Gjert Ingebrigtsen måtte trøste knust Nordås: – Det er bare å slutte

– Men hvor blir det av Narve da? spør Gjert Ingebrigtsen nede på oppvarmingsbanen.

Det har gått nesten en time siden 5000-meterfinalen var ferdig og eleven skulle vært i gang med nedjogg-rutinen. Men Narve Gilje Nordås sitter i stedet på en benk, alene, utenfor stadion, får treneren beskjed om.

Han løper av sted og finner 23-åringen – som er lei seg.

Vi spoler en time tilbake. Startskuddet går på Olympiastadion i München. Etter noen ganske rolige runder går Nordås rett opp i tet og drar ifra.

– Veldig overraskende, kommenterer tidligere lagkamerat Henrik Ingebrigtsen fra tribunen.

Nordås ligger fortsatt godt med når farten skrus opp og det er fire runder igjen. Men så faller franske Hugo Hay. Der Jakob Ingebrigtsen kommer seg unna, utenfor lista, så blir Nordås virkelig forhindret og nærmest snubler. Deretter raser han raskt bakover på resultatlista.

– Jeg faller jo fra 2. til 20.-plass der, sier Nordås i NRK-intervjuet.

Fulgte løpet utenfor

Han blir nummer 17. 18 sekunder bak landsmannen. Og det er det som er så tungt å svelge for en som mange faktisk mente kunne ta medalje på en god dag.

– Det er bare ikke liv laga. Det er bare å gi seg. Det er bare å slutte, sukker han oppgitt på benken i mørket.

– Jeg syns det var tøft gjort, kontrer treneren.

– Jo, men det skal ikke koste så mye som det, svarer Nordås.

Treneren spør hva som skjedde.

For selv valgte han å bli værende utenfor stadion og så løpet, der sønnen ble europamester, på en storskjerm. Nordås forklarer hendelsen. Og at da de andre rykket like etter, var han sjanseløs til å følge.

– Det var ingenting å gå med på slutten. Absolutt ingenting, fastslår han.

Gjert Ingebrigtsen fortsetter likevel å rose. Han mener han så en helt annen utgave av Nordås nå enn under forsøket i VM, da han røk ut.

– Du hadde i hvert fall selvtillit nok til å gjøre en fornuftig vurdering i dag, og gå opp i teten. Du ledet med 15 meter på et tidspunkt.

– Gjorde jeg? spør Nordås.

– Idrett er ikke rettferdig

De to fortsetter diskusjonen, og kommer frem til at også dette er læring. Fall i tette felt er noe man takler bedre med mer erfaring. Nordås erkjenner at han nok kunne fått det tungt på slutten uansett, spesielt når følelsen av det ikke er noe å løpe for kommer.

– Jeg har en tendens til å gi opp, og når man gir opp så forsvinner alt adrenalinet og da har man ingenting å kjøre med, forklarer løperen.

Også Gjert Ingebrigtsen mener et fall midt i et løp kan skremme mange, men ikke slik at man bør gi opp.

– Jeg syns det er litt urettferdig at du havner i den situasjonen når du har en så god dag. Idrett er ikke rettferdig, sier treneren.

– Nei, det er beinhardt, svarer Nordås.

Sammen tusler de tilbake til oppvarmingsbanen for å avslutte kvelden. Minst én erfaring rikere. Og den tror Gjert Ingebrigtsen kommer godt med.

– Jeg var veldig begeistret for det Narve gjorde, han var oppe og dro runde på runde på runde. Klarer vi å snu den der … Så åpner det en helt ny verden for ham der det fysiske og mentale henger sammen.

– At han skulle få det nesten-fallet gir ham nok en skikkelig knekk. Så kan man si at såpass må du klare, men sett der han kommer fra: å ville løpe helt bakerst og gjemme seg der og ikke klare å få til noen ting. Det er en veldig stor forskjell på det og løpe fremme, poengterer han.