Har bedt skiskytterne stoppe med endringer: – De er redde for å spørre meg

Om bare halvannen uke sesongåpner skiskytterne på Sjusjøen. Da får Johannes Thingnes Bø det første svaret på om jobben han har lagt ned i sommer har betalt seg.

– Han er faktisk tilbake med sitt to år gamle gevær, eller måten å skyte på. Han ser allerede mye bedre ut, i hvert fall mye roligere foran geværet, avslører trener Siegfried Mazet.

– Jeg er tilbake til litt likt «setup» som jeg hadde i 2018/19-sesongen. Det er fordi jeg har prøvd og feilet litt de siste par årene. Jeg vet ikke om det er en drømmesituasjon nå heller, men det fungerer mer enn godt nok, bekrefter skiskytteren.

Treffprosenten hans på liggende skyting falt markant forrige sesong, fra 89 til 82. Og like før VM overrasket han stort da han skiftet ut geværskjeftet, også kalt stokken, men han fikk ikke helt den ønskede effekten. I hvert fall ikke den perfekte følelsen.

– Det er så hårfine marginer at man river seg litt i håret når man driver på. Det er vanskelig å treffe spot on og spesielt når du har jobbet masse med det, erkjenner Thingnes Bø.

Uenig med treneren

I løpet av karrieren har 28-åringen ofte gjort endringer på våpenet. Nå tror Mazet han endelig har funnet et kompromiss som passer ham både på stående og liggende, og han håper det forblir sånn.

– Han har aldri har gitt seg selv nok tid i den samme posisjonen. Han har gitt deler av skylda på geværet, men jeg har sagt han må ta litt av skylda selv også. Fordi han må jobbe lenger i posisjon for å bli bedre og beholde følelsen. Endrer man hver andre uke, så har man ikke nok god erfaring med den samme følelsen, mener franskmannen.

– Der må jeg være helt uenig med Siegfried, for det er jo jeg som står bak våpenet og som kjenner det best. Jeg vet hva jeg har kjent før, og den følelsen har jeg ikke klart å oppdrive den siste tiden og det er derfor jeg har byttet, svarer Thingnes Bø.

– Tror de er redde

Justeringer på våpen og stilling er en diskusjon Mazet ofte har med flere av utøverne.

– Men jeg tror de er redde for å spørre meg, eller de tør ikke fortelle meg hva de har gjort med våpenet, sier Mazet og flirer.

Det bekreftes av utøverne.

– Det stemmer. Det er veldig ofte jeg har gjort endringer uten å ta det opp med trenerne først. Det er fordi man ønsker å teste det litt ut. Funker det ikke, går man tilbake til det gamle, og da slipper man å diskutere og bruke energi på noe som ikke ble noe av, sier Thingnes Bø.

– Jeg har jo vært litt redd innimellom. De små tingene jeg gjør nå, er å flytte en ting en millimeter her og der, og hvis jeg tror jeg har gjort noe rart, så sier han at det ikke har noe å si når det gir en bedre følelse, forteller Sturla Holm Lægreid.

– Det krever litt mot

For også forrige sesongs store komet er glad i å finpusse på våpenet sitt. I mai endret han hele stokken, og forteller at han føler seg trygg på den.

– Min jobb er å si når de må stoppe. Det er bra at de ønsker å forsøke ting og utvikle seg, men vi er ikke ingeniører for geværer. Det er mer spørsmålet hvordan man håndterer det når man står på siste skyting i OL. Da spør man ikke geværet hva man skal gjøre, det handler om hva man har gjort på trening, fastslår skytetreneren.

Men det er uansett fristende å gjøre endringer etter et dårlig løp.

– Veldig. Det skal jeg innrømme, for man tenker at det er noe galt med børsa og ikke en selv. Da krever det litt mot for bare å stå i det og skjerpe seg, sier Lægreid.

– Hvis jeg blir fornøyd nå, så lover jeg meg selv å aldri skru eller kutte en eneste flis på den børsa i fremtiden. Når jeg finner posisjonen jeg vi ha nå, så blir den der til jeg legger opp, lover Thingnes Bø.