Narve (22) løp seg til OL etter klar beskjed fra Gjert: – Sånn kan du ikke leve

– Han synes det er litt for kjekt å løpe, trening er litt for kjekt. Jeg prøver å plukke av ham gleden i treningen, slik at det blir litt mer fokus på resultat, og ikke så fryktelig mye på treningen, sier Gjert Ingebrigtsen i NRK-podkasten «I det lange løp».

Han snakker om Narve Gilje Nordås, en av de to løperne i Team Ingebrigtsen som ikke heter Ingebrigtsen. Og treneren er tydeligvis i ferd med å lykkes.

Tirsdag kveld løp 22-åringen en 5000-meter i Luzern på 13.16,67, som var ny personlig rekord. Kravet for å være automatisk kvalifisert til OL i Tokyo er 13.13,50, men Nordås er kvalifisert via verdensrankingen.

Sportssjef Erlend Slokvik i friidrettsforbundet bekrefter overfor NRK at 22-åringen dermed er klar for sitt første OL, selv om det er Olympiatoppen som formelt sett må gjøre uttaket.

– Jeg har noe i et OL å gjøre, og hvis alt klaffer, så kan jeg ta meg til finalen også. Det blir den vanskeligste oppgaven til nå i karrieren, men jeg reiser til OL for å prestere, ikke for å lære, det vil jeg bare si, sier Nordås til NRK etter tirsdagens løp.

– Reagerte voldsomt

At Narve Gilje Nordås noen gang skulle få oppleve å reise til et OL, var imidlertid langt fra noen selvfølge da han for første gang fikk trene med Team Ingebrigtsen.

Han husker godt septemberdagen i 2014 da han tok turen fra Voll på Jæren inn til Sandnes for å løpe sammen med europamester Henrik Ingebrigtsen og hans brødre.

– Det er klart du blir litt starstruck da, forteller han i samtale med Jann Post i NRK-podkasten «I det lange løp».

Noe av det første han la merke til, handlet om sko.

– Det husker jeg at jeg reagerte voldsomt på, minnes han.

Selv møtte han opp i et utslitt par med hull i. De var brukt i et par år, hadde løpt flere tusen kilometer og hadde ingen demping igjen.

Brødrene Ingebrigtsen gjorde det «litt» annerledes.

– De kunne bytte sko flere ganger underveis i økta. Så det var det første jeg reagerte på. Allerede de første sekundene tenkte jeg at det der er sikkert ikke så dumt, å ha noen lettere sko når du skal springe fortere, påpeker han.

– Hundre prosent talentløs

Selve treningsøkta bød også på et kultursjokk.

– Den lengste intervalløkta jeg noen gang hadde hatt før jeg kom der, det tror jeg var 6 x 1000. Og det første jeg gjorde da jeg kom der, var 12 x 1000 og 25 x 400. Det var tungt i begynnelsen og jeg gikk selvsagt på en treningssmell, sier Nordås i podkasten.

• Du kan høre «I det lange løp»-episoden med Narve Gilje Nordås her!

Men jærbuen hadde samlet sine kilometer da han via en felles bekjent ble invitert til å trene med stjernene. Allerede da han var seks-sju år begynte Nordås å løpe sammen med faren. Først 3-4 km to ganger i uka. Etter hvert 6-7 km fire ganger i uka.

Ifølge seg selv var han det stikk motsatte av et talent. Faktisk omtaler han seg som «hundre prosent talentløs».

– Det er ingen finmotorikk eller grovmotorikk. Og når jeg ser tilbake på videoene fra da jeg sprang for fem-seks år siden, ligner det ikke grisen. Det er klart du bruker litt mer tid på å forme en utøver hvis det er null talent, sier han.

Satte seg i trøbbel

Det han raskt lærte av å få trene med brødrene Ingebrigtsen, bortsett fra at det lønner seg å variere fottøy, var det ikke nødvendigvis er smart å løpe så hardt som mulig på hver eneste økt. Altså intensitetsstyring, som det kalles.

Han lærte også at det lønner seg å trene mye, to ganger hver dag. Men først og fremst at framgang krever kontinuitet i treningsarbeidet.

– Treningen er veldig enkel, men samtidig må du være tålmodig. Det er ikke noe som kommer over natta. Det går kanskje ett år. Kanskje to år. Det må kanskje gå opp i fem-seks-sju år før du virkelig begynner å merke den store framgangen. Det er en filosofi som bygger stein for stein, forteller Nordås.

Etter første møte med Gjert Ingebrigtsen og hans sønner, tok det altså seks og et halvt år å bli god nok for OL. I løpet av de årene har Nordås også innsett at framgang ikke bare kommer på grunn av det som gjøres på trening.

I en periode gjorde Nordås adskillig mer utenfor trening enn trener Gjert, mildt sagt, anså som gunstig.

– De hadde nok et veldig godt poeng, det var nok en grunn til at trenerforholdet til Gjert skled litt ut gjennom våren 2018, da jeg satt skadet på et hotellrom i Flagstaff. Det var en situasjon jeg i aller høyeste grad hadde satt meg i selv, sier Nordås.

– Gikk til helsike

Han hadde gjort treninga.

– Men jeg hadde jo neglisjert alt som skjer utenom treninga, erkjenner han.

– Jeg var ikke villig til å si opp de to jobbene jeg hadde. Jeg jobbet den perioden som avløser på gård. Da var det opp halv sju på morgenen, tre timer i fjøset, ut på første terskeløkt i 10-tida, restituere litt, i fjøset igjen klokka fire, ut på neste terskeløkt i 19-tida. Da er det bare et tidsspørsmål før du er skadet, overtrent eller syk, konstatere Nordås.

– I tillegg jobbet jeg på Löplabbet som skoselger, og tråkket rundt på betonggolvet der. Det er klart at ingen av de delene er optimale med tanke på å restituere mellom øktene og bli så god som du vil, erkjenne han.

Gjert Ingebrigtsen avslører at det var han som skaffet Nordås jobben som skoselger. Forutsetningen var at Nordås skulle slutte som avløser. I stedet fortsatte han i to jobber.

– Da fikk han klar beskjed av meg om at sånn kan du ikke leve. Det ballet på seg i den grad at det gikk til helsike, men jeg tror han lærte fryktelig mye av det, sier treneren.

Etter hvert bestemte han seg for å bli idrettsutøver på heltid, selv om han i hvert fall på papiret også er student. I 2019 trente han stort sett alene.

At Nordås igjen kom inn i Team Ingebrigtsen-varmen i fjor vår, skyldtes rett og slett at koronapandemien tvang brødrene Ingebrigtsen til å droppe utenlandssamlinger og i stedet trene mer hjemme i Sandnes. Da fikk han også for første gang se hvordan de trener i konkurransesesongen.

Pølsemila ikke bra nok

Riktig nok ble det igjen diskusjoner med Gjert Ingebrigtsen, da han utover sensommeren og høsten igjen begynte å sende sine sønner ut i verden på trening og konkurranse. Nordås ville nemlig ikke reise.

I stedet gjorde han solide løp hjemme i Norge. 12. august løp han en engelsk mil for første gang i karrieren, og leverte like godt årsbeste i verden med 3.56,62. Har forbedret også sine personlige rekorder på 1500, 3000 og 5000 meter med henholdsvis 10, 45 og 35 sekunder.

Da han i mars ble nummer fem på 3000 meter i innendørs-EM i Polen, var det et tydelig tegn på at OL i Tokyo kunne være et realistisk mål – som det etter hvert hadde blitt.

For heller ikke høye målsettinger har preget Nordås gjennom karrieren.

– Jeg har aldri sprunget for å bli veldig god eller nå et OL-nivå. Det er det som er den største forskjellen på meg og brødrene Ingebrigtsen. De sier selv at de hater trening. De hater løping. Og de sier at det er det samme hvilken idrett de hadde satset på, det er utfordringen og det å bli best som trigger dem, påpeker han.

Nordås løper fordi han liker det. Men for å få være med i Team Ingebrigtsen, må man ha mål.

– Jeg har alltid blitt pushet på at jeg ikke setter høye nok mål. Du kan ikke gå rundt og sose og snakke om å vinne pølsemila, et halvt kilo pølse. Det er liksom ikke godt nok i denne gruppa, konstaterer han.

Gjert: – Fikk ham heldigvis ut av det regimet

Å klare OL-kravet er imidlertid godt nok. Og trener Gjert Ingebrigtsen er imponert over grepene Nordås nå har gjort.

– Narve er flink på å fordele tiden sin på en god måte, men akkurat den avløserjobben og jobb på Löplabbet parallelt med løpingen, det funket ikke. Jeg fikk ham heldigvis ut av det regimet der, sa Ingebrigtsen til NRK etter et løp på Bislett tidligere i sesongen.

På spørsmål om hvor stor potensial han mener Nordås har, svarer han først at «å spå et menneskes potensial, det går ikke an». Så gjør han likevel det som ikke går an.

– At han har et potensial til å løpe 13 blank, det tror jeg.

På det tidspunktet hadde ingen av hans egne sønner gjort det, men Jakob Ingebrigtsen sprengte som kjent den barrieren da han satte ny europarekord på 5000 meter med 12.48,45 i Firenze.

– Potensialet er veldig, veldig bra. Han har utviklet seg fysisk veldig, veldig bra de siste par årene og fått en kropp som er mer tilrettelagt for løping. Han var jo ei pingle tidligere, og da tar det tid, sa Gjert Ingebrigtsen.

Hindrene ryddet vekk

Mens Narve Gilje Nordås omtaler seg selv som talentløs, mener treneren at eleven gjennom en aktiv barndom skaffet seg et solid grunnlag for å bli en god kondisjonsutøver.

Han legger imidlertid ikke skjul på at det motoriske måtte finslipes. Den prosessen har nå kommet langt.

– Mesteparten av det som var et hindre for ham tidligere er ryddet vekk. Det har med teknikk og all mulige ting som blir bedre og bedre jo mer man løper. Han har løpt mange, mange år, og da skreller man vekk de tekniske tullegreiene, er dommen fra Gjert Ingebrigtsen.

Uten tullegreiene, blir det altså OL-tur.