Etter mange skuffende mesterskap, fikk kombinertløperen fra Trondheim med seg individuelt sølv og laggull fra OL i Sotsji. Jakten på et individuelt mesterskapsgull fortsetter under VM i Falun neste år.
Der frykter Moan et ublidt gjensyn med forhold som kan gjøre konkurransene til ren bingo, noe han allerede har opplevd mange ganger i karrieren.
– Vi må forberede oss på at det blir litt tilbake til bingomesterskap for hoppere og kombinertløpere. Det er vanvittig mye vind der, og det har jeg begynt å forberede meg på.
– Hvordan forbereder man seg på det?
– Man må takle at et år med forberedelser kan ende i dass, som jeg liker å kalle det. Når du sitter på bommen og vet at du kan i verste fall 2,5 i ræva ut hoppet, da har du ikke en sjanse uansett hvor gode forberedelser du har gjort i forkant, påpeker Moan.
Fem pallplasser på rad
Kommende helg er det prøve-VM i Falun, der Moan aldri har vært. Så den fryktede vinden er ikke selvopplevd.
– Men vi så det da verdenscuphopperne var der, og ikke minst under VM i 1993, sier Moan – som samtidig understreker at han ikke tar sorgene på forskudd.
Så har han da også god grunn til å være rimelig fornøyd med tingenes tilstand. For sesongen har vært en opptur.
Lørdag ble Moan nummer to i Holmenkollen, hans femte pallplass på rad i verdenscupen. Seier har det imidlertid ikke blitt siden i Schonach før jul. Det skyldes både fysiske forutsetninger og mental innstilling, mener Moan.
Ikke sulten nok
– Jeg blir litt for fornøyd når jeg kommer opp i ledergruppa. Jeg tenker at «nå kommer jeg på pallen». Jeg må bli bedre på å gå enda mer i kampen og virkelig ikke gi meg før jeg er i mål, sier Moan, som prøvde seg på en spurt mot tyske Johannes Rydzek lørdag.
– Var du bedre på det før, for noen år tilbake var du jo en mann alle fryktet i avslutninger?
– Det vil jeg si at jeg var. Jeg har vært med i gamet såpass lenge at jeg må finne meg en ny måte å bli sulten nok på. Jeg føler det var lettere før, erkjenner Moan.
Samtidig bekrefter han at langrennsformen ikke er hundre prosent. Det var den heller ikke under OL i Sotsji.
Syk etter Seefeld
Årsaken er sjukdommen som inntraff etter verdenscupen i Seefeld i midten av januar.
– Etter Seefeld skulle jeg legge tre uker med mye mengde. Elleve av de dagene lå jeg i senga. En periode med virus i kroppen setter deg dessverre for mye tilbake. Det som har reddet meg er at fra mai til Seefeld-helga trente jeg hver dag. Forrige sesong var jeg sjuk fem uker i den samme perioden, sier Magnus Moan, som føler seg trygg på én ting.
– Når jeg er hundre prosent, er jeg fortsatt den beste langrennsløperen.
