Alex Rosén har et mål denne våren: Han skal hjelpe Egil "Drillo" Olsen med å finne spillerne som kan hjelpe den resirkulerte suksesstreneren med å komme til et nytt verdensmesterskap

- Drillo er jo et geni, han har klart det før og han kan klare det igjen. Men han trenger litt hjelp, og det skal jeg gi ham, sier en selvsikker Rosén.

Gjennom 15 fotballlørdager på NRK, har Rosén fått i oppdrag å plukke ut 11 spillere til troppen som skal få Norge til VM. I tillegg skal han gi dem en dytt i ryggen slik at de faktisk kommer seg dit.

Litt Stalin og kommunisme

Det er en klar rollefordeling mellom Rosén og landslagssjefen.

- Drillo har jo et kommunistisk grunnsyn som gammal AKP'er - og kommunisme er bra når det gjelder fotball. Han er Stalin, jeg mer Molotov, sier Rosén.

- Det er viktig å huske på at Stalin vant 2. verdenskrig. Vi skal vinne VM, sier han i kjent ubeskjeden stil - og satser på å være en Molotov-coctail av en motivasjonfaktor .

- Det er jo greit å vinne det man deltar i, er det ikke, spør han retorisk.

I tillegg til Stalin og kommunismen, mener han en dose guddommelighet må til.

- Det er det som får fotball til uante høyder. Norge har ikke det beste ryktet i så måte, men det skal jeg gjøre noe med, slår Drillo-hjelperen fast.

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video: Alex om Oppdrag Drillo

Taktikk a la Rosén

- Hvilken fotballfilosofi har du?

- Det motsatte av Drillo, men det er et godt utgangspunkt. Vi skal utfylle hverandre. Jeg er en av Drillos undersåtter, sier han med uvanlig ydmykhet.

- Hvilke spillere leter du etter?

- De som Drillo ikke ser etter. De som er litt kule og litt gudommelige, litt Ronaldo. Det er de jeg skal spa frem. Det er ikke så mange av dem i Norge, men de er der.

Og han lover noen gode overraskelser der han plukker fra øverste hylle. Ingen hindre for små - ingen for store i oppdraget.

- Har du en taktikk for utvelgelsen?

- Jeg skal plukke ut smarte spillere, som har kontroll på ballen. I en fotballkamp er det et lag som spiller og et lag som løper rundt. Det er best å være de som spiller - og de som styrer kampen.

- Det å bryte ballbanen er ekstremt viktig - og noe jeg vil ta opp med Drillo, sier Rosén

- Har du noen hemmelige knep som skal hjelpe dere til VM når landslaget med Roséns utvalgte er klar?

- Det norske flagget på brystet, stoltheten over å spille på landslaget. Jeg er ubeskjedent sagt en dyktig motivator - så jeg skal få det til å være mer enn nok.

- Hvem er Norges beste fotballspiller?

- Raymond Kvisvik. Han må bare få litt selvtillit inn i kroppen. Og Alex (Aleksander) Rosen, min navnebror som spiller på Follo.

Utvist for munnbruk

Selv har han bakgrunn i Oslo-klubbene Kjelsås og Skeid, men det ble ingen merittert fotballkarriere i voksen alder.

- Jeg var veldig lite glad i å løpe, men jeg er ekstremt bra på innkast og enda bedre på tversoverpassninger.

Han mener han nok ligger nærmere Myggen enn Panzer-Hagen i personlig spillestil.

- Men jeg er altså veldig dårlig uten ball, erkjenner han ærlig. Han har også en svakhet til. Nemlig sine vokabulare evner.

- Jeg ble ofte utvist på grunn av munnbruk. Fotball er jo masse følelser, og følelser bringer med seg munnbruk. Jeg er altfor nesevis mot dommerne til å kunne holde meg på banen i kamp etter kamp.

Det er ingen oppskrift han vil anbefale for sine utvalgte 11 nasjonale stoltheter.

Sitt største øyeblikk i fotballshorts husker han fortsatt.

- Det var i min første kamp. Jeg var åtte år og stod med ryggen til mål, ballen traff meg og jeg scoret med bakhodet. Det gav meg en selvtillit som holdt i mange år, sier han før den velkjente latteren bryter løs.

Den selvtilliten skal han nå overføre til Rosén-Drillos.

Beste fotballminne

Rosén husker i likhet med resten av nasjonen hvordan det gikk forrige gang, en lykkelig mann i gummistøvler, etter at fotballnasjonen over alle fotballnasjoner, Brasil, var slått.

- Det var et nydelig øyeblikk - men vi ble jo slått ut - og ble bare en noksagt. Vi revolusjonerte jo ingenting. Det beste var da Drillos kvalifiserte seg. Det var stort det! For en følelse! Da var vi der blant de store.

- Og vi skal dit igjen. Det er her gudommeligheten kommer inn!

Fotball-Norge vil tydeligvis ikke bli som før.