Mario Götze har nemlig slitt med å sikre seg fast startplass på både klubb- og landslag denne sesongen. Nå gir han familien og kjæresten æren for at han var i stand til å beholde roen og konsentrasjonen i VM-finalen.

– Det var ikke en enkel sesong eller et enkelt VM for meg. Jeg skylder kjæresten min og familien min en takk. De har støttet meg og betydd så mye for meg. Det er en ubeskrivelig følelse, sier en preget Götze på pressekonferansen etter kampen.

– Jeg visste ikke hva som skjedde

Götze fikk sjansen fra innbytterbenken igjen da han erstattet Miroslav Klose i det 88. minutt. Den skulle han ta usedvanlig godt vare på.

Både Tyskland og Argentina ønsket å avgjøre finalen før en straffesparkkonkurranse, og knappe fem minutter før fløytesignalet kom avgjørelsen:

Mario Götze dempet et innlegg fra André Schürrle elegant på brystet. Så kastet tyskeren seg rundt og banket ballen på spektakuært vis bak Sergio Romero. Det hele gikk så fort at 22-åringen sliter med å huske hva han tenkte før avslutningen.

– Det var en fantastisk følelse. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg visste ikke hva som skjedde. Drømmen ble virkelighet. Det var sensasjonelt, sier 22-åringen.

Artikkelen fortsetter under videovinduet.

Det var lenge jevnt på finalearenaen Maracaña, men begge lag brant gigantiske sjanser. Tyskland dominerte spillemessig, men stanget stadig mot kompakte argentinere.

Derfor tok Joachim Löw grep. Landslagssjefen gjorde det som skulle vise seg å bli to gullbytter: Mario Götze og André Schurrle.

Löw forteller at han tok en prat med Bayern München-spilleren i pausen før 2. ekstraomgang.

– Jeg sa til Mario at han måtte vise at han er bedre enn Messi. Jeg hadde en god følelse, sier Löw på spørsmål fra VGs reporter etter kampen.

– Smerten vil alltid være der

Lionel Messi var riktignok farlig frempå flere ganger under finalen, men det ville seg ikke for den lille magikeren eller lagkameratene. Det så heller ikke ut som noen trøst at 27-åringen ble kåret til VMs beste spiller.

– Dessverre vil smerten være der resten av livet, for dette var vår sjanse, sier Javier Mascherano.

– Vi ønsket å ta VM-trofeet med oss hjem til Argentina. Vi ga alt. Nå er vi tomme. Vi synes synd på oss selv, våre landsmenn som kom hit og alle hjemme i Argentina, fortsetter han.