– Vi burde gjøre det igjen, absolutt. Tenk det, ingen ble fraktet bort i ambulanse. Hvis du ser på grunnene til at kvinner først ble satt til å gå tremil er det ganske fornærmende, sier Jessie Diggins til NRK etter kvinnenes første femmil i Holmenkollen.
Den ferske verdensmesteren på 15 kilometer ble nummer tre på søndagens renn og håper det blir flere gjensyn med den ferske øvelsen. Foreløpig er det kun en prøveordning.
– At vi endelig fikk gå 50 kilometer ... Dette er budskapet vi må sende til unge kvinner: Du er i stand til å gjøre det, du kan klare det, du kan jobbe hardt og gå en femmil også. Du kan gjøre det samme som herrene kan, sier Diggins.
For det har ikke vært en selvfølge at det skulle bli like distanser i verdenscupen. Da forslaget ble lansert, var hele 88 prosent av de aktive kvinnene imot forslaget.
Weng om femmila: – 20 kilometer med «dassing»
Svenskene Frida Karlsson og Ebba Andersson har vært positive til femmil, mens Therese Johaug har vært en tydelig motstander. Diggins skulle ønske at dominerende utøvere som nettopp Johaug og Marit Bjørgen fikk muligheten til å prøve det selv.
– Det knuser hjertet mitt litt at de ikke fikk sjansen, for de fortjente det også. Derfor er det viktig at vi kjemper for de sånn at den neste generasjonen også får gå og har ordentlig likestilling i sporten.
HISTORISK PALL: Astrid Øyre Slind (fra venstre), Ragnhild Haga og Jessie Diggins feirer at de kom på pallen i historiens første verdenscupfemmil for kvinnene.
Foto: Lise Åserud / NTBPå den andre enden av skalaen finner man Heidi Weng. Allerede før start sa hun at dette kunne bli hennes første og siste femmil. Konfrontert med utspillene til Diggins, svarer hun dette i pressesonen etter rennet:
– Jeg er stikk motsatt. Jeg ser ikke på det som noen fornærmelse. Jeg tenker at gutter er fysisk sterkere enn jenter. Det sier seg selv, sier Weng.
– Du ser jo på gutta. Det er 20 kilometer med «dassing», også øker de tempoet. Da tenker jeg: «hva er vitsen?»
«Hva er poenget?»
Weng sier hun ikke er veldig sliten etter rennet, kanskje mest fordi hun aldri gikk seg skikkelig stiv. Profilen slapp feltet etter et par runder og gikk mye for seg selv. Hun mener likestilling i skisporet handler om lengden på konkurransetid, ikke distansen.
– Vi klarer å gå det, det er ikke det som er poenget. Når du ser gutta luregår i sånn 70 prosent av de gangene de går, så luregår de i 20 kilometer, og går alt de kan i tre. Det er vel noen få unntak de har gått fra start. Da tenker jeg bare sånn: «Hva er poenget?» Da kunne de like godt bare gått tre mil og gått alt de kunne fra start liksom. Men det er jo min mening.
Hun vil heller tilbake til slik det var før med femkilometere. Det mener hun er artigere. Og hun tror det ville bidratt til at flere enn 32 stykker stilte til start:
– Du ser jo og at det er mange som ikke går. Det er jo fordi det er femmil. Og da stiller ikke folk til start. Da tenker jeg at man må gjøre noe med det.
