Giro d'Italia ble arrangert første gang i 1909. Da hadde det i vært jobbet i fire år med planer om få til et ritt.
Årets ritt er nummer 91 i Giro-historien.
I likhet med konkurrenten Tour de France kom Giro d'Italia i gang som resultat av en avisfeide.
Sportsavisene "Corriere dello Sport" og "La Gazzetta dello Sport" konkurrerte om oppmersomhet.
I samarbeid med sykkelfabrikanten Atala fikk "La Gazzetta dello Sport" rittet opp å stå, og avisen har vært arrangør av rittet i alle år sunde.
Grunnen til at lederen i Giroen kjører i rosa ledertrøye er at "La Gazzetta dello Sport" trykkes på rosa papir.
127 startet - 49 kom i mål
Det første Giro d'Italia både startet og sluttet i Milano. Av de 127 som startet løpet 13. mai 1909, nådde 49 mann mål 16 dager seinere.
Rytterne hadde da syklet 2500 km i alt, fordelt på 8 etapper via Bologna, Chieti, Napoli, Roma, Firenze, Genova og Torino.
Vinneren ble kåret etter poengsystemet (plass-siffer) og het Luigi Ganna.
Hadde man brukt anvendt tid i stedet, ville vinneren vært en annen, nemlig Giovanni Rossignoli som endte på 3. plass.
I 1912 ble for øvrig Giro'en ikke arrangert som individuell konkurranse, men for lag.
Det var ingen suksess selv om Atala vant foran Peugeot, og er ikke blitt gjentatt siden.
Betalt for ikke å delta
Alfredo Binda er tidenes Giro-konge med fem seirer mellom 1925 og 1933.
Etter at han hadde vunnet tre ganger på rad ba arrangøren ham om å ikke stille opp i 1930 fordi han ødela spenningen.
Binda gikk med på det, men krevde å få like mye penger som han ville fått i premiepenger for å vinne sammenlagt samt å vinne seks etapper.
Det gikk arrangøren med på og Binda kalte senere 1930 hans beste Giro.
- Det var min beste Giro! Ikke bare fikk jeg pengepremiene uten å delta, men jeg fikk i tillegg penger for å delta på 10 baneløp i Tyskland, Frankrike og Belgia i samme periode, var Bindas kommentar om 1930.
