Var redd for Iversen: – Det var litt grining

– Det første jeg tenkte da han kom inn, var «veldig bra». Og så tror jeg det er en fordel at jeg kjenner ham, fordi jeg vet det er en person du ikke tar alle kamper med.

Kathrine Rolsted Harsem sitter foran en laftavegg på Teveltunet. Vi befinner oss helt øst i trøndelagskommunen Meråker, bare noen kilometer fra svenskegrensa.

Allerede på sin andre samling som sjef for det norske kvinnelandslaget i langrenn har Ole Morten Iversen samlet sine nye elever i hjembygda.

Harsem har hatt kortest reisevei av alle. Hun bor også i Meråker. I motsetning til de fleste av lagvenninnene har hun også hatt den nye sjefen som trener tidligere, på regionlaget Team Trøndelag.

Hun vet hva de har fått.

– Var redd for ham

– Han er bestemt, autoritær og veldig dyktig, spesielt faglig, og han er en person du ikke diskuterer alt med. Man må bare innse at man er uenig, og sånn er det bare. Han står på sitt, sier hun.

Harsem utdyper:

– Han er veldig flink til å møte hver enkelt utøver på de forskjellige meningene vi har, men erfaringen min tilsier at noen ting må jeg bare leve med at vi ikke er enige om.

– Var det harde kamper?

– Ja, det var faktisk det. Det var litt grining. Jeg var redd for ham i starten. Men han er bare god, og jeg er som sagt veldig positiv.

– Kan du nevne et eksempel?

– Det kan være ting som skjer på trening, at man er uenig. Jeg liker for eksempel å vite hva jeg skal gjøre og hvorfor jeg skal gjøre det. Jeg synes av og til han har innspill på trening som jeg ikke føler jeg blir bedre på ski av, og da har jeg spurt hvorfor. Men jeg har utviklet hodet mitt ganske mye med ham som trener og er veldig glad for at han har kommet inn på laget.

– Tror du andre her har godt av det?

– Ja, veldig.

– Betyr det at det ikke har vært sånn før?

– Vi har nok styrt mer enn det vi gjør nå, og jeg tror det er bra å ha en autoritær trenerrolle, sier Harsem.

Iversen: – Er nok veldig tydelig

Hun har ikke snakket altfor mye med lagvenninnene om sine erfaringer.

– Det er viktig at hver enkelt blir kjent med ham på en ny måte. Og jeg merker at han tør å si fra litt mer til meg og Heidi (Weng), som kjenner ham, enn resten. Enn så lenge, smiler Harsem.

– Jeg håper ikke jeg blir opplevd som veldig autoritær, sier Ole Morten Iversen når han blir konfrontert med Harsems beskrivelse.

– Men jeg er nok veldig tydelig på hvordan jeg helst vil at vi skal ha det, erkjenner han.

Kanskje er han litt annerledes som landslagstrener enn som regionlagstrener. Iversen understreker at han har stor respekt for de norske landslagskvinnene, som har dominert internasjonalt kvinnelangrenn i mange år.

– Det er med ærefrykt jeg går inn i et samarbeid med Therese Johaug, sier han.

Det nye ordet

Derfor har han brukt de to første samlingene, den på Sognefjellet og den i Meråker, på å bli kjent med løperne. Han har heller ikke gått inn med detaljstyring av treningsplanene til hver enkelt.

– I løpet av halvannen måned føler jeg at jeg har fått en veldig god forutsetning for å starte et godt samarbeid med alle, men jeg kan ikke gå til Tiril (Udnes Weng) eller Therese og si «hør her, nå skal du gjøre sånn». Det er mer at jeg har blitt litt trygg på dem, og de på meg, at vi kan starte dialog og samarbeid, forklarer han.

De konkrete grepene han har tatt til nå, har i hovedsak skjedd på lagnivå, altså på samlingene. Et (i treningssammenheng) helt nytt ord har funnet veien inn i løpernes bevissthet.

– Han fan av å ha nye elementer – eller krydder, som han kaller det – inn i treningsøktene, sier Ingvild Flugstad Østberg.

– Fortsatt samme treningsfilosofi, men litt ekstra krydder her og der, sier Ragnhild Haga.

– Mye krydder. Det sa jeg til de andre, når han begynner å nevne krydder, er det bare å brette opp ermene, smiler Kathrine Rolsted Harsem.

Krydder

– Som jentene sikkert har skjønt, det blir en del mer krydder enn det de er vant til fra før, sier Iversen.

– Hva legger du i det?

– Det er å bryte opp monoton, langvarig trening med noe som er har mer fart og eksplosivitet i, for å få litt variasjon. Det er det jeg bruker å kalle krydder.

– Og det er de ikke vant til?

– Nei, jeg tror litt for lite. Noe av det som kanskje har vært et minus for mange, er at det kanskje har blitt litt monotont, lite variasjon. Det er jo ikke snakke om mange timer, men noen sekunder litt oftere med noe som går litt fort. Jeg tror det er gunstig muskulært, og så vil jeg tro det over tid påvirker evnen til å bevege seg fort, sier landslagstreneren, som kom til Norge fra tilsvarende jobb i Sverige.

– Stina Nilsson har mye krydder i treningen sin, avslører han om den regjerende OL-mesteren i sprint.

– Får du tilbakemeldingen fra utøverne?

– Det meste liker de, men det har vært litt mye, tror jeg. Det er litt bevisst også. Jeg ønsker å gi noen eksempler på hvordan vi kan krydre treningen, sier Iversen.

– Godt av å bli utfordra

– Det er klart at det er noe krydder man er mer fan av enn annet, men det kan være noen andre som liker det man selv synes er unødvendig. Men man har veldig godt av å bli utfordra, og så må man ta med det man har mest tro på hjem etter samling og velge litt, sier Ragnhild Haga.

– Hva er det mest unødvendige krydderet så langt?

– Jeg er veldig fan av hurtighet, men vi har hatt litt sånn diagonalstaking. Mulig jeg har godt av det også, men det er kanskje ikke det jeg vil prioritere mest, sier hun.

Diagonalstaking vil si å gå med samlede ski, som i staking, mens man bruker stavene som i diagonalgang. En teknikk som aldri blir brukt i skirenn.

Nettopp diagonalstaking er at av krydderne som fikk Kathrine Rolsted Harsem til å reagere i den første perioden med Iversen som trener.

– Jeg syntes det var vanskelig å gjennomføre fordi jeg ikke helt så poenget med det. Men når du får det til, er det kanskje noe av den beste styrketreningen vi gjør, og veldig spesifikt, faktisk. Problemet var at for noen år siden var jeg ikke sterk nok til å stå imot, så jeg knakk sammen i ryggen og fikk vondt. Det er en helt annen ting nå, sier Harsem.

Fastlåst i et system

Uavhengig av hvor godt krydderet har falt i smak, er førsteinntrykket Ole Morten Iversen har gjort på løperne positivt.

– Vi har nok vært litt låst av det systemet vi har vært i, det har vært den samme skolen, nå kommer det inn en litt annen måte å tenke på. Selv om det er likt, er det veldig ulikt, sier Maiken Caspersen Falla, som har fått ny energi.

– Når man får inn nye trenere, er det litt som en aha-opplevelser. Det ikke mer som skal til før man føler at det er noe nytt som skjer, kroppen får en annen påvirkning, og motivasjon og treningsiver blir boosta, fastslår hun.

For Ole Morten Iversen handler resten av sommeren og høsten om å gi utøverne aha-opplevelsene som gjør at de tar det lille ekstra steget fram mot VM i Seefeld til vinteren.

– Jeg er trygg på at det de har gjort så langt er mer enn bra nok. Så får vi finne ting å jobbe med etter hvert, når vi er blitt såpass godt kjent og trygge på hverandre at det går an å vente at vi kan ha en bra dialog og et godt samarbeid, sier han.