Da Jürgen Klopp først kom til Anfield for tre og et halvt år siden, sa han at han ønsket å «gjøre tvilere om til troende». Han sa at klubben var for pessimistisk, nervøs og tvilende.
Etter kvelder som dette må man kunne sies å ha lykkes rimelig bra.
Seiere som den mot Barcelona tirsdag kveld kan ikke forklares gjennom stort annet enn vilje og tro. Liverpool manglet to stjerner, møtte verdens beste spiller og lå under 3–0 fra første runde.
Da kampen var over, hadde Liverpool vunnet 4–3. Messi hadde scoret null mål, Divock Origi hadde to. Det er imponerende nok at Klopp har bygget et så knallbra lag.
Men det er enda sterkere når laget ligger nede for telling, som her – og så reiser seg.
Salahs melding
Hadde dette vært en boksekamp, kunne den ha blitt avsluttet etter den første semifinalen på Camp Nou. Der hadde Liverpool stilt med et sterkere lag enn her, og tapt 3–0.
I kveld manglet de Mohamed Salah og Roberto Firmino.
Barça stilte med sitt beste mannskap.
Så gedigen virket oppgaven, at selv Klopp pratet om hvordan Liverpool kunne komme til å tape. Ikke at de kom til å gjøre det, men at om det skjedde, skulle de ikke angre på noe.
– Hvis vi klarer det, fantastisk. Hvis ikke, skal vi feile på en nydelig måte, sa Klopp.
Det er slike meldinger som gir laget en mentalitet hvor positiviteten hersker, hvor alt kan gå, hvor hver eneste dråpe av fysisk og mental energi skvises ut. På tribunen hadde fansen troen. Salah, som var ute med en hjernerystelse, dukket opp i en t-skjorte som sa «Ikke gi opp».
Det var en melding hele klubben hørte på. På banen kjempet spillerne som helter, inspirert av en energi fra tribunen som løftet dem flere hakk over det nivået de strengt tatt burde ligge på.
Og da får man kamper hvor Jordan Henderson og James Milner nedsabler Spanias beste midtbane. Utrolig nok.
Klopps oppskrift
De tekniske ferdighetene var tross alt på Barças side her, noe Messi minnet om nok av ganger. Som alltid var noen av vendingene og kombinasjonene til å måpe av. Det er en grunn til at Barça leder La Liga med ni poeng.
Derfor kompenserte Klopp med trøkk og energi: høyt press, direkte spill, intens duellering. Det pleier å fungere på Anfield, hvor Liverpool er ubeseiret siden september.
Men at det skulle gi 4–0 mot et slikt lag, hadde de færreste trodd.
De færreste nøytrale, i alle fall.
Katastrofe for Messi
Fantes det noen tegn til at dette skulle skje? Kanskje kan man si at Liverpool har et enormt toppnivå. De har tross alt tatt 94 poeng i Premier League.
Dessuten er ikke dette den sterkeste Barça-utgaven vi har sett de siste 10 årene.
Faktisk gikk de på en lignende smell i kvartfinalen i fjor, da de tapt 3–0 borte mot Roma og røk ut.
At noe slikt nå har skjedd igjen, er en katastrofe av dimensjoner som vil snakkes om i dager, uker, måneder og år. Den vil spesielt ramme Messi, mannen som har jaktet dette troféet mest av alle, og som tok en mikrofon på Camp Nou før sesongen for å si til fansen at mesterligaen var sesongens store mål.
Messi kunne selv hjulpet Barça til finalen her, hadde han scoret på en av sine sjanser. I stedet er det Liverpool som er i sin andre mesterligafinale på to år, og sin tredje finale i Europa på fire år.
Det er nesten ikke til å tro hva de har fått til. Men bare nesten.