Godset brøt trolig loven: – Dette har ikke vært godt nok hos oss

– Det er dette vi jobber med nå. Vi hadde en generell måte å håndtere slike ting på som ikke tar høyde for den type sensitive saker.

Det forteller Strømsgodsets daglige leder Dag Lindseth Andersen til NRK.

– Arbeidsmiljøloven sier tydelig at man skal ha på plass en rutine for intern varsling, men det hadde dere altså ikke da Pedersen-varselet kom?

– Nei, vi er ydmyke på det at dette ikke har vært godt nok hos oss, og det er dette vi nå jobber med å implementere. Vi tar selvkritikk, og naturligvis må vi få dette på plass, men vi ønsker å gjøre det på en ordentlig måte. Derfor har vi engasjert profesjonell hjelp som sørger for at vi treffer på første skudd, sier Andersen.

– Mye som gir grunn til bekymring

Nå har Godset engasjert Pål Kleven i Kleven & Kristensen for å hjelpe klubben med å finne en permanent og god rutine ved slike saker.

Strømsgodsets styreleder Ivar Strømsjordet har bekreftet overfor VG at det første varselet ble gitt til sportssjef Jostein Flo i slutten av februar.

Daglig leder Andersen mottok varselet 12. mars, mens styrelederen ble informert 18. mars.

– Det er mye ved denne saken som gir grunn til bekymring.

Det sier Birthe M. Eriksen til NRK. Hun er advokat, spesialist på varsling og har skrevet en doktorgrad fra 2016 om arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold.

Eriksen påpeker at mangel på varslingsrutiner er et brudd på arbeidsmiljøloven.

– Godset er en organisasjon som både har ansatte og frivillige, og da har de hatt en plikt til å etablere interne varslingsrutiner etter arbeidsmiljøloven siden 1. januar 2007. Dette har de da ikke etterlevd, sier Eriksen til NRK.

Dette er påkrevd i loven og fremgår av arbeidsmiljøløven § 2A–6, opplyser hun.

– Dersom Godset ikke hadde dette på plass, har de da hatt en organisering i strid med lovens krav til intern regulering av varsling, sier eksperten.

Brudd på arbeidsmiljølovens regler er underlagt straff, men Eriksen kjenner ikke til at det er gitt straff i noen slike tilfeller, forteller hun.

Det vanlige er at Arbeidstilsynet i slike tilfeller kommer med pålegg om å utarbeide rutiner. De kan også fastsette bøter om dette ikke skjer, opplyser hun.

Varslingseksperten mener det er flere ting Godset kunne gjort bedre i denne saken.

Også hensynet til Henrik Pedersen burde vært ivaretatt på en annen måte, mener hun.

Pedersen har hele tiden avvist rasismeanklagene som rettes mot ham.

– Han har et rettsvern, han også. Hvor alvorlig er ytringene han skal ha kommet med? Hva kan de dokumentere at han har sagt? Dreier det seg om forhold som kan rettes opp? Eller handler dette helt enkelt om at han hadde mistet tilliten i garderoben og styret dermed anså ham som ferdig? spør hun retorisk.

– Flere aspekt ved denne saken tyder på at den ikke ble tatt på alvor tidlig nok. Og de motstridende pressemeldingene underbygger at prosessen ikke har vært forsvarlig. At de i tillegg ikke har gjort seg ferdige med behandlingen av saken før han kastes ut, er i strid med grunnleggende saksbehandlingsprinsipper på andre samfunnsområder. Det som er vanlig ellers, er for eksempel å gi en omvarslet leder permisjon til saken er ferdig utredet og konkludert, sier hun.

Pål Kleven bekrefter til NRK at advokatfirmaet hans har fått i oppdrag å behandle de aktuelle varslene. Han synes det er for tidlig å kommentere saken utad.

– Men på generelt grunnlag kan jeg meddele at varslene vil bli behandlet etter gjeldende regler som blant annet innebærer at arbeidsgiver skal undersøke, avdekke og saksbehandle varslene, og få slutt på det/de eventuelle kritikkverdige forhold det er varslet om, skriver han i en SMS til NRK.

– Vet det kan være vanskelig å håndtere rasime-varsler

Håvard Øvregård, rådgiver verdiarbeid i Norges idrettsforbund (NIF), har også fulgt saken i media.

Han understreker at NIF ikke kommenterer enkeltsaker, men på generelt grunnlag sier han at det er en fordel at norske klubber og idrettslag er forberedt på å håndtere alvorlige varsler.

– Det er bedre for alle involverte, for da får man en trygghet og forutsigbarhet for de som er involvert, sier Øvregård til NRK.

Han viser til at NIF i september gikk ut med en veileder for håndtering av nettopp rasisme og diskriminering i idretten.

Der står det blant annet at det er hovedstyret i idrettslaget som har ansvar for håndteringen av varsler. I tillegg skriver NIF i sin veileder at styret bør peke ut to personer i styret, helst en mann og en kvinne, som er saksansvarlige.

Øvregård sier til NRK at han ikke har oversikt over hvilke idrettslag, ei heller blant de 16 eliteserieklubbene, som faktisk har på plass en prosedyre for hvordan man skal opptre når det dukker opp alvorlige varsler.

– NIF anbefaler at idrettslag enten lager egne prosedyrer eller gjør vedtak om at de følger NIFs veileder på området. Vi vet at det kan være vanskelig å håndtere varsler om rasisme og diskriminering. Derfor har NIF laget en egen veileder, den skal gjøre det enklere å følge opp varsler på en god måte, sier han.

Godset-Andersen forteller at de nå har fått på plass en midlertidig varslingsrutine. Det er usikkert når de er i mål med en permanent løsning.

– Vi har diskutert det litt, for dette er kompleks materie, og vi må sørge for at vi får det ordentlig til og ikke gjør hastverksarbeid. Men den rutinen vi har på plass i dag er mer enn god nok til å ivareta det vi trenger. Men vi skal gjøre en grundig jobb, og jeg tør ikke tidfeste når vi har en permanent løsning på plass. Vi skal kommunisere det når alt er klart, sier han.