NRK Meny
Normal

Velkommen til gigantenes overskuddslager

KOMMENTAR: Trenger din klubb en etablert stjernespiller? Har du mye penger? Da bør du bli med på utsalget til Real Madrid og Barcelona.

Di Maria

SUKSESS: Alexis Sánchez, Cesc Fàbregas og Ángel Di María slo til umiddelbart i Premier League.

Foto: Emmanuel Dunand/Ian Kington/Eddie Keogh / Afp/Reuters

Mourinho

RINGREV: José Mourinho lar seg ikke be to ganger når han øyner et kupp.

Foto: ANDREW YATES / Reuters

Juletiden nærmer seg for folk flest, men for enkelte europeiske toppklubber ble årets presanger utdelt allerede i sommer.

De var riktignok ikke gratis. Kvalitet koster – selv på salg – og spesielt når man snakker om spillere som Alexis Sánchez, Cesc Fàbregas og Ángel Di María.

Men samtlige bør nå regnes som gavepakker. De kom ikke med byttelapp, og like greit er det.

Fellesnevneren for denne trioen – nøkkelspillere for henholdsvis Arsenal, Chelsea og Manchester United – er gamleklubbene. Alle tre ble lempet av lasset i Real Madrid eller Barcelona.

Så rike er La Ligas to giganter at klubbenes vrakgods ofte blir gull verdt andre steder. Det flommer over av gode spillere. Resultatet er en metaforisk søppeldynge full av luksusvarer for europeiske rivaler.

Trenden er ikke ny. Og den ser heller ikke ut til å stoppe.

  • Hvilken stjernespiller ønsker du deg til din klubb i januar? Del ditt fotballønske i kommentarfeltet under artikkelen.

Kjøp nå – vinn senere

Husk for eksempel sesongen 2009/10, da Florentino Pérez ble gjenvalgt som president i Real Madrid.

Inn kom galácticos-signeringer som Cristiano Ronaldo, Kaká, Xabi Alonso og Karim Benzema. Noen måtte gå andre veien, så Arjen Robben og Wesley Sneijder ble lagt ut for salg.

Det er et garasjesalg uten like

Thore Haugstad

Gribbene sirklet umiddelbart. José Mourinho, som da trente Internazionale, sendte visstnok en rekke tekstmeldinger til Sneijder om hvordan han ønsket å hente ham til Milano. Samtidig lokket Louis van Gaal landsmannen Robben til Bayern München.

Prisene var latterlige: Robben kostet Bayern rundt 250 millioner kroner, mens Sneijder gikk under hammeren for rundt 160 millioner kroner.

Overgangene preget sesongen, både nasjonalt og i Europa. Sneijder etablerte seg som hjernen i Inter-laget, mens Robben scoret 23 mål på 37 kamper – som kantspiller. Mourinho og Van Gaal møttes til slutt i mesterligafinalen, hvor Internazionale vant 2-0.

Begge lag vant også sine respektive ligaer. Til sammen tok de fem troféer den sesongen.

Du blir garantert fornøyd

En trenger ikke begrense seg til disse to klubbene, om man ønsker å spørre kundene om de er tilfredse. Dra for eksempel til Manchester City, som hentet Yaya Touré fra Barcelona sommeren 2010; mannen med 20 mål og ni målgivende forrige sesong.

Eller sjekk innom Arsenal, Chelsea og Manchester United.

Sánchez kostet Arsenal rundt 350 millioner kroner fra Barcelona. Med åtte mål på sine siste ni kamper er chileneren lagets største stjerne.

Arsène Wenger har også en verdensklassespiller i Mesut Özil – som kom fra Real Madrid i fjor – om han velger å bruke ham riktig.

Robben

RØVERKJØP: Bayern München fikk brukbar valuta for pengene da klubben kjøpte Arjen Robben (dagens understatement).

Foto: Matthias Schrader / Ap

Denne sommeren la katalanerne også Fàbregas ut for salg. Mourinho dro umiddelbart sørover for å overbevise spilleren, og gikk selv glipp av sin egen sønns fotballkamp. Fàbregas kom for rundt 300 millioner kroner og har vært en åpenbaring, med 11 målgivende på 15 ligakamper.

Di María var ikke like rimelig – han kostet rundt 600 millioner kroner fra Real Madrid – men argentineren har gitt United en ny dimensjon med sin kombinasjon av fart, teknikk og arbeidskapasitet.

Få steder gjøres slik kvalitet tilgjengelig. Det er et garasjesalg uten like.

Kun kvalitet

Hvordan er dette mulig? Det handler selvsagt om de sterke pengestrømmene som driver fotballens overgangsmarked.

Den omdiskuterte TV-avtalen i La Liga – hvor klubbene forhandler kontrakter på individuell basis – gir som kjent Real Madrid og Barcelona enorme fordeler. Tar man med kommersielle inntekter, er duoens finansielle styrke kolossal.

De har penger, de har suksess, de har prestisje. Nærmest alle ønsker seg dit.

Store signeringer har en spesiell effekt i Real Madrid og Barcelona. Rekrutteringen av kjente navn sender ut et budskap om ambisjoner og tiltrekningskraft, spesielt på vegne av presidentene, som velges av klubbenes egne medlemmer. Politikk er involvert. Folket må holdes fornøyde.

Overgangene reflekterer også hvordan disse institusjonene ser seg selv. Selvsagt skal verdens beste klubb hente verdens beste spillere.

Så har man rivaliseringen. Klubbene har alltid knivet om spillere, spesielt siden legendariske László Kubala og Alfredo Di Stéfano gikk til henholdsvis Barcelona og Real Madrid på begynnelsen av 1950-tallet, etter lange, bitre, politiske dragkamper.

Di Stefano

LEGENDE: Alfredo Di Stéfano.

Foto: ANDREA COMAS / Reuters

Så om Barça henter Neymar, svarer Real Madrid med Gareth Bale. Går Luis Suárez til Catalonia, ender James Rodríguez opp i Madrid.

Det stopper aldri.

Vi har lageret fullt

Den unngåelige konsekvensen av dette er at klubbenes staller fylles til randen av toppspillere. Det finnes flere grunner til at talentene selges.

Spillerne må tross alt holdes fornøyde. Sánchez er ikke tilfreds som femtevalg på vingen i Barcelona, likesom Di María ikke ser seg selv som backup for Rodríguez. Og du setter ikke Fàbregas på benken.

Så har man UEFAs «Financial Fair Play»-regler. Spillersalg genererer inntekter som balanserer regnskapet og begrenser klubbenes tap. Utbyttet av overgangene kan reinvesteres.

Det finnes også en tredje faktor. Spillerne selges som oftest med fortjeneste.

Spesielt Real Madrid har fått god valuta. Özil kostet dem rundt 180 millioner kroner fra Werder Bremen i 2010 (overskudd: rundt 350 millioner kroner), da Di María også ankom fra Benfica for 350 millioner kroner. (overskudd: rundt 250 millioner kroner).

Gonzalo Higuaín kom for 120 millioner kroner fra River Plate før 2006-07-sesongen; i fjor kjøpte Napoli ham for tre ganger så mye.

Spesielt denne sesongen har engelske klubber tatt det som er til overs. Lykkelige bør de være

Thore Haugstad

For Barcelona kostet Yaya Touré mindre enn 100 millioner kroner fra Monaco i 2007. Også han ble solgt for det tredobbelte.

Ny sjanse neste år

Spesielt denne sesongen har engelske klubber tatt det som er til overs. Lykkelige bør de være.

Det er sant at de ofte mister spillere til La Liga, men det finnes ingen automatikk i at noen bør vende tilbake. Tenk Chelseas mangel på kreativitet uten Fàbregas; Uniteds angrep uten Di María; Arsenals skjebne uten Sánchez.

Alle tre blir viktige i desember og januar. I Premier Leagues høyere sjikt er julenissen spansk.

For Real Madrid og Barcelona er faren at rivalene styrkes. Sammen med de to er det Chelsea og Bayern som fremstår som hovedkandidatene til mesterligatroféet. At Fàbregas, for eksempel, senker katalanerne i semifinalen, er ikke et urealistisk scenario.

Men det er likevel La Ligas to store som har fordelen. De får velge først. Stjerner kjøpes; stallen siles for kvalitet; og det som faller gjennom selges til høystbydende.

Og så lenge de finansielle forholdene ikke endres betraktelig, blir det nok utsalg også neste sommer.

Fotballnyheter