Her ser du ett av sju norske genitrekk som kan ha avgjort alt

En av verdens fremst eksperter på straffesparkkonkurranser mener Norge gjorde alt etter læreboka mot Australia i går. Her forklarer han hvorfor.

Norge - Australia

GENITREKK: Her «henter» jublende norske lagvenninner Maren Mjelde etter at kapteinen har scoret på sitt straffespark. Det var på ingen måte tilfeldig.

Foto: Eric Gaillard / Reuters

Laster innhold, vennligst vent..

VM-dramaet mellom Norge og Australia ble ikke avgjort før nesten midnatt i går kveld etter en lang og til tider ekstremt innholdsrik åttedelsfinale.

Heldigvis for de med røde, hvite og blå sympatier ble det de norske jentene som kunne juble vilt i Nice etter å ha vunnet 4–1 i straffesparkkonkurransen. Etter ordinær tid sto det 1–1 i Sør-Frankrike.

De norske jentene hyllet trener Martin Sjögrens pep-talk før straffekonken etter dramaet.

– Før straffesparkkonkurransen tok han bare alt presset bort fra oss. Han sa at «det spiller ingen rolle hva dere gjør, jeg er superstolt av dere uansett». Og vipps, så var alt presset borte, sa Caroline Graham Hansen til NRK.

Suksessformelen

Den svenske treneren oppsummerer straffesuksessen slik:

– Når vi står der handler det om å få bort konsekvenstanken, tanker om å svikte laget, landet og sånt. Det var bare å få frem at vi står sammen som et lag. Det er veldig kjennetegnende for denne gruppen. Vi ville bare «pinpointe» de der tingene i en situasjon der det handler om å håndtere alt som er rundt.

En som fulgte spent med på TV-skjermen fra sofaen i går er Geir Jordet, professor i idrettspsykologi ved Norges idrettshøyskole.

Jordet underviser i idrettspsykologi, prestasjonspsykologi, coaching og fotball, og regnes som en av verdens fremste eksperter på straffesparkkonkurranser, et tema han har forsket mye på.

Geir Jordet, førsteamanuensis, NIH

STRAFFEEKSPERT: Professor ved NIH, Geir Jordet.

Foto: NRK

Han mener det norske laget gjorde omtrent alt riktig før og under straffekonken mot Australia.

– Jeg så på straffesparkkonkurransen igjen i dag tidlig, og det er veldig mye som er etter boka her. Jeg så et lag som tok føringen, hadde en plan og fulgte den. Da har du fantastiske individuelle prestasjoner, men også et system som vinner. Det er vakkert. Det er enkelt å snakke om straffer, men spillerne, trenerne og støtteapparatet tok teorien ut i praksis på eksemplarisk vis, sier Jordet og foreslår at vi tar de norske suksessmomentene kronologisk:

Sju viktige momenter

Historien: – Norge har vært i tre straffekonker tidligere. I EM i 1991 vant vi, i VM i 1999 tapte vi, men vi vant sist, mot Danmark i EM 2013. Da, som nå, reddet Ingrid Hjelmseth de to første straffene. Et lags mulighet til å vinne en straffesparkkonkurranse øker noe når det har vunnet straffekonker tidligere. Nå som vi har vunnet to på rad, øker vinnersannsynligheten neste gang litt til, sier Jordet.

Forberedelser: – Det norske laget har trent, øvd, forberedt seg og snakket om straffekonk i lang tid før i går. Der starter det. Man må adressere utfordringen og ikke gjemme seg. Norge har trent på straffer og blant annet simulert straffekonker ved hjelp av lyd. Det er etter boka, sier han.

Pep-talken: – Jeg vet ikke noe mer om Sjögrens pep-talk enn det som er skrevet i media, men det høres veldig riktig ut. I den situasjonen handler det om å få spillerne til å være trygge. Hvis det er mulig å ta ned presset, må man forsøke å gjøre det, og det høres det ut som om Sjögren klarte.

X00211

PEP-TALK: Hele landslaget samlet seg før den avgjørende straffesparkkonkurransen mot Australia.

Foto: JEAN-PAUL PELISSIER / Reuters

Å sette premissene: – Jeg registrerer at det var Norge som satte premissene før straffekonken startet. Da dommeren blåste for å kalle til seg kapteinene, måtte hun og Australias kaptein vente på Maren Mjelde, fordi hun ikke var ferdig med Norges pep-talk. Dermed lot vi Australias kaptein vente. Vi satte premissene.

– Vant psykologisk kamp

– Videre så tok det norske laget enda en liten pep-talk i midtsirkelen før straffekonken startet. Vi var aktive og fokuserte, og viste at vi hadde plan. Da dommeren skulle sette i gang det hele, stilte det australske laget seg på midtstreken, mens det norske stilte seg åtte-ni meter lenger fram, på midtsirkelen.

– Vi tok føringen. Australia valgte deretter å flytte seg fram, men da sendte dommeren begge lagene tilbake til midtstreken, noe det for så vidt ikke står noe om i regelverket, men som er det vanlige å gjøre. Uansett så hadde vi vunnet en psykologisk kamp. Vi satte premissene og de fulgte etter oss.

Flaks: – Vi hadde videre flaksen på vår side. Først ved å vinne myntkastet, slik at vi kunne ta det første sparket, noe som gir en statistisk fordel. Deretter ved at Sam Kerr bommet på Australias første straffe.

Kerr bommer

GROV BOM, HØYRE: Australias superstjerne Samantha Kerr satte ballen høyt over mål på sin straffe.

Foto: Jean-paul Pelissier / Reuters

Jubel: – De norske spillerne jublet og skapte en positiv følelse for eget lag hele veien. Det har vi forskning på at har en effekt. I tillegg var de fremme og «hentet» de spillerne som hadde tatt straffe da de var på vei tilbake til midtsirkelen, sier Jordet.

Akkurat det momentet la også Norges store stjerne, Caroline Graham Hansen vekt på etter seieren.

– Det er statisikk og teknikker som sier at laget som er mest «på» vinner. Vi prøvde bare å juble uansett hva som skjedde, sa hun til NRK.

Riktig fokus

Fokus: – Flere av de norske spillerne var fokuserte på noe og gikk inn i en prosess, sier Jordet.

– Graham Hansen lukket øynene før sitt spark. Da forstår man at det er en mental jobb som foregår. Ingrid Syrstad Engen tok et stort pust før tilløpet. Det vil jeg tro er innøvd. Da fokuserer du på oppgaven din, snarere enn å tenke på konsekvensene. Jeg tror ikke nødvendigvis de norske spillerne var roligere enn de australske, men de håndterte presset bedre.

Jordet tror de sju punktene over kan ha vært avgjørende for utfallet av straffekonken, men poengterer at det ikke alltid er så enkelt.

– Vi har en del forskning på alle disse momentene, men det viktig å huske på at du ikke trenger å vinne en straffesparkkonkurranse selv om du gjør alt riktig. Vi tror at det øker sannsynligheten noe, men det vil alltid være flakskomponenter i tillegg. Et lag kan gjøre alt riktig, men da har det kanskje en 60-40- eller 65-35-fordel istedenfor 50-50, sier han.

Hyller Australia-sjefen

Norge skal nå møte England eller Kamerun i VM-kvartfinalen i Le Havre klokken 21.00 førstkommende torsdag. Hvilket av lagene vi møter avgjøres i kveld, i en kamp som vises her og på NRK2.

Australia, med superstjernen Sam Kerr i spissen, må reise hjem fra VM. Geir Jordet mener lagets trener Ante Milicic gjorde alt rett da han, ifølge BBC, sa følgende om Kerrs straffemiss etter kampen i går.

Ante Milicic

FÅR ROS: Australias landslagssjef Ante Milicic.

Foto: Valery Hache / AFP

– Milicic ble sitert på noe av beste jeg har hørt etter kampen. Han sa generelt om straffekonk at «only big players can miss penalties, because small players don't take them».

– Hva tror du han mente med det?

– Han mener at når du tar ansvar og stiller opp for landet ditt, har du allerede gjort noe stort. Da har du mot og noe stort i deg. Kun store spillere kan bomme, for du er stor når du står der. Det er en fantastisk måte å reagere på et tap på. Sam Kerr var stor fordi hun tok støyten.

Siste nytt

  • Utslått på 400 meter i VM

    Henrik Christiansen startet svømme-VM med 400 meter fri natt til søndag, men det gikk ikke helt som ønsket i bassenget i Sør-Korea. Nordmannen ble bare nummer seks i det femte heatet, og med den 10. beste tiden tok han seg ikke til finalen. Tiden var 3.46,99.

    – Det var kjedelig. Jeg ville svømme mye fortere og det kjentes ikke bra. Under løpet kjente jeg at det ikke var noe superløp, og det er seks tideler over pers. De tidelene trengte jeg for finale. Det er veldig surt, sier han til SVT.

    Christiansen svømmer også 800m fri og 1500m fri i VM. Heller ikke Tomoe Hvas tok seg til finalen på 50 meter butterfly i natt.

    Henrik Christiansen
    Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
  • Ingebrigtsen VM-klar etter «pers»

    Henrik Ingebrigtsen satte personlig rekord på 5000 meter med 13:15.38 under et stevne i Heusden i Belgia lørdag. Han forbedret sin egen rekord fra 13:16.97.

    Tiden er over 13 sekunder bak lillebror Jakobs norske rekord, som ble satt i London lørdag.

    Henrik Ingebrigtsen
    Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
  • Norske medaljer i U20-EM

    Pål Haugen Lillefosse vant gull i stav i U20-EM i svenske Borås lørdag. Lillefosse var den eneste som gikk over 5.41 og vant dermed sitt andre EM-gull. 18-åringen vant også U18-EM i fjor. I tillegg kom Markus Rooth på tredjeplass i tikamp.

    Norgesmesterskapet i friidrett 2016.
    Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal