Håvard Steinar Lunde var leder for Vålerengas sportslige utvalg (SU) fra 2012 til årsskiftet 2013.

Dermed satt han i førersetet i behandlingen av overganger etter at Vålerenga hadde kjøpt en opsjonsavtale for Herman Stengel i 2011.

Tirsdag forklarte tidligere Vålerenga-trener Martin Andresen at han hadde forsøkt å kjøpe Stengel tre ganger i løpet av et knapt år, men at Lunde og sportslig utvalg nektet en potensiell overgang, fordi saken var under etterforskning.

Andresen sa at han oppfattet Lunde «mer som en politimann enn som leder for SU».

Ville ikke synliggjøre verdien

Noen timer senere inntok Lunde vitneboksen. Her forklarte han seg om det kjølige forholdet til den tidligere Vålerenga-treneren.

– Jeg ble erklært persona non grata av Andresen. Jeg er blitt fortalt at han følte seg overvåket. Derfor gikk diskusjonen mellom Andresen og sportslig utvalg via styreleder (Åge Petter Christiansen), sa Lunde.

Lunde forklarte at han ba om ikke å ta del i styrebehandlingen av Stengel-saken på forhånd på grunn av sin stilling som politibetjent ved Oslo politidistrikt, som bisto i etterforskningen.

Men da Andresen gjorde nok et forsøk på å hente Stengel sommeren 2012, innstilte Lunde klubben på å avstå fra å benytte opsjonen på Stengel.

Han trodde det lå andre motiver bak enn sportslige for at Stengel skulle kjøpes.

– Det virket som om det var å få synliggjort verdien av Herman Stengel. Det hadde hatt en såpass stor innvirkning på en sak under etterforskning at jeg ikke ønsket å delta, sa Lunde fra vitneboksen.

– Rent sportslig var det ikke tvil om at det var interessant. Men her var det andre ting jeg reagerte på, forklarte Lunde.

«Grillet» av forsvarerne

De tiltaltes forsvarere reagerte kraftig på hvordan Lunde, som hadde bedt om ikke å behandle saken i hovedstyret, kunne ha så sterke meninger om Stengel-opsjonen noen måneder senere.

– Hele poenget var at vi ikke skulle gjennomføre det fordi det var i strid med hovedstyrets ønske, sa Lunde.

Forsvarer Peder Morset ville vite hva som lå bak mistanken om at noen ville synliggjøre Stengels verdi.

– Det var ikke enkelte retninger det kom ifra. Jeg tenkte det var viktig for noen å synliggjøre en høy pris for Stengel, sa Lunde

– Var det tvil om at Stengel hadde høy verdi? spurte Morset.

– Denne saken viser at det er vanskelig å prisvurdere.

– Jeg trengte ikke å ta stilling til det (prisen), fordi styret var klar på at vi ikke skulle diskutere med Herman, forklarte Lunde.

Medaktor Iselinn Håvarstein ville også vite hvilke vurderinger Lunde gjorde da han tok initiativ til å stanse Stengel-kjøp etter å ha trukket seg ut av saken i styret.

– Da jeg velger ikke å jobbe med de sakene, var det med forutsetning om at vi ikke skulle gjøre mer med Herman Stengel. Så kom terminering av Gunnarsson-kontrakten, og det var rent sportslig. Så kom Stengel-innstillingen på kjøp, og jeg så det i en sammenheng jeg syntes var uheldig, sa Lunde.

– Da ville jeg være med slik at ikke noe galt skulle skje.

Vurderte Gunnarsson - ikke Stengel

Forsvarer Morset gjorde et poeng av at prisvurderingen av Herman Stengel nå er sentral for retten. Ifølge tiltalen betalte Vålerenga en unormal lav sum for Veigar Páll Gunnarsson (1 million kroner), samtidig som osloklubben betalte en unormal høy sum for opsjonen (4 millioner kroner).

Franske Nancy hadde krav på 50 prosent av Gunnarsson-summen.

– Hvis (Stengel-)overgangen hadde vært gjennomført, hvordan ville saken da ha sett ut?

– Det er et hypotetisk spørsmål. Det kan jeg ikke resonnere meg til, sa Lunde.

Lunde mente imidlertid at prisen på Veigar Páll Gunnarsson var for lav, fordi Stabæk-spilleren var ettertraktet av både Vålerenga og Rosenborg etter en god vårsesong.

Han forklarte at han ikke hadde grunnlag til å vurdere verdien av Stengel.