Haaland er blitt enda mer «haalandsk»

Tre ting er sanne om Erling Braut Haaland akkurat nå:

1) Han er mindre involvert i spillet enn før

2) Han bommer på flere sjanser enn før

3) Han er en større trussel enn noen gang

Nylig har vi sett sleiver, misser og stolpeskudd. Da han endelig scoret mot West Ham forrige helg, i en kamp hvor han hadde ni avslutninger, pustet han tungt ut, som om han sa, «Phew, endelig».

Men trenden er positiv, for Haaland får flere sjanser enn før. Så fort han stiller inn siktet – noe han alltid gjør – kan han score enda flere enn forrige sesong, da han slo rekord med 36 mål i Premier League.

Kort sagt er han blitt en mer ekstrem versjon av seg selv.

Sløvere enn normalt

De offensive tallene i ligaen setter Haaland i samme kategori som Lionel Messi og Cristiano Ronaldo på toppnivå, ifølge nettsiden FBref.

1) Han har 4,92 avslutninger per 90 minutter

2) Han har 1,07 «forventede mål» per 90 minutter (uten straffer)

En veldig god spiss ligger på rundt fire avslutninger per kamp. Haaland lå på 3,77 i ligaen forrige sesong, og forventede mål lå på 0,75 (igjen utenom straffer). Men siden han er så sylskarp foran mål, ender han som regel opp på rundt ett mål per kamp.

Det ironiske nå er at han får enda flere sjanser, men at han bommer mer enn før. Om mulighetene fortsetter å komme på sølvfat, og Haaland finner tilbake til sin vanlige effektivitet, kan rekorder falle på ny.

Samtidig er Haaland mindre involvert enn før. Antallet ballberøringer per 90 minutter i ligaen har gått ned fra ca. 25 til 21. Antallet pasninger har gått fra ca. 16 til 11.

Ingen klager så lenge han truer mål, og Haaland, alle bommene til tross, har åtte mål på ni kamper. Manchester City har vunnet seks av seks i ligaen.

Men dette var aldri helt planen til Pep Guardiola.

Peps problem

Mye av diskusjonen rundt Haaland har handlet om hvordan han passer inn i laget. Før han ankom Manchester i fjor, spilte City med en slepen midtbanespiller på topp, noe som ga dem flyt og uforutsigbarhet.

Så prøvde Guardiola å bevare lagets raske pasningsspill mens han brukte Haaland. Det ble en vanskelig prosess. Ofte fant ikke spillerne Haaland. Flere ganger tok han løp som ingen så. Andre ganger ble han for statisk og isolert. Guardiola har sagt at han misliker at spissen ikke deltar i pasningsspillet.

Mot slutten av sesongen ble kjemien mellom Haaland og laget bedre. Han la ballen flott igjen til medspillere, han var et oppspillspunkt, og han kunne trekke ned i banen.

Men denne sesongen er han altså mindre involvert igjen.

«Dårlig» hat trick

Kanskje har tallene noe med at City har møtt Burnley og Sheffield United, som nylig rykket opp. Svakere lag ligger gjerne lavere og markerer Haaland tettere.

Ikke at det hindret ham i å score. Da City slo Fulham 5–1 hjemme for tre uker siden, hadde de ballen 68 prosent av tiden. Haaland spilte hele kampen – og slo seks pasninger, to av dem uten hell.

I pausen sa assistenttrener Juanma Lillo til Haaland at denne typen kamp var vanskelig for en spiss som ham, men at han kunne ha en svak kamp og likevel hjelpe laget. Han scoret hat trick. Selv når Haaland spiller dårlig, kan han spille bra.

Slik sett har Haaland rykket enda nærmere klassiske måljegere som Ruud van Nistelrooy og Filippo Inzaghi, spisser som bare er der for å score. Det han gjorde lite av før, gjør han mindre av nå, og det han kan best, gjør han enda mer. Kort sagt: Haaland er blitt mer «haalandsk».

Støttespillerne som forsvant

Hvor mye av æren fortjener Haaland for å komme til så mange sjanser? Sikkert noe, da det er naturlig for en 23-åring å bli bedre på løp og bevegelser. Men City har også endret seg som lag.

Paradoksalt nok burde City egentlig skape færre sjanser enn før.

De har mistet tre av sine mest kreative spillere. I sommer sa de adjø til Riyad Mahrez og Ilkay Gündoğan, og i første runde ble Kevin De Bruyne skadet i fire måneder.

For Haaland var dette fæle nyheter. Mahrez strakk spillet på høyre og ga ham ofte ballen på sølvfat. Gündoğan kombinerte med ham via veggspill og løp fra dypet. De Bruyne slår innlegg og stikkere akkurat der han ønsket dem.

Men så langt ser ikke City ut til å savne dem.

Suverene Álvarez

Igjen har Guardiola funnet løsninger. Han har gitt en nøkkelrolle til Julián Álvarez, den lille argentinske angriperen.

Álvarez ble ansett som reserve for Haaland da han ble hentet fra River Plate i fjor. Men han er en mer typisk «Guardiola-spiller» enn det Haaland er: fotrapp, kreativ, god på små flater, skarp i boksen og flink til å vinne ballen tilbake.

Han ble brukt som indreløper mot slutten av forrige sesong, men nå som City har mistet så mye kreativ kraft, opererer han like bak Haaland.

Álvarez er blitt fast i denne rollen. Og han har vært suveren.

Álvarez gir City et bindeledd mellom Haaland og midtbanen. I stedet for å slå rett opp på nordmannen, kan City nå finne Álvarez i mellomrommet, hvor han kan vende opp. Dette ser ut til å gjøre at Haaland kan holde seg høyere i banen.

Ser man på Haalands ballberøringer, er han like mye involvert som før helt fremme i banen. Det er touchene nede på midtbanen nesten er blitt halvert, kanskje fordi Álvarez trekker ned i akkurat det rommet.

I så fall gjør Álvarez at Haaland i større grad kan være seg selv.

Dekket bord

Faktisk er Álvarez det nærmeste Haaland har hatt en spisspartner i City. Guardiola har ikke hatt en slik spiller siden Sergio Agüero. Gündoğan var fotrapp, men lå dypere i banen. De Bruyne hadde kreativiteten, men var bedre på kanten.

Álvarez kan finne Haaland med stikkere samt løpe i bakrom selv. Siden de to nettopp har begynt å spille sammen fast, kan kjemien bare bli bedre.

Samtidig har Guardiola signert den driblesterke vingen Jéremy Doku. I en sesong hvor City fort kunne slappet av etter trippelen, har taktikeren motivert og justert laget på en måte som gjør at de virker vel så sterke som før.

Bordet er dekket for Haaland. Det er lett å glemme at han fint kunne scoret flere enn 36 ligamål forrige sesong – han ble byttet ut ofte, han tok ikke alle straffene, og han trengte tid på å bli integrert i laget.

Nå som han er en naturlig del av maskineriet, kan han score enda flere. Selv nå som han sløser, står han med åtte mål på seks ligakamper.

Tenk hva som skjer når han faktisk finner flyten.