Vi er i november, og Chelsea ligger seks poeng foran nærmeste tittelrival i Premier League.

De har vunnet ni av 11 ligakamper og fikset to poengdelinger i Manchester. De er i kvartfinalen i ligacupen og topper sin gruppe i mesterligaen. Denne sesongen har de spilt 16 kamper: ikke én har de tapt.

Sommerens største signeringer har slått til. Diego Costa har funnet nettet ti ganger på 11 kamper og Cesc Fàbregas har 11 målgivende på 14 kamper. Samtidig er Eden Hazards utvikling positiv, Nemanja Matić leverer og John Terry holder ennå koken.

Rivalene? De sliter. Manchester City og Liverpool er inne i mørke perioder, Arsenal virker for ustabile, Manchester United har nok med å nå topp-fire. Resultatmessig har Chelseas sesongåpning vært en dans på roser. Likevel klager José Mourinho som om han skulle ha snublet inn i et tornekratt.

Er han bare slik? Eller har humøret en hensikt?

Kritiserer sine egne

Lite av det Mourinho sier, er tilfeldig. Sutringen har et formål. Og akkurat nå handler det først og fremst om å motsette Chelseas største trussel i tittelkampen: selvgodhet.

Strømmen av eksterne meldinger stopper selvsagt ikke.

Portugiseren har nylig kritisert det spanske landslaget (for å bruke en halvskadet Diego Costa), dommerne (for diverse avgjørelser) og Premier League-ledelsen (for det tette kampprogrammet).

Dette er Mourinho på autopilot: skap et inntrykk av at forholdene rigges mot Chelsea, ta fokuset vekk fra spillegruppen når det trengs.

Men meldinger rettes også innover: mot klubben, fansen og spillerne.

For selv om Chelsea vinner, vil Mourinho hindre at stemningen blir for selvtilfreds og komfortabel. For mye harmoni er skadelig. Spesielt om prestasjonene viser tegn til å dale.

Vi har sett det nylig. Etter ligacup-kampen mot League Two-laget Shrewsbury, kritiserte han først laget, så prestasjonene til midtbanespillerne Mohamed Salah og André Schürrle. De fikk ingen beskyttelse. Forrige helg, etter seieren mot Queens Park Rangers, slaktet han hjemmefansen for manglende atmosfære.

Alle på stadion sov, hevdet Mourinho. Slikt tolereres ikke.

Press og konfrontasjon

Det er selvsagt normalt at trenere adresserer svakheter blant spillerne. Men de fleste tar oppvaskmøtene internt. Forskjellen med Mourinho er at han av og til lar oss vite hva som skjer.

Dette er en del av hva Mourinho kaller ledelse gjennom press, eller konfrontasjon. Spillerne vet at svake prestasjoner kan medføre offentlig kritikk.

Et eksempel kom etter Chelseas hjemmetap mot Atlético Madrid i mesterligaen forrige song, hvor Hazard lot sidebacken Juanfran løpe fri og skape et mål.

Mourinho fortalte oss at belgieren «ikke er den typen spiller som er klar til å ofre seg 100 prosent for laget». Var han ellers fornøyd med Hazards defensive innsats? «Nei, jeg er ikke fornøyd».

Ideelt sett vil dette føre til skjerping og forbedring. Spilleren presses til å reagere.

Men det kan også gå galt. Metoden fungerte for eksempel ikke i Real Madrid, hvor enkelte profiler protesterte mot slike uttalelser. Han slet med å kontrollere spillergruppen og interne splittelser oppstod. Mot slutten lignet situasjonen et politisk drama.

Ifølge Mourinho må stallen ha en viss innstilling for å kunne håndtere denne lederstilen. Dette var visstnok ikke tilfellet med Chelsea forrige sesong.

Men det er det nå.

«Mentalt ustabil»

Hva består så denne innstillingen av? Modenhet, personlighet og mental stabilitet.

Dette er begrep Mourinho ofte nevner. De prioriteres høyt. Forrige sesong var han misfornøyd med stallens mentale profil, fordi han mente spillerne reagerte på feil måte når kampbildet ble negativt, som for eksempel når motstanderen tok ledelsen.

I et intervju forrige måned beskrev han den stallen som «mentalt og taktisk ustabil».

Det som manglet var mental styrke. Mourinho mener dette er nødvendig for å opprettholde en stabil seiersrekke samt håndtere presset som konstrueres gjennom hans egen intensive lederstil.

«Da vi vant flere kamper på rad, hadde jeg en følelse av at det snart ville ta slutt» sa Mourinho om forrige sesong.

«På en måte er det en vane. På en annen måte blir du sliten, fordi det er mye ansvar hver dag. I laget mitt i fjor var det flere som ikke var klare for dette».

«Laget var ustabilt» la han til. «Det folk ikke helt innser nå er at lagets modenhet og personlighet har forandret seg mye».

Streng pappa

Dette skyldes selvsagt hardt arbeid. Mourinho ser seg selv som en farsfigur og spillergruppen som en familie. Mellom dem kan ros og kritikk flyte fritt, slik at læringsprosessen optimeres.

Arjen Robben, som spilte i Chelsea mellom 2004 og 2007, belyste nylig dette. «Det fremste jeg lærte under Mourinho handlet om mentalitet», sa nederlenderen.

«Han lærte oss å være sterke, både kollektivt og individuelt».

Lagets mentalitet ble testet allerede i åpningsrunden av ligaen denne sesongen. De slapp inn et tidlig mål borte mot Burnley en mandagskveld. Hjemmefansen var i ekstase og det hadde utviklet seg til en kamp som Chelsea, forrige sesong, fort kunne tapt.

I stedet svarte de med fokusert angrepsfotball, og snudde resultatet til 3-1 innen 20 minutter.

Mourinho har allerede utfordret enkeltspillere denne sesongen og fått respons. Etter 3-0-seieren hjemme mot Aston Villa vektla han Hazards skuffende opptreden. I neste runde produserte vingen et glitrende sololøp som skapte åpningsmålet i 2-0-seieren mot Arsenal.

Det er fortsatt et stykke opp til den mentale styrken Chelsea hadde i 2004/05-sesongen, da de tapte én ligakamp, slapp inn 15 ligamål og vant serien med 12 poeng.

Men når Mourinho snakker om lagets nye personlighet, er det tydelig hva han refererer til.

Har duppet av

Siden spillerne nå kan settes under press, betyr det at Chelsea-sjefen kan utfordre dem oftere.

Gjennom sine uvanlige egenskaper som motivator og kommunikator kan han skape konfrontasjoner og holde troppen – og klubben – på tærne.

Ingen får slappe av. Denne evnen til å opprettholde intensitet over en lengre periode er en faktor bak hvorfor Mourinho har vunnet så mange ligatitler.

For nå lagene hans får et forsprang, ser du dem sjeldent igjen.

Nettopp denne faktoren vil testes de neste ukene. Chelseas nylige prestasjoner har vært svake – brukbare resultater til tross – og lørdag venter Liverpool på Anfield. Tap kan medføre at luken ned til City kuttes til tre poeng.

Spillerne må heve seg, og Mourinho vet det. Han må kreve mer. Han må være misfornøyd.