Her legger Weng gullgrunnlaget med hele familien på slep

– Bruker alle all sin energi på Heidi?

– Mye. Jeg må jo si det, sier Ole Morten Weng.

– Du er med frivillig, halvt spør og halvt konstaterer yngstedatteren Heidi.

– Ja, det er moro, da. Vi jobber, vi andre tre. Og Heidi jobber som langrennsløper. Full jobb. Sju dager i uka, året rundt.

Det er den siste lille pustepausen i dagens styrkeøkt. Økta startet to og en halv time tidligere med en ti minutter lang joggetur rundt hyttefeltet på Skeikampen.

– Jeg bestemmer tempoet, var beskjeden fra Heidi da familien la i vei på oppvarming, og ingen protesterte på det. Flokken holdt seg samlet.

• Les også: Weng om Bjørgen-rollen: – Nei, takk!

Midtpunktet

Bestefar Bjørn, som selv er gammel maratonløper, har kokt potetene. Nå står han i kjøkkenkroen og observerer. Storesøster Merete, som nylig deltok i EM i motbakkeløp, sitter og spiser koteletter.

Begge følger nøye med på «veslejentas» bevegelser.

Pappa Ole Morten – eller Ole, som Heidi kaller ham – er treningsassistent. Han passer på så ikke vektene deiser i flisgulvet om Heidi skulle miste grepet på den siste blytunge repetisjonen.

Gjennom hele økta har alle tre oppmuntret, diskutert – og kommet med velmente råd og korreksjoner av den tekniske utførelsen av øvelsene.

Heidi hiver innpå noen druer og tar en slurk energidrikk. Så biter hun tennene sammen og heies igjennom det som skal være de siste sekundene av arbeidsdagen.

– Du må ikke nøle! Bare kjør på, brøler Ole.

– Kom igjen! Kom igjen, skriker Merete.

– Skal vi ta den en gang til, eller, spør Heidi etterpå.

Og så blir det en ekstra serie.

Alltid en treningskamerat

Vi rykker noen timer tilbake. Heidi sitter i en blå hagestol utenfor hytta. Det er fjorten grader og utrygt for regn, ganske typisk for sommeren 2015. Heidi har på seg tøfler (i herrestørrelse) for å holde seg varm på beina.

– Jeg er oppvokst i en idrettsfamilie, er svaret på det åpenbare åpningsspørsmålet: «Hva betyr familien for deg»?

På dette tidspunktet har vi allerede hilst på alle som er på hytta (bestefar Bjørn tok ansvar og fikk dirigert NRK-bilen inn på riktig hyttetun) og fått en forklaring på hvorfor mamma May Bente ikke er der akkurat i øyeblikket.

Heidi fortsetter:

– Jeg er vant til at når jeg våkner, så spør mamma «hva skal vi trene i dag». Så jeg er vant til å ha med hele familien på tur stort sett hver eneste dag, i alle fall på sommeren. Hvis jeg går på rulleski, sykler gjerne de andre ved siden av meg. Hvis det er løping, er alle med. På styrke får jeg hjelp.

I terrenget rundt hytta har også Heidi en «hemmelig test» som bare hun og kjæresten Emil Iversen, som også er skiløper, kjenner til. Hun har akkurat perset på testen. Hva det innebærer er det åpenbart vanskelig å forklare i detalj, all den tid testen er hemmelig, men det må i alle fall bety at sommerformen er bra.

– Jeg har en treningskamerat uansett. Det er stort sett mamma, pappa og søstera mi. Men i går løp jeg med bestefar i en times tid, så jeg har en sprek familie, konstaterer hun.

– Er det noen inne i hytta som kan slå deg på noen økter?

– Jeg har jo sett opp til søstera mi, og hun har vært bedre enn meg til det plutselig en dag ble motsatt. Men ting jeg tror hun kan være ganske mye bedre enn meg på, er hurtighet. 40-60 meter, det tror jeg hun slår meg på. Med joggesko. På rulleski skal jeg ta henne.

Droppet skolen for å bli best

Heidi Weng er rett og slett oppvokst i en særdeles aktiv familie.

– For meg har det betydd mye at jeg er blitt dratt med ut på turer. Mor og far har vært veldig aktive selv og trener begge to, og da har det vært naturlig at jeg ble langrennsløper.

– Har de pushet deg?

– Nei, det har de ikke. Det er frivillig. Da jeg var liten ble jeg dratt med ut og det var konkurranse stort sett hele tiden med mot søskenbarn, og det syntes hele gjengen var stas. Nå er det vel jeg som drar med mor og far ut, så det er blitt omvendt.

Men om de ikke har pushet, har de altså lagt til rette. Derfor var de også positive da yngstedatteren innkalte til familieråd og fortalte at hun ville slutte på skolen etter ett år på videregående. Heidi fikk full støtte – og har aldri angret.

– Det var nå jeg kunne drive med idrett, ikke når man er 30-40-50, så jeg sa til mamma og pappa at jeg har lyst til å prøve å bli en av de beste. Hvis det ikke fungerer, så må jeg bare sette meg på skolebenken igjen og begynne på nytt. Og jeg har ikke satt meg der ennå, smiler hun.

For det har altså gått bra med skisatsinga. Veldig bra. Heidi Weng har individuell medalje fra både VM og OL. Og hun er fast førsteetappeløper på kanskje tidenes beste stafettlag. Det har gjort henne til verdensmester to ganger.

– Skriker at det ikke er lov

Familien er selvsagt med på renn også. Særlig mamma May Bente er ivrig. Eller «helt gæren», som Heidi beskriver det.

Mor og far Weng liker også å se på opptak av dattera. Men det må de gjøre når hovedpersonen ikke er hjemme.

– Jeg liker ikke å se meg selv. Og i hvert fall like hvis jeg blir intervjuet. Mamma og pappa liker å se i reprise, men da skriker jeg at det ikke er lov. De må vente til jeg ikke er hjemme, gliser Heidi.

Folk som følger litt med på langrenn, vil huske noen episoder. Som sa Heidi Weng «bøyde seg i hatten» for Sverige etter nederlaget i OL-stafetten i 2014. Som da hun etter vinterens Tour de Ski brøt sammen i gråt fordi hun fryktet at Marit Bjørgen skulle legge opp.

Og som da hun etter VM-stafetten i Falun, der Norge revansjerte OL-nederlaget, innrømmet at det var «sjukt irriterende» at ikke Ida Ingmarsdotter var på det svenske laget.

– Jeg hadde håpet hun skulle gå, så hun kunne gå oppi der og nesten ikke kommet framover. Det var det jeg håpet på, sa en oppglødd Weng til NRK.

Husker ikke «bøyer seg i hatten»

Uttalelsene har – sammen med de gode resultatene – gjort henne til en yndling. Folk blir sjarmert.

– Jeg vet jeg sier mye rart, men jeg vet aldri hva jeg har sagt. Jeg måtte se reprisen av det jeg sa i OL, for jeg husker ikke selv at jeg klarte å si noen uttrykk feil. Jeg kunne ikke skjønne at jeg sa det, men jeg hadde sagt, erkjenner hun selvironisk.

– Hva slags forhold har du til å bli intervjuet?

– Jeg vet ikke. Hvis man gjør det bra, blir jeg kanskje litt gira. Da blir det som det blir. Det må bare være sånn.

– Men du liker ikke å se det?

– Nei, er du gal!? Det er noen som kommer bort og sier at de synes det er bra. Da tenker jeg at «da er det vel det». Men jeg synes ikke det, jeg synes det er kjempeflaut, sier Heidi Weng.

Men litt må Heidi Weng ofre. Og at mamma og pappa liker å se gamle TV-repriser, er en liten pris å betale for all hjelp i hverdagen.