– Jeg hadde vært ferdig. Knekt!

Å ha en kjæreste som var erkerivalen til hennes egne lagkamerater, kunne ha ført til et tidlig karrierepunktum for Liv Grete Skjelbreid Poirée. Så møtte hun Britt Tajet-Foxell.

Liv Grete og Raphael Poiree

Liv Grete og Raphaël Poirée hadde dannet eget lag og blitt foreldre til lille Emma da de gjorde rent bord i Oberhof-VM i 2004.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Den tidligere skiskytterdronningen er en av de norske toppidrettsutøverne i historien som har jobbet mest systematisk med mental trening fra ung alder.

I boka «Norske vinnerskaller» – som er skrevet av tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl i samarbeid med psykologene Anne Marte Pensgaard og Arne Jørstad Riise – avslører Liv Grete Skjelbreid Poirée at karrieren trolig hadde vært over på et langt tidligere tidspunkt om hun ikke hadde fått hjelp av idrettspsykologen Britt Tajet-Foxell i forkant av Salt Lake City-OL i 2002.

– Det var en guds lykke at jeg møtte henne, sier Liv Grete i boka.

Det var ikke bare den mentale delen av skiskytterkonkurransene hun trengte hjelp til å mestre. En like stor utfordring var å finne ut hvordan hun skulle forholde seg til egne lagkamerater, samtidig som hun hadde en kjæreste som var de mannlige landslagskollegaenes erkerival.

Tappet energi

Utad så Liv Grete Skjelbreid og Raphaël Poirée ut som drømmeparet. Foran norske TV-skjermer begynte folk å synes det var helt greit at Raphaël Poirée vant, i hvert fall så lenge han ikke vant mer enn de norske.

Men for Liv Grete var det en vanskelig situasjon. Hun var redd for å være på feil sted til feil tid – og ikke minst for at kjæresten skulle være det.

– Jeg skjønte ikke selv hvor mye energi denne situasjonen trakk ut av meg, før Britt viste meg det. Jeg var kun fokusert på Raphaël som kjæreste og skiskytter, og samtidig på å gjøre de norske gutta til lags. Ikke på meg selv og mine egne behov midt oppe i dette, sier hun i boka.

Liv Grete og Raphael Poiree

Liv Grete og Raphaël vant begge gull i Holmenkollen i 2000, og framsto som et drømmepar. Men sannheten var at Liv Grete slet med å skille rollene som kjæreste og lagkamerat.

Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Hørte litt her og litt der

Overfor NRK.no utdyper hun:

– Å komme drassende med en konkurrent på den måten inn i idretten og skulle ha en plass ... Man føler seg alltid på feil plass. Det er ikke nødvendigvis noe galt med de andre. Det var mer min samvittighet. Jeg følte kanskje ikke at alt var som det burde være, og det tok utrolig mye energi.

– Var det fordi du fanget opp signaler i miljøet som tydet på at dette var dårlig likt, eller var det noe du følte på sjøl?

– Jeg tror kanskje mest jeg følte på det selv, men i perioder hører du kanskje litt her og litt der, og så setter du det sammen. Men for min del gikk det mer på fokuset på meg selv – at jeg gikk og følte på det selv. Jeg hadde et ønske om ikke å være på feil plass, sier Liv Grete.

Det var altså her Britt Tajet-Foxell kom inn i bildet.

– Hadde vært ferdig

– Det var en ganske delikat situasjon for meg som menneske, og uten den støtten jeg fikk fra blant andre Britt Tajet-Foxell, hadde jeg vært ferdig som utøver. Jeg hadde ikke taklet den rollen uten hennes støtte, jeg hadde vært ferdig, knekt, sier Liv Grete i boka.

Til NRK sier hun:

– Jeg var ganske dårlig på å sortere tankene mine. Jeg gikk med masse dårlig samvittighet og det var mye som forstyrret tankene mine og tok energi vekk fra mine prestasjoner. Britt så hvem jeg var som privatperson og hvem jeg var som utøver. Å sette det sammen, og bygge stein på stein, det var det som gjorde mest inntrykk.

Liv Grete og Raphaël ble for øvrig separert i sommer etter 13 års ekteskap, men er fortsatt naboer og gode venner.

I «Norske Vinnerskaller», der 30 av tidenes beste norske idrettsutøvere er dybdeintervjuer, kommer det fram at mange har dratt nytte av samarbeid med nettopp Tajet-Foxell. Prestasjonspsykologen, som holder seg langt unna media, er ansatt ved The Royal Ballet i London. Samtidig jobber hun med norske toppidrettsutøvere igjennom Olympiatoppen.

– Avgjørende for mange

Marit Bjørgen har gitt Tajet-Foxell en stor del av æren for at hun klarte å komme tilbake som verdens beste langrennsløper etter noen svært tunge sesonger.
Bjørge Stensbøl mener hun for mange norske utøvere har vært den aller viktigste støttespilleren.

– For mange utøvere tror jeg hun rett og slett har vært helt avgjørende. Hun har jo vært inne hos veldig mange. Spesielt har hun hjulpet mange som har vært syke eller skadet, poengterer Stensbøl overfor NRK.no.

Både Stensbøl og Skjelbred Poirée er av den oppfatning at det generelt jobbes for dårlig, og for lite systematisk, med mental trening i norsk idrett. Men de ser framgang.

Noe medfødt, noe lært

– Det er mer åpenhet om det. Det er mer ok å ha en mental trener. Det er ikke lenger noe du går til fordi du har problemer med nervene dine. For meg er mental trening kjempeavgjørende, det er ofte forskjellen mellom første- og andreplass, sier Skjelbreid Poirée.

Samtidig er det mange av de 30 intervjuobjektene som har jobbet lite systematisk med det mentale, og i hvert fall uten kyndig veiledning av en fagperson.

– Det ser ut som noen er født med disse ferdighetene, mens andre har trent lenge og systematisk, poengterer Bjørge Stensbøl.

«Norske Vinnerskaller» lanseres mandag.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Kvalifisering til eliteserien: Stabæk - Jerv
V-cup alpint: super-G kvinner