– Hvor er kunnskapen?
Slik lyder Henrik Kristoffersen brutale melding til den norske landslagssjefen som gjorde oppgavene vanskeligere for ham under et verdenscuprenn i mars.
– Løypa var jo ikke satt veldig fint for meg. Den var egentlig satt fint for Marco Odermatt, som har vært på pallen i utfor og vunnet super-G-renn, vunnet mange storslalåmrenn, sier han i den nye dokumentarserien «Outsideren Henrik» på Viaplay.
I alpint er det nemlig de ulike nasjonenes trenere som bestemmer portplasseringene, og i finaleomgangen i storslalåmrennet i Kranjska Gora var det Norges tur til å sette løypa.
Kristoffersen lå best an av de norske alpinistene, og det er en kjent sak at han trives best når det er teknisk krevende. Likevel valgte den norske treneren å sette en løype som kunne se ut til å favorisere utøverne som er bedre i fart enn teknikk.
Det skapte frustrasjon hos det norske alpinesset.
– Det er en norsk løypesetter, og så satte de så rett ned som de gjorde i andreomgangen der, sier en tydelig oppgitt Kristoffersen.
«Ikke si noe dumt»
Ugunstig løypesetting til tross, nordmannen gikk hen og vant rennet, og i dokumentarserien legger han ikke skjul på at seieren smakte godt av flere grunner:
– Da jeg så at det var satt sånn, så gikk det en jævel i meg. Det beste som finnes er å motbevise folk, sier Kristoffersen.
28-åringen er en del av det norske landslaget, men han har et helt eget opplegg, og han trenes derfor ikke av de norske landslagssjefene. I stedet har han pappa Lars Kristoffersen som lagleder for et eget team.
I dokumentarserien kommer det frem at faren var stresset for at sønnen skulle si hva han mente om landslagstrenerens løypesetting i intervjuet etter rennet.
– Ikke si noe dumt, var den klare beskjeden.
I kampens hete svarte han følgende til rettighetshaver Viaplay om løypa:
– Jeg hadde håpet på mer sving, men sånn er det. Hvis jeg kjører som jeg kjører nå, så viser jo det at det ikke spiller så stor rolle så lenge jeg kjører bra på ski, sa Kristoffersen den gangen.
– Kunnskapen er absolutt til stede
Det var tidligere alpintrener for landslaget Anders Husby som satte løypa i Kranjska Gora. Han påpeker at alle de norske imponerte stort i andre omgang, og det var bare grønne tall hos de norske utøverne.
Han trekker blant annet frem Rasmus Windingstad som hadde sjette beste tid i andre omgang.
– Vi var veldig happy med rennet, og det ble helt innertier med Henrik. Han hadde best omgangstid den dagen, og vi er veldig fornøyd med det, sier Husby til NRK.
Han svarer også på kunnskaps-kritikken fra Kristoffersen.
– Kunnskapen er absolutt til stede. Vi har et lag, og vi vet hva løperne våre er god på. Det har vi kunnskap om. Vi treffer veldig bra når Lucas Braathen havner ett hundredel bak Henrik i andre omgang, sier den tidligere landslagstreneren.
Slik så tidene til de norske ut i andre omgang i Kranjska Gora:
- Kristoffersen: 1:05.67: Best
- Lucas Braathen: 1:05.68: Nummer to
- Atle Lie McGrath: 1:05.77: Nummer fem
- Rasmus Windingstad: 1:06.02: Nummer seks
- Leif Kristian Nestvold-Haugen: Nummer tolv
Forstår frustrasjonen
Lars Elton Myhre, NRKs alpinekspert, påpeker at det er ganske vanlig at trenere setter løyper som er fordelaktige for sine utøvere. Han kan forstå at Kristoffersen ble oppgitt den gangen.
– Jeg kan absolutt forstå at han blir frustrert. Men det er mange hensyn trenerne må ta, blant annet hvor sporet er og se på traseen. Man kan ikke plassere portene hvor som helst. Så jeg forstår frustrasjonen hans, men jeg tror ikke det er gjort med en hensikt mot ham, sier Myhre.
Som Kristoffersen, påpeker også Myhre at løyper med lite svinger passer i utgangspunktet for konkurrenter som Odermatt.
Samtidig lar han seg imponere over hvor tilpasningsdyktig den norske alpinisten er.
– Når han er i form vinner han i alle forhold. Han er ekstrem på vanskelige forhold. Det er nesten sånn at jo vanskeligere det er, jo bedre er det for ham. Det er få som har den stabiliteten og teknikken som han har, sier Myhre.
For herrenes del er det en stund til neste storslalåmrenn i verdenscupen. Det er både slalåm og storslalåm i Val d’Isère 10. og 11. desember.
Slik endte storslalåmrennet 13. mars: