Solbrent i skyggen

Første påskedag er reisedag for de regjerende seriemesterne, etter 39 dager på Solkysten i Spania.

Da det norske landslaget inntok Marbella og Hotel Melia Marbella Banus for to uker siden, måtte Bodø-Glimt flytte ut. Det er så langt i år den eneste gang de regjerende seriemesterne har latt seg rikke.

Ikke ville de lytte til toppskårer Kasper Junkers åpne trygling om å få bevege seg videre i karrieren.

Ikke ville de støtte en rekke andre norske klubber i deres krav om norsk boikott av VM i Qatar.

Ikke ville de lytte til en veldig nært unison fordømmelse fra Fotball-Norge da de trosset UDs reiseråd og 25. februar reiste til Andalucia i Sør-Spania på treningsleir, på et tidspunkt mange av eliteserie-konkurrentene var på vei inn i full treningsnekt.

Mens mange av konkurrentene måtte stenge ned hele den organiserte virksomheten, valgte den regjerende seriemesteren like godt å forlenge oppholdet, hvilket altså ledet til dette ene glimtet av tilpasningsdyktighet – at de byttet hotell.

Landslaget ville ikke ha andre på hotellet da de skulle forberede seg til VM-kvalifiseringen, og Bodø-Glimt måtte bevege seg til Hotel Barcelo, 7 kilometer vestover og noen meter inn fra stranden. Likevel kommer Glimt hjem med mer enn nok av varmeeksponering.

For oppholdet har endret det generelle bildet av seriemesteren – forhåpentligvis bare midlertidig, men det er langt fra gitt.

Bodø/Glimt har skaffet seg veldig mye anerkjennelse for måten de har skapt suksess på, både når det gjelder klubbdrift og dyrkelse av sportslig egenart. Alt har fremstått utad med en nøkternhet som har vært imponerende, gjennom det siste år grensende til det forbløffende, ut fra resultatene de har oppnådd.

Mye av den sportslige egenarten beholder de sikkert, uansett om den danske spissen Kasper Junker til slutt fikk sitt etterlengtede klubbskifte, men skinnet av nøkternhet er en gang for alle borte.

Bodø/Glimts reise til Spania har vist et så opphøyet selvbilde i måten klubben blir ledet på at det har forbløffet mange. Det er en smålig og simpel måte å vokse seg stor på. Og det kler ikke den imponerende arven Nord-Norges fotballfyrtårn bærer med seg.

Selektiv forståelse

Det hele dreide seg, for de av dere som ikke husker eller bevisst har glemt, om at de regjerende seriemesterne trosset UDs reiseråd som frarådet annet enn «nødvendige» utenlandsreiser og tok med A-lag og støtteapparat til Marbella, på noe som etter hvert virket som ubestemt tid.

Begrunnelsen var at klubben ønsket å forberede seg til sin første sesong med tittelforsvar og kvalifiseringsspill for Mesterligaen på best mulig sett. Så langt alt innenfor det logiske, isolert sett.

Hadde de ikke fremstått som de eneste menneskene på kloden som ikke hadde fått med seg at verden er i noe mange nok vil kalle en litt spesiell situasjon akkurat nå.

Men klubbledelsen ga seg ikke. De proklamerte at de hadde snakket med og fått forståelse fra så vel Norsk Toppfotball som Norges Fotballforbund og kommuneoverlegen i Bodø. Og de virket i tillegg som om de forventet å få forståelse, utrolig nok.

Det de i sammenhengen tilfeldigvis unnlot å nevne, var at de ikke hadde snakket med instansene som faktisk vedtar restriksjoner rundt smittevern og reising i dette landet, nemlig helsemyndighetene og UD.

De sistnevntes råd frarådet altså alle reiser som ikke var «strengt nødvendige», som er noe helt annet enn den diskusjonen om forsvarlighet Glimt selv prøvde å vri det over til å være.

Glimt påsto de skulle leve under «ekstreme smitteverntiltak» og ikke omgås lokalbefolkning.

Motstanderne i treningskampene de har spilt, de siste mot Atletico Sanluqueno og Linense, kommer fra steder som Sanlúcar de Barrameda og La Linea og regnes åpenbart ikke som lokalbefolkning.

Å være seg sitt ansvar ubevisst

Det sier seg selv at oppholdet til Bodø/Glimt aldri ville kvalifisert som «strengt nødvendig», verken juridisk eller sportslig. Seriestarten var og er fortsatt over en måned unna, og veldig mange av motstanderne i Eliteserien har også hatt stans i trening og kamper på grunn av karantener eller nedstenging.

Bodø/Glimt har hevet seg over fellesskapet, og det kler dem ikke.

Det eneste argumentet man kunne vurdert er deres kommende debut i mesterligakvalifiseringen. Den starter tidligst 6. juli, som fortsatt er 93 dager unna, selv etter at Bodø/Glimt nå kommer hjem fra sitt to ganger forlengede Spania-opphold.

Nødvendighetskriteriet lever ikke bare sitt helt eget liv i Bodø.

Det følger faktisk også et moralsk ansvar i disse tider ved å være Norges beste lag og representant i det gjeveste av selskaper. Dette har dessverre ikke klubbledelsen hos de ferske seriemestere vist seg verdige til å forvalte.

Alle de andre eliteserielagene kunne fulgt Bodø/Glimts eksempel og reist. Ingen gjorde det, heldigvis.

Reaksjonene lot likevel ikke vente på seg.

Lengst gikk Lillestrøms sportssjef Simon Mesfin, da han overfor VG sa at man nå «kan kaste fair play-ånden i dass og skylle ned», mens Rosenborg-trener Åge Hareide overfor Adresseavisen understreket nettopp behovet for fair play.

Vålerengas trener Dag-Eilev Fagermo tok det hele ett steg lenger og avlyste den planlagte treningskampen mot Bodø/Glimt, hvilket nok fremsto som en tanke infantilt, men også mer enn forståelig.

Nye koronaråd fra Romsdalen

Bare Molde-trener Erling Moe, selv i Spania, forsvarte Bodø/Glimts reise.

Men mange følte vel uansett at nasjonen allerede hadde fått nok av smittevern-analyser av menn fra Molde på det tidspunkt.

Dette var jo også et ganske åpenlyst forsøk på å rettferdiggjøre egne fordeler i serie-forberedelsene, til tross for at Molde med rette har vært unntatt alt av kritikk som har kommet Bodø-rivalene til del. Molde har spilt Europaliga og oppfylte åpenbart det nevnte nødvendighetskriteriet i reiserådene i en helt annen grad.

Moldes europaeventyr endte ellers ironisk nok med at de ble slått ut av et lag fra Andalucia, nemlig Granada. Molde er nå hjemme og forbereder seg til seriestart hjemme mot Kristiansund 9. mai.

Glem ikke tannbørsten

Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball har skjønt at situasjonens skjevhet må rettes opp i den grad det går. Det nye serieoppsettet har satt opp kamper i starten ut fra hvem som har hatt treningsnekt og hvem som har fått forberedt seg under mye bedre rammeforutsetninger, her i landet eller i Spania.

Bodø/Glimt starter mot Tromsø hjemme på Aspmyra, kanskje uten den velkjente tannbørsten på tribunen. Denne er et symbol på lokalkultur, arv og entusiasme. Rundt årtusenskiftet hadde TV3 et reiseshow som het «Glem ikke tannbørsten». Det var det Glimt gjorde da de dro til Spania.

Nå er det i stedet en rekke hull å fylle, både på og utenfor banen.

Men har man det Avisa Nordland anslår til 3 millioner kroner å bruke på en skarve treningsleir, er det i hvert fall ikke pengene det skal stå på hos norsk fotballs nye stolthet.