Hjemmehåpet hadde medalje - tatt igjen ti meter før mål

Heming IL vant søndagens NM-stafett for kvinner suverent, men dramaet utspant seg rundt kampen om bronsen.

• Se resultatlisten nederst i saken

Inn på oppløpet lå NM-arrangørklubben Kvaløysletta på bronseplass, men like bak kom Lillehammer. Kvaløysletta hadde gått alene hele etappen og hadde bare meter igjen til en sensasjonell NM-medalje.

På forhånd var de ikke en gang regnet som en medaljekandidat.

– Det er det mest brutale jeg har vært med på i hele mitt liv, sier Kvaløyslettas ankerkvinne, Marit Katarina Robertsen, om det som skjedde på de siste meterne.

Hun gikk det armer og bein klarte ut på oppløpet, men var pinnestiv og bak kom Lillehammers spurtkanon Barbro Kvåle i full fart.

Med bare ti meter igjen passerte så Kvåle hjemmehåpet.

– Da ropte jeg faktisk «nei» høyt, sier Robertsen og legger til et tappert smil.

– Jeg skrek

I målområdet sto lagvenninnene og hoppet.

– Jeg bare skrek og gjorde alt mulig rart, sier Berthe Svenkerud som gikk andre etappe.

– Jeg visste det var langt opp til medalje, men stafett er stafett og jeg kjenner ikke alle som går så jeg bare gikk og i dag holdt det akkurat. Det var veldig gøy, sier hun som ble helten for Lillehammer, Barbro Kvåle.

Lillehammer var på forhånd en klar medaljekandidat, men smurte seg bort på første etappen og havnet langt bak.

Ser man på Kvåles NM-historikk var det på en måte rettferdig at det gikk som det gikk søndag.

– Jeg har nå gått fire NM-stafetter for Lillehammer og fra før har jeg tre fjerdeplasser, sier hun til NRK.

Gåsehud

Underveis i den spennende stafetten gjorde hjemmepublikumet hva de kunne for å hjelpe Kvaløysletta. Det holdt altså nesten.

– Jeg hadde gåsehud da jeg gikk ut av stadion. På toppen begynte jeg å tenke på medalje, det var kanskje derfor jeg var litt skuffet da jeg kom i mål.

– Men jeg hadde ingen sjanse til å svare da hun (Kvåle) kom. Alt av krefter var borte og jeg er bare glad hun kom alene i hvert fall, sier Robertsen.

Uansett: Fjerdeplassen er en svært god prestasjon av hjemmehåpene som ingen på forhånd hadde trodd skulle kjempe om medalje.

– Det at vi blir nummer fire med startnummer 21 er en kjempeseier. Vi har ikke gått stafett før. Jeg er kjempestolt, sier Silje Theodorsen som gikk en sterk første etappe og vekslet som nummer tre bare elleve sekunder bak lederen.

Et godt resultat til tross, ankerkvinne Robertsen glemmer ikke stafetten med det første.

– Åh, herregud! Det var så vondt, jeg kommer til å ha mareritt om det der, sier hun om de skjebnesvangre siste meterne.

Varden tok sølvet.