– Jeg ringte og ringte og ringte. Jeg ringte hele Chile rundt for å finne noen som visste hvordan man går på ski, forteller Cesar Baena til NRK.no.
Det var under OL i Torino for syv år siden. Baena så en chilensk skiskytter i aksjon og bestemte seg med det samme. Han skulle selv begynne med denne merkelige idretten, som han aldri hadde sett før.
Fikk hjelp av hæren
Cesar Baena forteller at han fikk hjelp av den chilenske hæren for å lære å gå langrenn.
Foto: Yasmin Sunde Hoel / NRKDen første utfordringen ble å finne noen som kunne lære ham å gå på ski. I hjemlandet fantes det ikke en eneste skiløper, men han visste jo nå at noen drev med sånt i Chile.
Til slutt fikk han napp – hos den chilenske hæren. De ga ham tilbud om lynkurs i langrenn. Baena tenkte at det var kanskje like greit å slippe å lære skyting i tillegg.
I dag går han første distanse i det som blir hans tredje ski-VM. Han deltok også i Oslo-VM for to år siden og i Liberec to år før det.
Blant VMs ukjente
I dagens 10.-kilometer kvalifisering føyer nok Baenas navn seg inn i rekken av løpere du ikke har hørt om før.
Her får utøvere fra nasjoner som Togo, Peru og Venezuela sjansen til å sikre seg en av de siste plassene i lørdagens 15.-kilometer. Baena håper han skal klare det for første gang.
– Jeg hadde så vidt hørt om at noen gikk bortover på ski før den dagen i Torino. Jeg hadde lenge hatt en drøm om å få delta i OL, og skjønte at dette kunne bli min mulighet, siden konkurransen ikke ville være så stor hjemme, sier han og smiler.
Flyttet for å leve fritt
Hjemme i Venezuela finnes det ikke snø, kvalifiserte langrennstrenere eller et skilandslag. Ingen av vennene hans skjønner særlig av idretten han har startet med.
Baena bestemte seg for å flytte. Ikke bare for å finne snø, men også for å leve helt fritt. I Venezuela blir mennesker med hans legning som regel utstøtt.
Han endte til slutt i Sverige. Der fikk han både skitrener og livet han drømte om.
– Jeg elsker Venezuela på mange måter, men jeg elsker også Skandinavia. Her lever jeg som jeg vil. Jeg studerer, trener hardt og har det godt, sier han.
Lite pengestøtte
Baena legger alltid Venezuelas flagg på sengen. Det minner ham om drømmen han har om å delta i OL. Hotellrommet deler han med en løper fra Peru, som lar ham bo der gratis under VM.
Foto: Yasmin Sunde Hoel / NRKMens Petter Northug og Marit Bjørgen er i Val di Fiemme med sine enorme støtteapparat og sponsoravtaler, er hverdagen ganske annerledes for Baena.
Han har ikke penger til å betale hotell, men får bo på rommet til en skiløper fra Peru, enn så lenge. Den samme kameraten låner også bort smøreren sin, så Baena slipper å gjøre det selv før konkurranse.
Han har dessuten avtale med en finsk sponsor som skaffer ham det mest nødvendige av utstyr.
Flybilletten til VM har idretten i hjemlandet sponset, men der stanser også støtten derfra.
– Det er vanskelig, det med pengene. Jeg fikk olympiastipend fra Venezuela frem til i fjor, men de kuttet det i år. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor, for jeg er mye bedre nå enn jeg var da jeg fikk det, sier han.
Følger drømmen
I Sverige lever han fortsatt på det som er igjen av idrettsstipendet. Han får gratis lunsj på skolen og noen ganger middag. Han bor og trener billig, men økonomien gir få rom for utskeielser.
Tanken om å skaffe en jobb har han avfeid. Det blir for mye ved siden av studier, trening og språkkurs. Hele intervjuet foregår på svensk, som han i løpet av to år har lært seg å snakke flytende.
– Jeg må følge drømmen min. Det er å få gå OL for Venezuela. Jeg er så nær, og kan ikke gi meg nå, forklarer Baena.
Presser grensene
For fire år siden var han milevis unna å kvalifisere seg til OL. Der får han ikke være med på nasjonal kvote, slik han får i VM. Under verdensmesterskapet i Holmenkollen gikk han så sakte at han ble tatt igjen av de andre med en hel runde. Da gikk han like greit ut av løypa og heiet de frem fra sidelinjen.
(Artikkelen fortsetter under videovinduet.)
Cesar Baena ble tatt igjen med en runde under VM i Holmenkollen. Det stopper ikke drømmen om å delta i OL.
Nå mener han målet om OL er innenfor rekkevidde, og at han har god sjanse til å sanke poengpotten som trengs for å få være med. Han har forbedret tidene sine betydelig på bare ett år.
– Jeg er nok en person som må pushe noen grenser. Jeg liker å gå litt mot strømmen, og å ha store drømmer. Den første drømmen min var å bli astronaut, men jeg gjorde ingenting for å oppfylle den. Da OL ble en litt mindre drøm, måtte jeg bare gjøre alt for å klare det.
– Hva gjør du når du har oppfylt den drømmen? Eller om du aldri når den?
– Da skal jeg hjelpe barn til å være i aktivitet. En drøm er å lære barn i Venezuela hvordan man går på ski. Det er vel en passelig stor drøm, det også.
