– Det går egentlig bra. Det har ikke vært mange avbrekk siden jeg reise hjem herfra rundt 10. mars, sier Emil Iversen (29) til NRK.
Han sitter i lobbyen på Holmenkollen Park hotell, som i realiteten har vært stengt siden Iversen reiste hjem fra tredjeplassen i Kollen-femmila, men som holder åpent for at langrennslandslaget skal få forberedt seg til sesong.
For etter et drøyt halvår med mye usikkerhet, tyder nå alt på at det blir en tilnærmet normal langrennssesong. Det internasjonale Skiforbundet (FIS) har bestemt seg for å gjennomføre vinteren etter plan A.
Det samme har Emil Iversen. Men hans plan A er veldig annerledes enn den han hadde for et år siden. Da var nemlig det store målet å vinne verdenscupen sammenlagt.
Sett i ettertid, erkjenner Iversen at det målet gjorde at han ble altfor ivrig.
– Burde vært flinkere
– Jeg har tenkt mye på det. Det var noen ekstremt gode renn, og så ble det noen ekstremt dårligere perioder, og så var jeg tilbake. Det var topp, bunn, topp, sier Iversen mens han tegner en kurve i lufta.
Det startet så bra med andreplass sammenlagt i minitouren i Ruka og tredjeplass i tremila på Lillehammer. Sammenlagtseieren i verdenscupen var inne rekkevidde, og Iversen dunket på med to renn i Davos. Det angrer han på.
– En åttendeplass i skøyting er bra for min egen del, men i det store og hele var det ikke så viktig for sammendraget. Og når jeg ble syk, så er det en viktig lærdom at jeg ikke hadde trengt å gå to renn der, sier han.
Sykdommen ødela Tour de Ski, og dermed i realiteten også sjansene i sammenlagtcupen. Likevel ble Iversen utålmodig da han skulle tilbake.
– Jeg burde vært flinkere etter at jeg fikk den sykdommen og tatt det rolig tre dager lenger enn jeg gjorde, for det var det som bikket, og gjorde at jeg ikke klarte å komme meg på flere uker, fastslår han.
– Lettere å skulke unna
– Jeg kommer aldri til å innrømme at det var en tabbe av Emil å ha som mål å vinne verdenscupen, av den enkle grunn at jeg tror han har den fysiske kapasiteten til å kunne ha vært med og kjempe om det, sier likevel Eirik Myhr Nossum.
Landslagstreneren er imidlertid helt enig i at Iversen hadde det for travelt med å komme seg tilbake etter sykdommen, og tar sin del av skylda for det.
Sammen har de nå lagt Iversens nye plan A:
– I forrige VM hadde jeg to gull, begge i stafett, og nå føler jeg tiden er klar for å si at jeg har ambisjoner om en individuell medalje. Og da kan jeg ikke bite over for mye, sier Iversen.
– Du gapte litt for høyt for å vinne verdenscupen?
– Det var det jeg tenkte på i fjor, og da hadde jeg ikke noe valg, heller. Så da prøvde jeg, gikk ut høyt og lå bra an. Men i år er det litt annerledes, og da er det kanskje lettere å skulke unna noen helger når du sikter deg inn på VM.
– Betyr det at verdenscupen sammenlagt ikke er et mål i år?
– Det er ikke et mål i år, nei. Ikke i det hele tatt.
– Får se om jeg holder ut
Derfor har Emil Iversen allerede bestemt seg for å droppe verdenscuphelgene i Davos og Dresden. Det gjør han også for å unngå å bli lei livet i «koronabobla», med karantener og tester.
– Det er jo av og til kjedelig å være langrennsløper, og det blir nok ikke noe mer spennende å være langrennsløper den sesongen her, med karantene dag inn og dag ut. Vi får se om jeg holder ut å være så mye alene. Plutselig trenger jeg frihelg for å gå ut og spise en middag, sier han.
Eirik Myhr Nossum er ikke bekymret for at koronalivet skal vippe Iversen ut av fatning. Men å prioritere trening foran konkurranse, mener han er smart.
– Som jeg kjenner Emil, responderer han godt på trening, det å få roet litt ned og trent en del. Det er viktig med tanke på Tour de Ski, og det er en investering i det som kommer etter Tour de Ski med noen viktige uttaksrenn i januar og VM, sier han.
– En av de beste potetene
Går alt etter planen, blir Iversen en mann landslagstreneren får god bruk for i Oberstdorf.
– Emil er en av de beste potetene jeg har med tanke på VM, han kan strengt tatt være aktuell for det meste, bekrefter landslagstrener.
Da passer det godt at Emil Iversen har ambisjoner for det meste.
– Jeg går ikke for bronse. Jeg går for å vinne de rennene jeg går i VM, unntatt sprinten, som Johannes sikkert kan vinne i blinde. Men jeg vil være fornøyd med medalje, mest sannsynlig, sier 29-åringen offensivt.