25-åringen gikk på sedvanlig vis lynraskt ut av hekkene da startskuddet gikk i Tokyo 5.20 tirsdag norsk tid, og selv om Rai Benjamin kom nærmere på slutten, holdt Warholm helt inn.
Superlativene haglet. Man kunne nesten ikke tro det var sant: 45.94.
– Jeg har et gen i kroppen som hater å tape, og det viste seg på slutten. Samtidig så går ikke dette uten at de fysiske forutsetningene er på plass, sier Warholm til NRK etter gulløpet.
Det er store forskjeller på 20-åringen som deltok i sitt første OL, imponerte alle med 48.65, men misset på finaleplass, og han som tok både gull og verdensrekord i Tokyo.
I dag kan seieren ha blitt sikret i siste hekkepassering. For Warholm gikk lett over fra 13 til 15 steg mellom hekkene, og tapte minimalt med tid. Benjamin hadde en annen taktikk.
– Han velger å lange ut og gå for 13 steg også mellom hekk ni og ti istedenfor å korte inn litt og øke frekvensen, forklarer Vebjørn Rodal i sin oppsummering av løpet.
– Da kommer han litt på etterskudd og må hoppe for mye over den siste hekken, amerikaneren. Han taper på det, altså, han taper for mye fart i den landinga. Karsten Warholm bevarer farten også over den siste hekken. Han viser igjen den enorme «stayeren», som gjør at han står så enormt godt også over den siste hekken og inn i mål, sier Rodal videre.
«Legendarisk» innstilling
Og det er bare én av detaljene Warholm har forbedret kraftig de siste årene.
– Jeg vil si at det har skjedd ganske mye på fem år. Vi snakker vel noen tusen hekkepasseringer senere. Samtidig føler jeg faktisk at jeg har tatt med meg mye av det vi så der også, fortalte Karsten Warholm før lekene startet.
Sammen med trener Leif Olav Alnes så han videoklippet av seg selv fra Rio-lekene før Tokyo-OL. Den gang hadde han bare vært hekkeløper i et knapt halvår. Målet var å springe sitt beste løp på distansen allerede i forsøket, og å være så aggressiv over hekkene som mulig. Det klarte han, selv om finalen glapp.
– Jeg liker innstillinga her, den er legendarisk. Men teknisk har det vært ganske stor utvikling på hekkepasseringa, mener Alnes.
Tre synlige endringer
Vukicevic ser flere konkrete endringer hos Warholm anno 2021:
- Warholm veiver mindre med armene ut til siden i hekkepasseringene nå.
- Han løper over hekkene nå, i stedet for å hoppe over dem. Det var mer luft mellom ham og hekkene i Rio enn det er nå.
- Han går mye mer rett frem i fartsretningen nå.
– Det så mer uerfarent ut i Rio, selv om han likevel var god. Du kan se at han konsentrerer seg mye mer over hekken enn det han gjør nå. Han løp aggressivt da også, men det kan ikke sammenlignes med det han gjør nå. Det er mye mer effektivisert, forklarer NRKs ekspert, som selv hadde norgesrekorden på 100 meter hekk.
Warholm er enig, og understreker at de har lett nøye for å finne ting som har kunnet optimalisere løpet.
– Det ser jo mye mer grasiøst ut, og det jeg føler kanskje er den store forskjellen, er at jeg kan gå på hekken uten å miste noe særlig fart. Da har man begynt å komme på et ganske høyt nivå, for de fleste har en tendens til å miste litt fart når de går over hekken. Men jeg tror at vi har pushet de marginene ganske godt, faktisk, forteller han.
Unngår å bremse
De har hele tiden bevisst jaget utvikling og funnet småting de kan forbedre. Slik flyttet de også barrierene, og Warholm tok verdensrekorden i sommer, før han forbedret den med hele 76 hundredeler i Tokyo.
– Han er bedre på alt, det er vel det enkle svaret. Det er litt sånn som Ola-billøp, at når du har kommet deg forbi hekk seks, sju, åtte, så er det vanskelig å ha noe å kjøre med, da fjerner du motoren. Da er det om å gjøre ikke å trykke på bremsen. Og det er jo det som er den store nøkkelen på dette, prøve å unngå å bremse inn på hekken og prøve å unngå å bremse etter hekken, forklarer Alnes.
– Hvordan, konkret, unngår man å bremse ned før hekken?
– Det er at du ikke setter beinet langt foran deg. Du kan skape høyde på to måter. Du kan trykke opp, som i høyde uten tilløp, eller så kan du gjøre som i stav og sette en stålstav i, da vil du også få retningsforandring og fartstap. Det siste du vil, er å få fartstap. Du ønsker å springe hekkene – ikke hoppe dem, svarer Alnes.
Mer tobent
Han og eleven har regnet seg frem til at de sikkert har tilbrakt totalt to år i ren tid sammen de siste fem årene. De har alltid jaktet løsninger fremfor å se etter problemer. Det har også vært fokus på at selv om de skal legge til nye kvaliteter, så må Warholm fortsette å forbedre de andre.
– Og det er vanskelig, for det går ofte på bekostning av hverandre, understreker Warholm.
– Det er ofte sånn at den ene gode treningen slår den andre gode treningen i hjel. Du blir bedre på det du fokuserer på, og så mister du noe av det du har. Det er de gode tingene du gjør, som gir resultater. Hvis du mister det du er god på, er du ferdig, slår Alnes fast.
Men Warholm har klart å forbedre seg, samtidig som han fortsatt er den samme fryktløse 20-åringen han var i Rio. Fortsatt er han ofte best når det gjelder, og han tør å dra til skikkelig. Og selv om han fortsatt satser på venstrebenet, kan han nå, som nevnt, lettere bytte om det blir nødvendig å gå flere enn 13 steg mellom hekkene – noe det ble i OL-finalen.
- Tryggere på rytmen.
– Jeg har faktisk blitt ganske mye mer tobent enn jeg var for fem år siden. Og jeg har absolutt den opsjonen i vokabularet mitt, skulle jeg til å si, men jeg bruker den selvfølgelig kun hvis jeg må, forteller Warholm.
Jaktet hundredeler med styrke
I fjor trøblet han med en liten skade, i tillegg satte pandemien flere ting på pause. Warholm brukte noe av tiden på overførbar og spesifikk styrketrening.
- Sterkere i beina.
– All styrken vi legger inn skal kun vises i prestasjon. Vi må unngå dødvekt, så vi har fininnstilt bedre enn noen gang. Det blir på feinschmecker-nivå, for vi jakter hundredeler, sier 25-åringen.
Hvor langt unna det den optimale versjonen av seg selv han er, synes han er umulig å si. Men han føler seg ikke ferdig.
– I 2017 trodde jeg at jeg hadde gjort alt. Det samme i 2018 og 2019. Vi finner alltid nye kriker og kroker der man kan lete frem et hundredel eller to. Man lærer seg selv å kjenne bedre, og lærer nye metoder. Det er blitt bra, en dag skal det sikkert snu – men nyter nå når jeg føler at jeg er i flytsonen, sier han.
Uansett hvordan det ender i OL, så skal han og Alnes fortsette å endevende verktøykassa for ting som kan skape utvikling.
– Det er alltid noe man kan gjøre bedre. Jeg tror ikke det perfekte løpet eksisterer, egentlig, sier treneren – før finalen.
Etter 45.94, er ikke eleven like sikker lenger.
– Jeg har sagt mange ganger at det perfekte løpet finnes ikke, men i dag er det nesten sånn at jeg tviler.