Gamblere spiller for 600 millioner på hver eliteserierunde

Den enorme pengestrømmen er noe av forklaringen på hvorfor det er mulig å fikse kamper uten at det blir oppdaget.

Da kampen mellom AIK og IFK torsdag ble stoppet på grunn av forsøk på kampfiksing, var det en spiller som varslet at han ble både truet og tilbudt penger for å prestere dårlig.

Kampfikserne i Sverige har tilknytning til noen av landets mest voksende kriminelle nettverk, skriver Dagens Nyheter.

Og myndighetene, både i Sverige og i Norge, er klare på at nettverkene strekker seg langt utover landegrensene.

– Ingen er godt beskyttet

Ifølge tall lagt fram for FN i 2015 gambles det årlig for minst 10 billioner – ti tusen milliarder, og det reelle tallet kan være tre til fire ganger høyere.

En liten andel av disse pengene satses på norske kamper.

Ifølge tall NRK har fått tilgang til, er en full norsk eliteserierunde gjenstand for gambling for 600 millioner kroner.

En førstedivisjonskamp omsettes for 20 millioner, og andredivisjon mellom 2,5 og 3 millioner.

Norge er blitt mer attraktivt for verdens gamblere, fordi bettingmarkedet er blitt mer internasjonalt.

Det er kort vei fra en spillebule i Shanghai til en bane i Øst-Europa, og det er mange som forsøker å fikse til seg penger urettmessig.

– Ingen land og ingen idretter er godt beskyttet mot kampfiksing. Organiserte kriminelle grupper er på utkikk etter steder de kan investere. Du kan ikke si at Norge er godt beskyttet eller at Tyskland er godt beskyttet – vi har det overalt, sier Andreas Krannich, direktør for kampfiksingsenheten i sveitsiske Sportradar til NRK.

– Ingen grunn til at ikke Norge er et mål

Sportradar er firmaet UEFA støtter seg på for stagge kampfiksingen. De overvåker de fleste av verdens bookmakere på jakt etter mistenkelige bettingmønstre, og de driver etterretning mot klubber og spillere for å komme fiksingen til livs.

I kampfiksing er det nemlig enorme mørketall. Kampen mellom AIK og IFK ble stoppet da spilleren selv utløste alarmen, men varsling er langt ifra en selvfølge.

Sverige har opplevd flere nyhetssaker om kampfiksing de siste årene, og problemene har også dukket opp i Norge, som i sakene med Follo og Asker i 2013.

Det er ikke siste gang, ifølge Krannich.

– Vi har jobbet med sport over hele verden, og vår erfaring er at de har en klar framgangsmåte. De ser etter svakheter hos spillere og dommere, og de investerer også i hele klubber. De har en plan, og det er ingen grunn til at ikke Norge blir et mål, sier han.

Europa har hatt en rekke saker de siste årene, i land fra Albania via Finland til Irland og Sverige. Ingen er immune.

Men der Sverige har hatt flere store saker, har Norge så langt vært spart for de aller største sakene.

Leter etter sårbare spillere

– Nordmenn har tatt en aktiv rolle mot kampfiksing, og det kan være en av grunnene til at kampfiksere er mindre tiltrukket av Norge enn av landene rundt, sier kommunikasjonssjef i Sportradar Alex Inglot til NRK.

– Men Sverige er kulturelt svært nær oss. Kan det være flaks at vi ikke har hatt større problemer enn vi har?

– Ja, det kan være flaks. En av de mest berømte kampfikserne sier han satset på de nordiske landene fordi ingen ville ventet det. På én måte er det et kompliment, fordi skandinaviske land fortsatt har en viss integritet. Men kampfiksing oppstår der kampfikserne har kontakter, der de ser en mulighet og der de ser en sårbar klubb, sier han.

Når en sårbar klubb eller en sårbar spiller er identifisert, starter manipuleringen.

– Hva er en kampfikser?

– Det er ikke noe enhetlig svar på det. Det kan være småskala, som når vi ser på tennis, der bare to personer spiller, og der det er bare én dommer. Det kan være veldig lett å fikse, iblant trengs det kanskje bare en enighet mellom spillerne, og de gjøre det kanskje for noen få tusenlapper. På den andre siden ser du hele lag som er involvert, som er tatt over av kriminelle syndikater, og der de kan tjene hundre millioner eller mer på én enkelt kamp, sier han.

Det siste er den irske klubben Athlone et grimt eksempel på. Klubben ble kjøpt opp av et kinesisk investeringsselskap, og nye spillere ble kjøpt inn. Etter det har irske etterforskere gått klubben etter i sømmene.

– Vi må ikke være naive

Gjennom UEFA har NFF kontakt med Sportradar, som også driver opplæring av norske spillere i hvordan de gjenkjenner en kampfikser.

– Vi gjennomfører utdanningsprogram blant spillerne, og vi tar det jevnlig opp med dem, og de er forberedt på at de kan bli utsatt for dette, ja, sier konkurransedirektør Nils Fisketjønn i NFF til NRK.

NFF får hvert år meldinger om mistanker rundt manipulering, som NFF sjekker ut, sammen med myndighetene.

– Det er ikke mange. Det er ganske få og flere av dem er harmløse, sier Fisketjønn. ,

Samtidg hadde Norge en stor kampfiksingssak i 2013, med spillere fra Follo og Asker.

– Nei, det er grunn til å følge godt med, og vi må ikke være naive. Det har skjedd før, og det kan skje igjen.

– Hvor godt forberedt er vi?

– Det er ingen grunn til å være urolig for at kampene i Norge er manipulerte. Det har vi ingen mistanke om. Vi er forberedt. Det som skjedde i 2013 var en vekker for oss, sier Fisketjønn.

Samtidig er fire mulige kampfiksingssaker under etterforsking i Norge. Lotteritilsynet opplyser at de har hatt indikasjoner på at kjente kampfiksere har vært interesserte i norske kamper.

I Sverige etterforskes minst seks spillere fra Allsvenskan for mulig involvering i kampfiksing.

Totalt, på svensk toppnivå, er 43 spillere mistenkt, ifølge SVT.

– Kampfiksing er et komplekst fenomen. Det går på tvers av landegrenser og blir naturlig nok holdt godt skjult. Det gjør det veldig, veldig utfordrende å granske tilfeller, sier Henrik Nordal i Lotteritilsynet til NRK.