Men hun er også anerkjent utenfor håndballen, og ble kåret til ”Årets lagspiller” og ”Årets forbilde” under idrettsgallaen i 2007.
Idrettsfamilie
Det er ikke rart Gro har markert seg på idrettsbanen! For med både mor, far og to brødre som alle har drevet med sport hadde hun vel ikke mye valg.
Men vi begynner med starten. Farmor Anni drev med både turn og tennis og gikk på idrettsskole i Danmark på 40-tallet.
Foreldrene Vigdis og Arne har også vært ivrige, Arne har gutte- og juniorlandskamper i fotball mens moren har holdt på med ridning.
- Hater å tape!
Og det gikk hardt for seg i oppveksten! For med to brødre var det alltid konkurranse i en eller annen form.
– Vi hater alle sammen å tape! Både faren min og brødrene mine, forteller Gro til NRKSport.
– Jeg var ofte med familien min på fotballkamper og er oppfostret i idrettsmiljøer.
Gro Hammerseng gir også råd til Marit Breivik.
Foto: Johansen, Erik / SCANPIXLillebror Lars spiller nå på A-laget til Lillehammer Ishockeyklubb, mens storebror Morten både er kretsmester i tennis og vært på kretslaget i fotball før han måtte legge opp med skade.
Stor karriere. Både på klubb…
Siden 2003 har Hammerseng spilt i den danske toppklubben Ikast-Bording.
Men eventyret begynte på Gjøvik hvor hun tok sine første steg på håndballbanen.
Videre gikk ferden til Raufoss IL og Vardal IF, før det ble spill i fusjonsklubben Gjøvik og Vardal Håndballklubb.
… og på landslag
Debuten under Marit Breiviks ledelse kom den 29. november 2000 i hjemmekampen mot Polen.
Norge vant 26-18 og den da 20 år gamle Hammerseng markerte seg med 2 mål og en 2-minutters utvisning.
– Jeg var så nervøs at jeg nesten ikke husket hvordan kampen hadde gått og hva jeg hadde gjort, ler Hammerseng.
Til sammen har det blitt 135 kamper og 540 mål. Hun har også 15 kamper på ungdomslandslaget, samt 11 kamper på juniorlandslaget.
Det går opp og ned her i verden…:
Men det har ikke bare vært gledestårer i landslagssammenheng.
Etter bare 6 minutter av EM-finalen mot Russland i desember 2006 skadet hun seg og det tok 10 måneder til hun var tilbake på laget.
Den finalen vant i hvert fall Norge 27-24. Men under VM-finalen i fjor gikk det ikke veien, da måtte hun også forlate banen med en skade og det russiske laget fikk sin revansj.
Blandede følelser for OL
OL er et høydepunkt for alle idrettsutøvere. Men det er langt fram til Beijing.
– Jeg har faktisk litt blandede følelser for OL. Jeg vet hvor lite som skal til for å bli skadet, derfor tør jeg ikke helt å glede meg før jeg er der. Men jeg tenker på OL under hver trening, det innrømmer jeg sier Norges leder.
Må du holde deg frisk Gro!
