Hopp til innhold

Grete Waitz er død

Grete Waitz (57) døde tirsdag morgen etter flere års kamp mot kreftsykdommen.

Friidrettsstjernen døde på Ullevål universitetssykehus natt til tirsdag etter seks års kamp mot kreftsykdommen. Hun sovnet stille inn med ektemannen Jack ved sin side.

Kondolanseprotokoll: Her kan du sende en siste hilsen til Waitz

Bisettelsen vil trolig finne sted neste uke. Grete Waitz ønsket at kun hennes aller nærmeste skal være til stede under bisettelsen, og familien har bedt om ro i den tunge tiden.

– En ener i alt hun gjorde

Waitz har siden juni 2005 vært åpen rundt egen sykdom, og har i flere år vært en meget viktig offentlig aktør i kreftsaken. Hun var med på starte stiftelsen Aktiv mot kreft.

Nett-TV:

Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Hun har VM-gull og OL-sølv i maraton, og har vunnet New York Maraton hele ni ganger og London Maraton to ganger.

– Hun var en ener i alt hun gjorde, sier NRKs friidrettskommentator Lars Lystad.

Les videre under videovinduet

Video Grete Waitz første VM-gull

Grete Waitz første VM-gull

Grete Waitz i aksjon under Bislettlekene i 1980

Grete Waitz i aksjon under Bislettlekene i 1980

Foto: Thorberg, Erik / Scanpix

Hun er en av Norges mest kjente utøvere internasjonalt, og fikk blant veldig mange prestisjefylte utmerkelser Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, en bragd ingen andre hadde klart før. Bakgrunnen var OL-sølvet fra Los Angeles i 1984.

Waitz satte store spor etter seg som en banebrytende forkjemper for kvinnelig langdistanseløping og kvinneidrett generelt - i en tid da enkelte fortsatt mente at kvinner ikke skulle presse seg like hardt fysisk som menn.

Hun var glødende opptatt av å få folk i aktivitet gjennom løpingen.

Har fortsatt rekorder

Waitz startet sin karriere som mellomdistanseløper, og deltok blant annet i OL i München i 1972 på 1500 meter. Hun innehar fortsatt den dag i dag norgesrekorder på følgende distanser:

  • 1500 meter, tid: 4:00,55 (Praha, 1978)
  • Én engelsk mil, tid: 4:26,90 (Gateshead, 1978)
  • 3000 meter, tid: 8:31,75 (Oslo, 1979)

Hun satte verdensrekord to ganger på 3000 meter i 1975 og 1976.

Ledsaget kreftsyk venn

waitz

Her løper Grete Waitz i mål sammen med sin venn Fred Lebow i New York Marathon i 1992. Lebow var da dødssyk av kreft. De kom i mål på tiden 5:32:35.

Foto: AFP / AFP

Etter hvert oppdaget Waitz at hun kunne hevde seg minst like bra i de aller lengste distansene, og særlig i New York Maratons historie ble hun en legende med sine ni seiere (1978-80, 1982-86 og 1988). London Maraton vant hun i 1983 og 1986.

Med ni seiere er hun mestvinnende i New York Marathon, som er verdens største løp med over 36.000 deltakere hver gang. Hun var en nær venn av løpets grunnlegger Fred Lebow, som selv måtte gi tapt for kreften i 1994.

Da Lebow løp sitt siste maraton i 1992, etter å ha fått kreft i hjernen to år tidligere, ble han ledsaget av sin gode venn Grete hele veien.

– Det finnes mange mestere, men ikke så mange som klarer å forandre idretten. Grete Waitz har klarte det da hun vant sitt første New York maraton for 30 år siden, sa presidenten i New York Road Runners Mary Whittenberg da hun i 2008 tok turen til Oslo for å hedre Waitz.

– Vi newyorkere elsker Norge selv om de fleste av oss ikke har vært her. Dette først og fremst på grunn av Grete Waitz, fortsatte Whittenberg.

Ville legge opp - så vant hun ni ganger

Da New York Marathon feiret 40 år i november 2010, var Waitz selvskreven som hedersgjest. I den anledning hadde NRK et intervju med der hun delte noen tanker om sin karriere - blant annet fra sitt første New York Marathon.

– Jeg kom dit som baneløper og hadde egentlig tenkt til å legge opp da jeg ble overtalt til å løpe. Jeg var jo godt trent, men hadde aldri løpt over 20 kilometer før jeg løp mitt første maraton. Det er ikke noe jeg vil anbefale for andre, men det gikk nå på et vis, sa hun nøkternt.

Tidenes første gull i VM i friidrett

I 1983 ble Waitz den første gullvinneren i det første verdensmesterskapet i friidrett noensinne, da hun løp alene inn på Olympiastadion i Helsingfors (Finland) som vinner av maraton-løpet der.

– Dette er et stort øyeblikk i norsk idrettshistorie. Mange vil kanskje mene det største, sa NRKs kommentator Knut Bjørnsen da Waitz stormet mot mål til stor jubel.

Les videre under videoen

Video - Hun er en av de største vi har hatt i norsk idrett

- Hun er en av de største vi har hatt i norsk idrett.

I Norge var hun med på å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. Det ble arrangert fra 1984 til 2004. I dag har arrangementet endret navn til Vårspranget.

I 1988 var Grete Waitz norsk flaggbærer under OL i Seoul. I 2008 ble hun hedret med hedersprisen under Idrettsgallaen.

Siste nytt

  • Carl-Fredrik Bunæs er død

    Den tidlegare friidrettsutøvaren Carl-Fredrik Bunæs sovna stille inn torsdag kveld etter lengre tids sjukdom. Han blei 82 år gammal.

    Det opplyser sonen Per Christian Bunæs i ei melding til NTB.

    Bunæs var blant dei fremste sprintarane i Norden tidleg på 1960-talet. Som senior tok han 18 individuelle NM-gull (fem på 100 meter, ni på 200 meter og fire på 400 meter) frå 1957 til 1966.

    Han deltok i Roma-OL i 1960 og rauk ut i kvartfinalane på 100 og 200 meter.

    I sin aktive karriere gjekk han som regel under namnet «Bassen Bunæs». Han var spesielt kjend for sin solide innsats i landskampar..

    – Vi som hadde glede av å springe stafettar på for eksempel 4 x 400 meter kunne seie at det ikkje var så¨farleg kva vi gjorde, for Bassen ordna opp på siste etappe, skreiv hans klubbkamerat i Tjalve, Arne Kvalheim, på twitter då dødsfallet var kjent.

    Bunæs let etter seg seg to barn og fire barnebarn.

    Carl Fredrik Bunæs
    Foto: Knut Edvard Holm / NTB
  • Hareide etter bråk under Malmö-kamp: – Motbydelig

    – Det er motbydelig at vi lar slik skje i et moderne samfunn, tordnet Malmö-trener Åge Hareide etter 0-1-tapet for Union Berlin i europaligaen torsdag.

    Han likte svæt dårlig reaksjonen fra bortelagets tilhengere som blamerte seg selv ved å kaste bluss utpå banen i annen omgang. Bortesupporternes oppførsel gjorde at kampen ble stoppet tidlig i andre omgang. Et stort antall politi grep inn for å skille Union-fansen fra andre deler av tribunen.

    I mellomtiden forlot spillerne banen og oppholdt seg en stund i garderobene før oppgjøret ble gjenopptatt. Den uvørne bruken av pyroteknikk skapte en uhyggelig stemning.

    Spesielt ille var de paniske scenene som oppsto da bluss havnet på plasser der det satt Malmö-tilhengere. Det ble også avfyrt knallskudd som ga kraftige smeller.

    – Det er bare noen dager etter det som skjedde i Indonesia hvor flere mennesker døde. Vi vet jo ikke helt hva de har med seg inn på tribunen. Jeg trodde at tyskerne var et anstendig folk og ikke som oppfører seg som i dette, sier Hareide og fortsatte.

    – Jeg har vært involvert i fotball i 50 år og har opplevd mange kamper i Europa. Det er synd at man skal gjør dette mot fotballen, sier nordmannen som nå sender ballen videre til Uefa.

    Hareide mener at det er litt for enkelt med dagens regler med bare å stoppe kampen noen minutter for å starte opp igjen når noe slikt skjer. Det tok en halv time før kampen kom i gang igjen. Til tross for et massivt trykk fra hjemmelaget tapte de 0-1.

    – Uefa må se på det. Hvis dette er den eneste og enkle måten og stoppe kampen, og fortsette å spille er det synd for fotballen. Det ødelegger kampene og for de andre tilhengerne, for spillere og trenere. For alle. De kan ikke spille ute i Europa med slike fans, mener Hareide.

    Åge Hareide
    Foto: JOHAN NILSSON / AFP
  • Ein død i fotballbråk i Argentina

    Politiet måtte bruke tåregass og gummikuler for å stanse bråket under ein fotballkamp i Buenos Aires i natt. Ein person døydde og eit hundretal blei skadde.

    Uroa oppstod då folk pressa på for å kome seg inn på dei allereie fullpaka tribunene under toppkampen mellom Boca Juniors og Gimnasia y Esgrima.

    Då dei greidde å trenge gjennom portane, sprang tilskodarar ut på bana for å kome seg unna. Då var det spela ni minutt av kampen. Bilete viser spelarane i full fart mot garderobene for å kome seg vekk frå folkemassene og tåregassen.

    – Det blei heilt umogeleg å puste, sa dommaren.

    Ein 57 år gammal mann døydde av hjarteattakk under bråket.

    Fotballbråk i Argentina
    Foto: Gustavo Garello / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Spilleliste med 64 klipp
Sport
Spiller nå
Kjønn og religion er ingen hindring 00:45
Neste