De norske sliter med «signalsvikt»: – Frustrerende

– Den bommen kommer jeg til å plages over resten av livet, sa Marte Olsbu Røiseland etter å ha tatt bronse på normaldistansen i OL.

Det siste skuddet på den siste ståendeserien ble en bom. Hadde det blitt treff, hadde 31-åringen fra Froland vært olympisk mester.

Forklaringen på bommen var som følger:

– Jeg følte på en måte jeg hadde kontroll, men det er tøft å gå her, og man kjenner høyden. Ikke bare fysisk, men også på skytingen. Man er sliten i både kropp og hode. Øye-hånd-koordinasjonen henger ikke med. Jeg tror jeg avslutter litt tidlig, og med en gang jeg skyter, er jeg bare så sykt irritert.

Se skyteserien her:

«Øye-hånd»-forbannelsen

Tiril Eckhoff (31) hadde beste langrennstid og kunne følgelig også blitt olympisk mester med bedre skyting. I stedet bommet hun på fem av ti skudd stående.

I blandet stafett tidligere i OL pådro hun seg to strafferunder stående. Det betyr fem bom på åtte skudd.

Totalt har hun dermed sløst bort ti av 18 skudd på tre ståendeserier i OL. Og forklaringen?

– Jeg har slitt litt med det før også i høyden. Det er øye-hånd-koordinasjon. Jeg tror jeg skyter på svart blink, men så gjør jeg ikke det, og det er litt frustrerende. For i mitt øye ser det ut som jeg treffer, sier Eckhoff.

«Øye-hånd-koordinasjon» er altså stikkordet.

– Signalet går tregere

Slik forklarer NRKs ekspertkommentator Ola Lunde hva som ligger i det:

– Når du flytter tidssoner, så blir refleksene dårligere. Når du ser inn i siktet, så skal du se en svart blink komme inn. Men det signalet som gir beskjed til fingeren at nå trekker du av, det går litt tregere når du ikke er tilpasset både høyde og tid.

Fenomenet er høyst reelt. Som tidligere landslagstrener var Lunde selv veldig bevisst på det.

– Før OL i Salt Lake City i 2002, bestemte vi for eksempel at Ole Einar Bjørndalen ikke skulle skyte de tre første dagene etter ankomst. Vi fryktet at han skulle skyte på seg dårlig selvtillit, forteller han.

Lunde stusser på forklaringen

Samtidig stusser Lunde litt over at denne forklaringen kommer nå.

– I motsetning til de norske herreløperne, har jo Tiril og Marte vært her i over ei uke og har så vidt jeg vet fått forberedt seg normalt. De burde være akklimatisert nå. De har i hvert fall ikke en ulempe sammenlignet med konkurrentene, fastslår han.

Særlig når det gjelder Eckhoffs svake ståendeskyting, tror han det er andre årsaker som veier vel så tungt.

– Det er nok ikke bare øye-hånd-koordinasjon. Hun har hatt en tung sesong, og da handler det også om at det er vanskelig å ha nok tro, påpeker Lunde.

– Og så sier hun jo selv at hun ligger for dårlig på avtrekkeren, og jeg tror det ligger vel så mye i det. Særlig i høyden må du være skjerpet, sier Ola Lunde.

Fra frustrasjon til lettelse

Til tross for svak ståendeskyting, tror han Eckhoff vil få et løft utover i OL etter å ha gått raskest av samtlige på normaldistansen.

– Jeg tror det var en enorm lettelse. Det gir henne selvtillit fram mot sprinten, sier han.

Marte Olsbu Røiselands lettelse kom i form av at det ble en bronsemedalje på normaldistansen. Det var et plaster på skuffelsen over at gullet glapp.

– Hvis det er sikkert, så har jeg aldri før vært så letta i hele mitt liv. Det var så nedtur da jeg skjøt den bommen på stående, og jeg var skikkelig skuffa da jeg kom i mål, og da å ha fått en opptur igjen nå, det hadde smakt skikkelig bra, sa hun til NRK før siste løper var i mål.