Friidrettsstjernen døde på Ullevål universitetssykehus natt til tirsdag etter seks års kamp mot kreftsykdommen. Hun sovnet stille inn med ektemannen Jack ved sin side.
Kondolanseprotokoll: Her kan du sende en siste hilsen til Waitz
Bisettelsen vil trolig finne sted neste uke. Grete Waitz ønsket at kun hennes aller nærmeste skal være til stede under bisettelsen, og familien har bedt om ro i den tunge tiden.
– En ener i alt hun gjorde
Waitz har siden juni 2005 vært åpen rundt egen sykdom, og har i flere år vært en meget viktig offentlig aktør i kreftsaken. Hun var med på starte stiftelsen Aktiv mot kreft.
Nett-TV:
- Allierte seg med Bjørn Dæhlie i kampen mot kreft
- Her får Waitz hederprisen under Idrettsgallaen
- Lance Armstrong inspirerte Waitz til å komme seg på beina
Waitz er Norges mestvinnende langdistanseløper noensinne. Hun har VM-gull og OL-sølv i maraton, og har vunnet New York Maraton hele ni ganger og London Maraton to ganger.
– Hun var en ener i alt hun gjorde, sier NRKs friidrettskommentator Lars Lystad.
Les videre under videovinduet
Hun er en av Norges mest kjente utøvere internasjonalt, og fikk blant veldig mange prestisjefylte utmerkelser Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, en bragd ingen andre hadde klart før. Bakgrunnen var OL-sølvet fra Los Angeles i 1984.
Waitz satte store spor etter seg som en banebrytende forkjemper for kvinnelig langdistanseløping og kvinneidrett generelt - i en tid da enkelte fortsatt mente at kvinner ikke skulle presse seg like hardt fysisk som menn.
Hun var glødende opptatt av å få folk i aktivitet gjennom løpingen.
Har fortsatt rekorder
Waitz startet sin karriere som mellomdistanseløper, og deltok blant annet i OL i München i 1972 på 1500 meter. Hun innehar fortsatt den dag i dag norgesrekorder på følgende distanser:
- 1500 meter, tid: 4:00,55 (Praha, 1978)
- Én engelsk mil, tid: 4:26,90 (Gateshead, 1978)
- 3000 meter, tid: 8:31,75 (Oslo, 1979)
Hun satte verdensrekord to ganger på 3000 meter i 1975 og 1976.
Ledsaget kreftsyk venn
Etter hvert oppdaget Waitz at hun kunne hevde seg minst like bra i de aller lengste distansene, og særlig i New York Maratons historie ble hun en legende med sine ni seiere (1978-80, 1982-86 og 1988). London Maraton vant hun i 1983 og 1986.
Med ni seiere er hun mestvinnende i New York Marathon, som er verdens største løp med over 36.000 deltakere hver gang. Hun var en nær venn av løpets grunnlegger Fred Lebow, som selv måtte gi tapt for kreften i 1994.
Da Lebow løp sitt siste maraton i 1992, etter å ha fått kreft i hjernen to år tidligere, ble han ledsaget av sin gode venn Grete hele veien.
– Det finnes mange mestere, men ikke så mange som klarer å forandre idretten. Grete Waitz har klarte det da hun vant sitt første New York maraton for 30 år siden, sa presidenten i New York Road Runners Mary Whittenberg da hun i 2008 tok turen til Oslo for å hedre Waitz.
– Vi newyorkere elsker Norge selv om de fleste av oss ikke har vært her. Dette først og fremst på grunn av Grete Waitz, fortsatte Whittenberg.
Ville legge opp - så vant hun ni ganger
Da New York Marathon feiret 40 år i november 2010, var Waitz selvskreven som hedersgjest. I den anledning hadde NRK et intervju med der hun delte noen tanker om sin karriere - blant annet fra sitt første New York Marathon.
– Jeg kom dit som baneløper og hadde egentlig tenkt til å legge opp da jeg ble overtalt til å løpe. Jeg var jo godt trent, men hadde aldri løpt over 20 kilometer før jeg løp mitt første maraton. Det er ikke noe jeg vil anbefale for andre, men det gikk nå på et vis, sa hun nøkternt.
Tidenes første gull i VM i friidrett
I 1983 ble Waitz den første gullvinneren i det første verdensmesterskapet i friidrett noensinne, da hun løp alene inn på Olympiastadion i Helsingfors (Finland) som vinner av maraton-løpet der.
– Dette er et stort øyeblikk i norsk idrettshistorie. Mange vil kanskje mene det største, sa NRKs kommentator Knut Bjørnsen da Waitz stormet mot mål til stor jubel.
Les videre under videoen
I Norge var hun med på å starte Grete Waitz-løpet i Oslo. Det ble arrangert fra 1984 til 2004. I dag har arrangementet endret navn til Vårspranget.
I 1988 var Grete Waitz norsk flaggbærer under OL i Seoul. I 2008 ble hun hedret med hedersprisen under Idrettsgallaen.