Hvordan kan Norge få maks ut av Erling Braut Haaland?
Ved å møte verdens beste midtstopper, Virgil van Dijk.
Slik var det på Ullevaal onsdag kveld. Mot det beste laget Norge har møtt under Ståle Solbakken, spilte de sin beste kamp, og Haaland viste for alvor hva han kan.
Det finnes to versjoner av Haaland. Den ene scorer like mange mål for Dortmund som han spiller kamper. Den andre går målløs av banen mot Hellas og Gibraltar. Onsdag så vi førstnevnte, for første gang under Solbakken.
Det er ikke tilfeldig at han dukket opp nettopp mot Nederland.
Haalands form handler mindre om hva Norge gjør, og mer om hvem de møter.
Ideelle forhold
Selv om Haaland har mange våpen, er han klart best i bakrom. Onsdag så vi at når han først får opp farten og timer løpene, henger selv ikke Van Dijk med.
Kunsten for Norge er å finne Haaland i dette rommet.
Dortmund klarer det ofte. De er gode nok til å tre ballen gjennom ledd kjapt. De spiller i en liga hvor tempoet er høyt, hvor lag angriper mye og gir bort rom.
Haalands form i Tyskland er ikke bare et produkt av egen form, men av at forholdene rundt ham passer så godt til de ferdighetene han besitter.
Dessverre er ikke Norge som Dortmund, noe Solbakken har minnet oss om. Men mot Nederland trengte de heller ikke være det, for gjestene sto høyt nok til at Haaland fikk forholdene han elsker.
Nesten hver sjanse kom etter løp i bakrom. Først kom en kontring hvor Haaland ble spilt inn bak forsvaret av Jens Petter Hauge og skjøt på keeper. Van Dijk var ment å følge Haaland – han klarte det ikke.
Norges mål kom da de vant ballen høyt etter en corner, men selve pasningen ble løftet inn bak forsvaret, hvor Haaland scoret med en heldig avslutning.
Så kom kontringen i andre omgang, der Haaland ble spilt gjennom av Martin Ødegaard og traff stanga. Det er slike angrep man ser for seg når de to skal spille sammen. Men de må ha plass for å få det til.
Solbakken har mye bra å ta med seg inn mot lørdag. Norge viste at de kan kontre storlag i senk. Ingen følger Haaland når han får opp dampen.
Og selv om Norge var heldige som kun slapp inn ett mål, holdt de Nederland på avstand i lange perioder. De viste tæl og aggressivitet, spesielt på midten med Morten Thorsby og Mathias Normann.
Dette kan bli en god formel borte mot Nederland og Tyrkia.
Men hva med Latvia på lørdag?
Mareritt i Málaga
Det er tross alt ikke angrepsspill mot offensive lag som er Norges problem. Når man har verdens beste spiss på kontringer, er det logisk å kontre.
Det krever mye mindre samspill å slå stikkere og langpasninger inn bak et forsvar.
Men ikke alle lag spiller som Nederland, et land som tar enorm stolthet i å dytte forsvaret opp og styre kamper. De svakere lagene vet at Haaland må stoppes for enhver pris.
Så de pleier å legge seg lavt i banen. Og så langt har dette fungert.
La oss spole tilbake til juni, da Norge møtte Luxembourg (seier 1–0) og Hellas (tap 2–1) i privatlandskamper i Málaga. Begge de to lagene kom ut i 5-3-2, la seg dypt og utfordret Norge til å tre seg gjennom midten. Det klarte Norge ikke.
De kom ikke rundt på kant. De fant ikke rom sentralt. Pasningsspillet var tregt og hakkete. De hadde ikke kreativiteten, samspillet eller presisjonen til å flytte rundt på forsvaret.
Haaland, uten bakrom, ble pakket inn av tre stoppere. Av og til vandret han ut på kant for å få ballen, en seier i seg selv for motstanderen.
Likevel scoret han ett mål, og det kom på overtid mot Luxembourg, som av en eller annen grunn plutselig ga bort bakrom. Det ga Norge seieren, men det sa oss ingenting vi ikke visste.
Etterpå fikk mange av spillerne det samme spørsmålet.
– Hvordan skal vi bryte ned lag som Luxembourg?
Kampen kunne knapt vært mer annerledes enn den mot Nederland, hvor Norge fikk store rom hver gang de kom seg forbi det første pressleddet.
Haaland skapte mer mot Van Dijk med bakrom enn mot tre lavtliggende stoppere fra Luxembourg.
Verst mot Hellas
Mye av det samme skjedde mot Hellas. Norge stilte opp til den kampen i samme system som de brukte etter pause mot Nederland: 4-2-3-1 med Ødegaard bak Haaland.
Mot Nederland rodde Norge i land et sterkt poeng.
Mot Hellas leverte de sin verste omgang under Solbakken.
Den skal legges til at spillerne var mer slitne mot Hellas, siden kampen kom etter en uvanlig intens sesong. Og så hjalp det at Norge fikk spille på Ullevaal for første gang under Solbakken.
Men kontrastene viser hvor mye bedre Norge er på kontringer enn mot etablert forsvar.
Så hva kan løsningen bli mot Latvia?
Nytt system
I pausen mot Hellas vridde Solbakken om til 3-4-3. Det ga Norge et stort løft, og systemet har så langt fremstått som trenerens beste løsning mot lavtliggende lag.
Solbakken hadde allerede drillet systemet før Norge møtte Hellas, men da med tanke på å bruke det senere i kvaliken mot andre lag. Siden det ikke ble brukt mot Nederland, er kanskje planen å hente det frem mot svakere motstand.
Kanskje får vi se det igjen mot Latvia på lørdag?
Den gode nyheten er uansett at Norge onsdag fant en god formel i tøffe kamper. Om laget drar i land seiere mot Latvia og Gibraltar, kan de legge opp til en lignende plan borte mot Tyrkia i oktober.
Men først må de slå et Latvia-lag som nok vil utfordre dem på det de kan minst.
Så får vi se hvilken versjon av Haaland som dukker opp.