Har gjort seg selv umulig å vrake

Da han ble ansatt var Ole Gunnar Solskjær en risikabel løsning for Manchester United, hovedsakelig fordi han aldri før hadde trent en internasjonal storklubb.

Nå er faren med Solskjær hva som skjer om United ikke gir ham jobben.

Sportslig sett kan man fortsatt argumentere at United bør vurdere en annen trener, men slikt har nok lite å si når tilliten til Solskjær er blitt så stor. Fotball er ikke politikk, hvor de som bestemmer trenger støtte og stemmer.

Men det veier svært tungt når både fans, presse og spillerne forventer – ja, nærmest krever – at Solskjær blir. I teorien har United fortsatt en avgjørelse å ta.

I praksis har Solskjær allerede tatt den for dem.

– Vi elsker Ole

Vurder bare alle meningene og minnene United vil se bort fra, all godfølelsen de vil fjerne, om de sier nei til Solskjær nå. Å velge noen andre vil være et sjokk, en kalddusj.

Ikke bare for fansen, men også for Uniteds spillere.

– Vi elsker Ole og vi elsker jobben han har gjort, sier venstrebacken Luke Shaw, som legger til at det virker «sikkert» at Solskjær får jobben.

– Hva mer må han gjøre? Jeg tror det har blitt bestemt ... Han ønsker å bli, og spillerne ønsker at han blir, sier stjernespissen Romelu Lukaku.

Også Uniteds spillerlegender sier at Solskjær vil bli. Den tidligere forsvareren Rio Ferdinand sa denne uken at Solskjær «må» få jobben. Høyrebacken og kapteinen Gary Neville anser det som et tidsspørsmål; i et intervju med Solskjær onsdag kveld tok Neville det for gitt.

Det samme gjør de engelske storavisene The Times og The Daily Mail, som skriver at United allerede har gitt jobben til Solskjær, og at det vil annonseres snart.

Selv om de skulle være i tvil, har United nå nesten ikke noe valg. Solskjær har gjort seg selv umulig å vrake.

Usikkert kort

Finnes det argumenter for at United bør vrake Solskjær? Kanskje ikke mange, når man husker at han har vunnet 14 av 17 kamper, ført United til kvartfinalen i mesterligaen og tatt flere poeng enn noe annet lag i ligaen siden han ble ansatt i desember.

Likevel kan man anse Solskjær som et risikabelt valg rent sportslig sett. Han har kun trent laget i tre måneder, og selv om resultatene har vært sterke, er det en kort periode å basere avgjørelsen på.

United har vært heldige i nøkkelkamper. De burde ha tapt borte mot Tottenham, og fikk maks uttelling på sjansene i den mirakuløse triumfen borte mot Paris Saint-Germain onsdag kveld.

Avanserte statistiske modeller sier at United har scoret flere og sluppet inn færre mål enn sjansekvaliteten for og imot tilsier. Altså er sjansene gode for at Uniteds resultater vil forverres over tid om prestasjonene ikke blir bedre.

Og la oss ikke glemme at alternativet til Solskjær, Tottenhams trener Mauricio Pochettino, har en glitrende CV. Pochettino vil nesten være en garanti for langsiktig vekst og suksess, mens Solskjær er et mer usikkert kort.

Så ja, man kan si at avgjørelsen ikke er noen selvfølge. Men prøv å si det til spillerne og fansen nå.

Fergie smiler

For så god er stemningen rundt klubben blitt at motargumenter nærmest skylles bort. Ingen vil høre om sjansekvalitet når fotballen er så underholdende, når fansen synger så høyt; når Solskjær ler, spillerne briljerer og Sir Alex Ferguson smiler på tribunen.

Fallhøyden er blitt enorm for United om de skulle velge noen andre. De vil risikere at Solskjærs etterfølger ikke leverer. Hvorfor ikke beholde det som fungerer?

Og ikke minst: De vil spolere en eventyrfortelling som nettopp har kommet i gang.

For det at en klubbhelt returnerer som trener med slik suksess, er en romantisk fortelling fansen elsker. Undervurder ikke hvor mye dette betyr for Uniteds styre.

De fleste klubber bryr seg ikke så mye om hvem som er treneren, så lenge de vinner troféer. United vil ha mer enn dette, fordi de anser seg selv som et underholdningsprodukt. De ønsker å selge seg selv til en global fanbase som får pengene til å strømme inn.

United skal ikke bare vinne; de skal også være den klubben som er morsomst å følge.

Disneyland

Denne målsettingen er en viktig del av regimet til Ed Woodward, klubbens daglige leder, som til syvende og sist vil bestemme om Solskjær får jobben.

Woodward har lite sportslig kompetanse, men han er rå på markedsføre United. Siden han tok rollen i 2013, har United blitt fotballklubben som tjener mest i verden.

Er man kynisk, kan man si at dette innfrir hovedkravet til Glazer-familien, de amerikanske forretningsfolkene som eier klubben, og som tar penger ut av United hvert år.

Uansett kan man konstatere at kommersielle inntekter er enormt viktig for United.

Inntektene kommer fra fansen. Og hvordan lokker man til seg fans? Med suksess, selvfølgelig. Men også med drama, fortellinger, legender og minneverdige kvelder.

Woodward vet dette. Da han prøvde å hente den tyske treneren Jürgen Klopp i 2014, beskrev han United som «en voksen versjon av Disneyland» hvor underholdningen var stor og drømmer ble til realitet.

United var ikke det da. Men under Solskjær har de blitt det.

Tre legender

Nettopp derfor teller det at Solskjær er en klubblegende som har vendt tilbake som trener. Derfor teller det at både nåværende og tidligere spillere er på hans side.

Derfor teller det at Ferguson har gitt Solskjær råd, og stadig kan sees med et smil rundt munnen på tribunen.

Og derfor teller det at det kom ut et bilde etter triumfen i Paris hvor Solskjær, Ferguson og den legendariske franske angriperen Eric Cantona står siden om siden med store smil og knyttede never.

Bildet var et perfekt symbol på lenken mellom Uniteds gylne fortid (Ferguson) og nåtiden (Solskjær). Tre legender fansen elsker, samlet i triumf på en kveld som ingen i United vil glemme med det første.

Det blir ikke lett for Woodward å ignorere slikt. Solskjær har blitt eventyret han har leitet etter, og akkurat nå virker det utenkelig at Woodward skal avslutte fortellingen allerede i sommer.

Spesielt når så mange i United ønsker å lese videre.