– Det skal gjøres en granskning av styresettet i fotball, og om hva vi kan gjøre for å fremme rollen til supporterne, kunngjorde Johnson torsdag.
Med det viste han at utspillet hans tidligere denne uken ikke bare var tomme trusler. Da sa han at de, om nødvendig, ville gå lovens vei for å hindre at utbryterligaen ble en realitet.
Utspillet karakteriseres av NRKs Europa-korrespondent Simen Ekern som «et veldig tydelig politisk signal». Et signal som trolig gjorde inntrykk selv på mektige klubbeiere. For bare timer etter trusselen om å endre lovverket, varslet de engelske storklubbene at de ville trekke seg ut fra superliga-selskapet.
Kalte superligaen et «kartell»
Samtidig som Johnson angrep både superligaen og milliardærene som eier klubbene, stilte han spørsmålet hvordan det kan være riktig med en situasjon der «du lager et slags kartell» som hindrer klubber fra å konkurrere mot hverandre.
Engasjementet for saken deles åpenbart av flere britiske politikere. For Johnson og de konservative virker å ha god politisk støtte for å gjøre endringer med loven i hånden.
Liberaldemokratene rakk å ta til orde for en midlertidig regjeringsledet løsning, mens Labour har annonsert at de vil støtte Johnson og en eventuell lov, ifølge The Guardian.
– Hvis regjeringen bestemmer seg for å gjøre noe med det, vil vi støtte dem, sier Labour-leder Keir Starmer, og la til at det ikke vil bli noen blokkering i parlamentet om det er nødvendig med handling.
Statsministeren kunne fortelle at det nå er tidligere idrettsminister, Tracy Crouch, som har ansvaret for å gjennomføre undersøkelsene av styresettet.
Så er det store spørsmålet hva som blir resultatet av dette.
Brukte Tyskland som eksempel
Noe arbeid for å hindre noen lignende det som har skjedd er allerede påbegynt. Avisen The Times skriver torsdag at Premier League er i gang med å endre reglene slik at ingen klubber i ligaen kan bli med i en europeisk utbryterliga igjen.
Den britiske supporterorganisasjonen FSA (Football Supporters Association) er helt på linje med statsminister Johnson og de store partiene. De har varslet at det vil være uakseptabelt å beholde eierskapsformen slik vi kjenner den i dag.
FSA krever mer innflytelse fra supporterne og forsikrer at de vil jobbe hardt for å få gjennomslag.
– Vi vil samarbeide med alle parter når det gjelder å sikre fotballens fremtid, og regjeringens gjennomgang må vedta tiltak som hindrer at denne situasjonen utvikler seg igjen, skriver organisasjonen i en pressemelding.
FSA viser blant annet til «50+1»-modellen som finnes i Tyskland. Av de stemmeberettigede i en tysk klubb, skal femti prosent, pluss én stemme, være medlemmene.
– Kan aldri få flertall
Journalist Asbjørn Slettemark følger tysk fotball tett og driver blant annet podkasten «Dritte Halbzeit» som ene og alene handler om tysk fotball.
– De kan ha investorer, men de kan aldri få et flertall på årsmøte og den typen viktige avgjørelser.
Denne måten å organisere klubbene på gjør at supportere og medlemmer har mye makt, men enkelte klubber har også funnet måter å omgå regelen på. Leipzig har for eksempel forbeholdt seg retten til å avslå søknader om medlemskap, og derfor har klubben kun få, håndplukkede medlemmer.
Men medlemsmakten i Tyskland har blant annet vist seg ved at billettprisene er holdt lave, og kommersiell aktivitet blir regulert.
– Et veldig tydelig eksempel på det er mandagskampene i Tyskland. Fra og med den neste TV-avtalen så er mandagskampen i tysk fotball fjernet etter tung aktivisme fra medlemmer og fans, sier Slettemark.
– Tror du at det er realistisk at noe sånt kan skje i England?
– Nei, jeg tror ikke det. Men at en kan se mot mer medlemsstyrte klubber og et mer transparent medlemsdemokrati, der sesongkortholdere og medlemmer av klubber faktisk har innflytelse. Det tror jeg virkelig er veien å gå, sier Slettemark.
– Mest populistiske Johnson kan uttale
Mads Andenæs er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han er klar på at en lovendring i prinsippet kan gå enkelt gjennom parlamentet med bred støtte, men han tviler først og fremst på den faktiske motivasjonen.
– Dette er det mest populistiske Johnson kan uttale, sier Andenæs, som påpeker at superligaen har vakt enormt engasjement i Storbritannia.
De politiske reaksjonene var muligens noe «grunnleggerne» av superligaen ikke var helt forberedt på.
Eller at reaksjonene kunne bli til handling.
Tviler på lovendring
Men jusprofessoren tror i likhet med Slettemark at den tyske eierskapsvarianten aldri blir en realitet i England.
– Næringsminister Kwasi Kwarteng har vært tydelig på at det er viktig med utenlandske investeringer i fotballen, og han er generelt positiv til dette. Jeg tror dette er mer populisme enn noe annet, sier Andenæs.
Han påpeker at selv om fotballen kanskje ikke er like avhengig av investeringer som andre næringer, skjer investeringer i et investorklima. Hvis andre investorer ser at noe så viktig er utsatt, kan stemmer i det konservative partiet holde igjen, tror Andenæs.
Jusprofessoren trekker også frem at det er mange forskjellige selskapsstrukturer i klubbene, noe som vil gjøre det krevende å lage en felles regulering.
Men Andenæs utelukker heller ikke at politikerne finner en løsning.
– Her er det mange spørsmål i tillegg til det politiske. Regjeringen er i en vanskelig situasjon, hvor de må tiltrekke seg utenlandsk kapital. Da kan man neppe tillate seg å gjøre slik inngrep, sier Andenæs.