– Ja, jeg er enig i at det ble litt forvirring, sier Klæbo – etter å ha henvist franske Lucas Chanavat og landsmann Håvard Solås Taugbøl til andre- og tredjeplass på fristilssprinten i Davos.
For etter Klæbos 30. seier i verdenscupen, kom den første meldingen på at 23-åringen hadde bestemt seg for å reise hjem før siste konkurranse.
Sprintlandslagstrener Arild Monsen annonserte i pressesonen at Klæbo hadde gjort sitt for denne helgen. Det ville innebære at han dropper 15 kilometer med intervallstart i fristil søndag.
Så fortalte langrennssjef Espen Bjervig at han ikke hadde hørt noe om en hjemreise. Han hadde fått beskjed om å melde Klæbo på søndagens konkurranse. Han måtte til og med spørre skistjernen hva slags startnummer han ønsket.
Etter hvert så Bjervig, Monsen og Klæbo seg nødt til å møtes i målområdet lenge etter rennslutt. Der diskuterte de hva de skulle gjøre. Uten at det egentlig kom noen avklaring med en gang. Dermed var forvirringen komplett.
Først etter pressekonferansen i Davos, klokken 17.00 lørdag ettermiddag , ble det klart at Klæbo ikke kommer til å gå søndag. Det bekrefter langrennssjef Bjervig til NRK.
Morfar og pappa er med å bestemme
Grunnen til den raske Davos-exiten handler om flere ting. Men først og fremst at Klæbo ikke har hatt en optimal treningsuke, forteller han selv til NRK. Han har blitt tvunget til å ta treningen med mye mer ro enn han hadde tenkt. Derfor vet han ikke hvordan kroppen reagerer etter en slik kraftanstrengelse.
I tillegg mener han det koster mer enn man tror å gå i høyden i Sveits. Spesielt når han går fire sprint-heat.
Klæbo forteller at det først og fremst er han selv som gjør denne beslutningen.
– Men jeg har god sparring med morfar og pappa. Det er de jeg diskuterer med om jeg skal gå eller ikke. De kjenner meg best med tanke på totalbelastning. Jeg trenger ikke så mange innspill utenom de to rundt hva jeg skal gå og ikke.
Tenker ikke på Bolsjunov
Med 100 verdenscuppoeng i banken etter lørdagens seier, rykker Klæbo (520 poeng totalt) fra hans to verste sammenlagtrivaler i Aleksandr Bolsjunov (339 poeng) og Emil Iversen (419 poeng). Russeren og trønderen røk ut i henholdsvis kvart- og semifinale lørdag.
Men både Bolsjunov og Iversen skal gå søndag. Akkurat det bruker ikke Klæbo mye tid på.
– Begynner jeg å føye meg etter det andre gjør, er det feil fokus. Jeg må ha fokus på det som er rett for meg – og rett for at jeg skal gå fort i Tour de Ski.
– Så må man være realistisk og se hvor mye poeng man kunne hente på 15 kilometer fristil. Men det hadde vært moro. Det fristet. Men jeg må være smart også, sier Klæbo, som nå virker å ha bestemt seg for å droppe verdenscupen i Planica neste helg.
Som dermed får en tidlig juleferie på hjemmebane.
Stor dag for Taugbøl
Men sprinten i Davos ble stor med andre norske øyne også. For dagens tredjemann i mål i måtte derfor tørke noen tårer da han så på resultatlista etter løpet, og det er kanskje ikke så rart.
Håvard Solås Taugbøl var blant dem som ikke ble funnet ung nok til en rekruttsatsing i skiforbundet sist vår. I dag er han en del av et regionlag.
– Jeg går mot folk som nærmest har det som en hverdag å være på pallen, men for meg kjente jeg at det betydde litt ekstra, sier Håvard Solås Taugbøl.
Taugbøl har i en årrekke vært en som gjerne får sjansen til å gå noen verdenscuprenn for Norge, men som der aldri har greid å ta steget helt opp på pallen.
– Det betyr veldig mye. Det er tredjeplass, men det betyr egentlig alt. Det har vært mange tøffe år. Jeg har fått noen muligheter, men har ikke klart å ta dem. Men nå er det verdt alt strevet som har vært, sier en lykkelig Taugbøl til NRK.
– Jeg blir ikke søkkrik av dette
Taugbøl forteller at det har vært krevende å holde fast på håpet om at gjennombruddet ville komme.
– Det er en tøff hverdag å være norsk langrennsløper. Alle kan ikke være på elitelaget, og alle kan ikke stå på toppen. Noen må ut, og det har vært meg de siste åra. Jeg har hatt litt stang ut og ikke vært god nok. Treningsmessig har det nok ikke betydd mye, men økonomisk.... Jeg blir ikke søkkrik av dette, men får det til å gå rundt. Man kan ikke leve slik i evigheter, forteller han.
Også landslagstrener Arild Monsen gledet seg litt ekstra over denne pallplassen.
– Det er en stor dag for Håvard, som har holdt på og forsøkt lenge. Han har vært inn og ut av laget. I dag har han en knalldag, sier Monsen.