«There is joy! Very good first half, very bad second half. Great three points!», sa Stabæk-trener Bradley da C More viste bilder fra hjemmegarderoben etter kampen.

Det var en god oppsummering. Amerikaneren vet godt at det nå er fire poeng ned til Strømsgodset på bronseplass. På fjerde- og femte- halser Odd og Viking rett etter, mens Molde røk hodestups ut av medaljekampen med dette tapet.

Selve forestillingen var ikke mye å rope hurra for denne mørke søndagskvelden på Nadderud. Noen definitive høydepunkter var det: Seiersmålet var genialt. Volleyen til Dio-erstatter Muhamed Keita etter 13. minutter var briljant teknisk utført etter at en høy ball kom i retur fra en Molde-forsvarer.

Det ble underveis skutt både i stang og tverrligger fra begge lag. Og det var en helt haug med andre sjanser, frispark og ikke minst cornere.

Tregt tempo

Helhetsinntrykket var likevel noe seigt. Spillere som forsøkte, men som viste tydelig at de var midt i et meget tett kampprogram. Molde hadde rokkert en del om på laget. Trener Erling Moe tok selvsagt hensyn til at de spiller to kamper per uke. Allerede torsdag er det Ajax som kommer til «Rosenes by». Men også Stabæk var langt fra så friske og kjappe i steget som vi er vant til fra den kanten. Rettere sagt, på begge kanter.

Likevel, på Nadderud kan de vel knapt klage over nok en triumf: Bærumsgutta skaffet seg den 15. seieren i serien for sesongen. De sørget for at de vant over Molde for første gang siden juli 2010. Og de greide å holde nullen bakover for tiende gang i år. Det skal ikke minst keeper Mandé Sayouba ha sin del av æren for. Han har blant annet slettet Jon Knudsen klubbrekord denne sesongen for flest minutter uten baklengs.

Sikk-sakk i forsvaret

Det er ikke alltid han får like god hjelp. I andre omgang så ikke Stabæk-forsvaret ut i måneskinn ved enkelte anledninger. Gjennombruddspasninger rett frem skar som kniv i smør og skled inn i bakrommet. Moldes toppscorer Ole Kamara fikk også stå helt i fred på bakerste stolpe og nikke i nettveggen ved én anledning. Sayboua var på skovtur ute i feltet, da den samme Kamara forsøkte å bøye ballen rundt sisteskansen. Men nok en gang nektet landslagskeeperen til Elfenbenskysten å slippe inn mål. Stor kamp av ham!

Men det var helt på hekta. Semifinalen mot RBK satt garantert i beina. Det gikk nesten bostavelig talt på stumpene løs. Derfor er det Bradley gjør så viktig. Han står i samfulle 97 minutter og beordrer sine spillere over hele banen. Han banker inn litt mer «fighting spirit».

Gir seg ikke

Bob Bradley er ikke bare en klok strateg og taktikker: Han får spillerne sine til å springe mye, og enda litt mer. Og ofre det som skal til for at hele laget skal komme på rett side av mostanderen, uten ball. Alle sammen. Det er ikke gitt med et lag som er så glad i ballen.

– Det eneste som betyr noe i fotball er titler, uttalte Bradley før semifinalen mot Rosenborg. Den tapte han, selv om de blåkledte var fryktelig nær seieren. Han vet også at det nesten er fåfengt å ta igjen Rosenborg i serien.

Likevel pøser han på.

«It ain't over til it's over», er gjennomgangsmelodien der i gården. Det er vel ingen igjen som tror at det er håp om å ta igjen trønderne? Det er 15 poeng å spille for, og Stabæk ligger åtte poeng etter. Rosenborg vant i kveld 2-0 mot Viking hjemme på Lerkendal.

Ettertraktet fyr

Og kanskje er det siste sjanse: Bradleys kontrakt går ut ved sesongslutt, og han står fritt til å signere for andre klubber. Stabæk og supporterne vil selvsagt gi bort alt de har for en ny avtale. Men da må de få napp hos agenten i New York City som håndterer alle henvendelser.

Bradley har aldri lagt skjul på at han bruker Stabæk som springbrett for en karriere hos en større klubb i Europa.

Spørsmålet er om tiden er moden allerede nå.

Kanskje er han fortsatt sulten på å bevise at han kan triumfere mot alle odds, «the American way». På den mest slitne stadion i eliteserien. Foran kun 3538 fremmøtte i høstmørket, til tross for at de kjemper om medaljene. For en klubb som lå helt nede på 13. plass økonomisk før sesongen, med budsjett på 43 millioner kroner.

Det hjalp sikkert en del med alle millionene for salget av stjernespissen Diomande, og mulighetene for europaliga neste år.

Men er det nok for å tilfredsstille en trener med skyhøye ambisjoner? Kun Bob vet. Inntil videre er han så nær en spillende trener man kan komme.

Uten å være utpå banen selv.