Fem EM-favoritter - fem store utfordringer

Frankrike: Vil det skadeskutte forsvaret holde tett?

Det virket lenge som om Frankrike kanskje ville slite litt i angrep. Nå er det forsvaret som bekymrer Didier Deschamps.

Suspensjonen av Karim Benzema har kostet Les Bleus sin beste spiss, men Olivier Giroud har tre mål på to treningskamper og seiler nå opp som en kapabel erstatter.

Med sylskarpe Antoine Griezmann på høyre, magiske Dimitri Payet (sannsynligvis) på venstre og lynkjappe driblere som Anthony Martial og Kingsley Coman i bakhånd, stiller vertene med tungt skyts. Glem heller ikke indreløperne Blaise Matuidi og Paul Pogba.

De fire treningskampene i 2016 har endt 3-2 (mot Nederland), 4-2 (Russland), 3-2 (Kamerun) og 3-0 (Skottland). Det sier litt om angrepet.

Men det sier også litt om forsvaret. Og nå har skader svekket leddet enda mer. Keeperen (Hugo Lloris) og backene (Bacary Sagna, Patrice Evra) er sikre kort, men sentralt har Deschamps mistet Raphäel Varane (skade), Jérémy Mathieu (skade) og Mamadou Sakho (positiv dopingtest), i tillegg til langtidsskadde Kurt Zouma og Aymeric Laporte.

Dermed blir Adil Rami sannsynligvis partneren til Laurent Koscielny, til tross for at han ikke en gang kom med på reservelisten til den første 23-mannstroppen i midten av mai.

I tillegg er førstevalget som midtbaneanker, Lassana Diarra, også skadet.

Den gode nyheten er at gruppen inneholder tannløse Albania og Romania. Så spørs det om Rami & Co holder koken når motstanden øker i utslagsrundene.

Tyskland: Hvem skal løse spiss-krisen?

Joachim Löw mangler backer og kan måtte klare seg uten klassestopperen Mats Hummels i åpningskampen mot Ukraina. Likevel handler den største avgjørelsen om spissplassen.

Tyskland har en formidabel midtbane, med Toni Kroos som regissør og Mesut Özil som boksåpner i banens siste tredjedel. Julian Draxler tar plassen til skadde Marco Reus på venstre, mens høyrekanten bekles av livsfarlige Thomas Müller.

Med slike stjerner skapte Die Mannschaft klart flest skudd og sjanser i kvalifiseringen. Likevel scoret de bare 24 mål på 10 kamper.

Det var fortsatt det tredje høyeste, bak Polen (33) og England (31). Men det burde vært mer.

– Det vi slet med i kvalifiseringen var effektivitet. Selv i de kampene vi tapte, skapte vi massevis av sjanser, sa Löw til UEFA.com for to uker siden.

På vei til Frankrike scoret Müller ni mål, men Löw ønsker ham på kanten. Troppens eneste skikkelige spiss er imidlertid 30-årige Mario Gómez, som scoret 26 ganger på 33 ligakamper denne sesongen, men som har spilt for Beşiktaş i Tyrkia.

Alternativet er playmakeren Mario Götze som dyptliggende spiss. Dette var løsningen i siste treningskamp mot Ungarn, som Tyskland vant 2-0 uten å overbevise.

Götze fremstår som favoritten til å starte. Om det vil funke, gjenstår å se.

Artikkelen fortsetter under bildet...

Spania: Hvordan skal de bryte ned dyptliggende lag?

Spania har egentlig det meste: En solid keeper (David de Gea), en etablert forsvarsfirer (Juanfran, Gerard Piqué, Sergio Ramos, Jordi Alba) og genierklærte midtbanespillere (Sergio Busquets, Andrés Iniesta, David Silva).

Dilemmaet var lenge spissrollen, men nå er 23-årige Álvaro Morata fastsatt som førstevalg.

Utfordringen handler heller om et bestemt scenario. Vicente del Bosque har beholdt den tålmodige og ballbesittende stilen, men dette gir rivalene tid til å organisere seg dypt i banen.

Mange parkerer rett og slett bussen. Og med suksess.

Solid forsvarsspill og kontringer var oppskriften da Slovakia slo Spania i kvalifiseringen. Et enda bedre eksempel kom tirsdag kveld, da La Roja tapte 1-0 hjemme mot Georgia i sin siste kamp før EM.

Det var en klassisk underdog-seier. Spania hadde 76 prosent ballbesittelse (ifølge avisen Marca), men klarte ikke å bryte ned en forsvarsmur bestående av 10 spillere like utenfor straffefeltet. Forsøkene på å tre seg gjennom midten manglet timing og presisjon.

Men det er slik Spania spiller. De hadde flest pasninger i kvalifiseringen, men den laveste andelen innlegg.

Håpet er at Georgia-sjokket var en glipp. Frykten er at EM-lag kan kopiere kampplanen med samme utfall. Gruppen inneholder forholdsvis tekniske lag – Tsjekkia, Kroatia, Tyrkia – men lignende situasjoner kan oppstå.

Utfordringen er ikke ny for Spania, men den fremstår som den viktigste.

Artikkelen fortsetter under bildet...

England: Er Rooney løsningen eller problemet?

England har tre strake seiere i vennskapskamper, men alt er ikke vel. Debatten handler om å finne en balanse med både Harry Kane, Jamie Vardy, Dele Alli og Wayne Rooney i førsteelleveren.

I generalprøven mot Portugal testet Roy Hodgson 4-1-2-1-2 med Rooney bak Kane og Vardy. Idéen var grei nok, men i praksis ble Kane og Vardy gjemt bort på kant, mens Alli lå for dypt.

England vant 1-0, men skapte lite mot et lag som hadde 10 spillere i 55 minutter.

Hva er løsningen? Kane er urokkelig på topp og Vardy er i knallform. Alli er landets mest målfarlige midtbanespiller; han må starte.

Må Rooney? Han har vært langt unna sitt beste for Manchester United, selv om han glimtet til i en dypere rolle mot slutten. Hodgson ble grillet om Rooneys rolle etter Portugal-kampen, men ga ingen skikkelig forklaring utenom å henvise til spillerens CV for England: 111 kamper, 52 mål.

Det argumentet handlet imidlertid mer om hva Rooney har gjort. Uten ham vil England fremheve sine beste kvaliteter, nemlig fart, dynamikk og mobilitet. Alli vil få sin ideelle rolle, mens Kane og Vardy kan jobbe i rommene sentralt.

Det virker bedre slik. Men forvent ikke at Hodgson sier seg enig.

Belgia: Vil Wilmots innfri de høye forventningene?

Belgia er gode nok til å bli mestre, men et par fallgruver kan skimtes allerede nå.

Styrken er en midtbane hvor Axel Witsel og Radja Nainggolan gjør grovarbeidet, mens Kevin De Bruyne styrer spillet mellom Eden Hazard og en annen ving, sannsynligvis stortalentet Yannick Ferreira Carrasco.

Spissplassen er mer usikker. Mulighetene er mange og gode – Romelu Lukaku, Divock Origi, Christian Benteke, Michy Batshuayi – men Wilmots har ingen soleklar preferanse.

Bakover har begge førstevalgene på stopperplass, Vincent Kompany og Nicolas Lombaerts, dratt hjem med skade. Det vil gi sjansen til Jason Denayer, som Wilmots har erklært «den nye Kompany», men som kun er 20 år.

Den andre erstatteren er skadeskutte Thomas Vermaelen, som knapt har spilt for Barcelona denne sesongen.

Belgias samspill har fortsatt til gode å sitte skikkelig under Wilmots. De tok ett poeng på to kamper mot Wales i kvaliken og trengte en sen utligning for å redde uavgjort mot Finland for 10 dager siden. Deretter vant de kun 3-2 hjemme mot Norge.

Minstekravet er semifinalen, men flyten blir viktig å finne. Om de snubler, vil det fort storme rundt Wilmots.