Ingebrigtsen kan bli nektet å fullføre: – Spent på hvordan jeg håndterer det

27-åringen er en av tre nordmenn som skal representere Norge i kontinentalcupen i Ostrava i helga. Da skal det avgjøres om Europa, Asia/Oseania, Afrika eller Amerika er verdens beste friidrettskontinent.

• Vi sender kontinentalcupen direkte på NRK1 kl. 14.25-16.45 lørdag og kl. 14.35-18.10 søndag.

Karsten Warholm skal løpe 400 meter hekk, på vanlig måte. Jakob Ingebrigtsen skal løpe 1500 meter, på vanlig måte.

Henrik Ingebrigtsen skal løpe 3000 meter – på en helt uvanlig måte.

For det første er det bare åtte løpere i feltet. Men det som virkelig er uvanlig, er at ikke alle får lov til å fullføre.

Må spurte fire ganger

Det er nemlig innlagt fire spurter. Den som kommer sist i hver spurt, blir tatt ut av løpet.

– Fordi det er spurter underveis kommer det nok til å være veldig mye løping i rykk og napp, der det blir bånn fyring på oppløpet, så helt rolig, så bånn fyring på oppløpet, og så helt rolig, beskriver Ingebrigtsen overfor NRK.

Førstemann ryker etter 1400 meter, altså med fire runder igjen. Deretter ryker én løper for hver runde, slik at det til slutt er fire løpere igjen på spurtrunden.

– Har du noen gang vært med på noe sånt?

– Nei, aldri, erkjenner Ingebrigtsen.

– Hva synes du om denne måten å løpe på?

– Det får vi se på. Jeg er veldig spent på hvordan jeg håndterer et sånt løp. Det blir noe helt nytt, men jeg gleder meg. Det blir nok ganske mye action, fastslår det norske Europa-håpet.

Utelukker norsk rekord

Henrik Ingebrigtsen har et uttalt mål om å slå Marius Bakkens norske rekord på 7.40,77. Han føler formen er god nok til at han kunne ha klart det i Ostrava. Likevel anser han det som helt usannsynlig at han klarer det denne gangen, selv om han skulle være blant de fire som får bokført en sluttid.

– Det blir et veldig taktisk løp, så det kommer nok ikke til å bli en stor tid i det hele tatt. Hvis det blir en tid under åtte blank, så blir jeg overrasket, sier Ingebrigtsen.

I stedet handler det om å «overleve» så lenge som mulig, for å sikre Europa flest mulig poeng. Vinneren får åtte poeng, andremann sju – og så videre ned til sistemann, som bare sanker ett poeng for sin verdensdel.

– Det er noen av de beste løperne i verden jeg skal springe mot, så det blir en ganske stor utfordring å kunne hevde seg der. Men jeg prøver å stille på startstreken så skjerpet som mulig og gjøre et bra løp, sier Henrik Ingebrigtsen.

NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal har aldri før sett et lignende løp på toppnivå. Han ser for seg to mulige scenarioer.

– Enten tar noen ansvar fra start, slik at det går fort i front. Da vil noen i et sånt felt være såpass svake at de naturlig skalles av på spurtpunktene som er satt. Et annet alternativ, som kanskje er det mest sannsynlige, er at det går mer forsiktig fra start og at det blir spurting på disse punktene. Da får vi enda større spenning knyttet til hvem som klarer å komme seg videre fra runde til runde, sier Rodal.

– Vanskelig å forutse

– Hva slags løpsutvikling håper du på?

– Underholdningsverdien er kanskje størst i sistnevnte, men jeg tror at det beste for Henrik Ingebrigtsen sin del kanskje er at det blir jevnt høy fart.

– Hvorfor?

– Fordi han ut fra skadeproblematikk og formutvikling kanskje ikke har det fartsgrunnlaget og taktskiftene som gjør ham til den løperen som nødvendigvis takler denne konkurranseformen best, sier Rodal, og utdyper:

– Hvis det blir et lureløp, så frykter jeg, hvis jeg skal være realistisk, at han er en av de løperne som taper en av spurtene. Kanskje ikke de to første, men deretter begynner han å leve farlig. Samtidig vet vi at Henrik er en mesterskapsløper, og han har klart seg bra i løp med litt lavere fart fra start tidligere også. Det er litt vanskelig å forutse, og det er vel det som er litt av meningen med denne konkurranseformen, at man skal skape en ny og annerledes spenning.

– Må håpe det blir rettferdig

Nyvinninger av denne typen er uvanlig i friidretten, der hele 12 av de nåværende mesterskapsøvelsene har vært på OL-programmet helt siden de første moderne lekene i Aten i 1896.

3000 meter flatt er for øvrig ikke blant øvelsene i OL, VM og EM, og Vebjørn Rodal er positiv til å teste ut 3000 meter utslagsløp i en konkurranse som kontinentalcupen.

– Det tenker jeg er helt greit. Det er helt på tampen av sesongen, for mange av løperne er dette det siste de gjør før de skal ut i gateløp og en terrengsesong. Jeg tror det er kjærkomment både for publikum og løpere at de ser noe nytt.

– Ser du for deg at dette kan bli en tilleggsøvelse i mesterskap, der det ikke er noen 3000 meter fra før?

– Det er vanskelig å si om det kan bli en tilleggsøvelse, eller om det kan bli så populært at det eventuelt kan erstatte tradisjonell 5000- og 10.000-meter. Men vi må prøve det ut, se hvordan det fungere og håpe at det blir rettferdig, fint og underholdende, sier Vebjørn Rodal.

Ingebrigtsen: – Kult

For Henrik Ingebrigtsen er det uansett ikke annet på gjøre enn å forholde seg til formatet som er valgt i løpet han er tatt ut til å løpe.

Han synes det er en ære å representere en hel verdensdel.

– Det er ganske vanskelig å kvalifisere seg til den konkurransen der, og det er andre gang på rad jeg er med. Det er kult, man får utdelt full Europa-drakt og greier, og er med i team Europa mot de andre verdensdelene, så jeg håper å kunne ta noen poeng for Europa, sier Ingebrigtsen.

3000-meteren går klokka 17.15 søndag. Rett før, klokka 16.48, løper Jakob Ingebrigtsen 1500-meter.

Karsten Warholm løper 400 meter hekk lørdag kl. 16.14.