Brann, Aalesund og Haugesund er eliteseriens skuffelser. Lillestrøm, Stabæk og Sarpsborg er de som har overrasket positivt.
Hvordan vil lagene takle motgangen og medgangen og hvordan vil det påvirke prestasjonene resten av sesongen?
Når det gjelder kvalifisering for å unngå nedrykk og å rykke direkte ned er lag som Sandnes Ulf og Sogndal, som henholdsvis innehar plass nummer 16 og 13 på tabellen, godt forberedt på denne situasjonen. De vil antagelig takle dette godt mentalt og de frykter ikke situasjonen.
Ingen eksperter, medier, andre lag, supportere, spillere eller trenere har spesielt store forventninger til disse lagene. Det er mulig lagene forventer - og håper på -høyere plasseringer selv, men presset på de utenfra er totalt fraværende.
De vil takle det å ligge i bunnstriden på en bra måte selv om det skulle ende med nedrykk.
- Les også: Tom-prat: – Molde blir seriemester
- Les også: Tom-prat: – Rosenborg må kvitte seg med Nicki Bille Nielsen
Utfordrende for Brann
For lag som Haugesund, Aalesund og Brann er situasjonen en helt annen og utfordringene vil være mye større.
De fikk henholdsvis tredje- og fjerdeplass i fjor. Brann en beskjeden åttendeplass, men trener Norling sitt gullsnakk før årets sesong har hevet forventningene til nye høyder - selv i fotballgale Bergen.
Hvorfor vil forventningene og presset på disse lagene være større enn på Sogndal og Sandnes Ulf?
Når supportere, medier, hele byer og deler av landet forøvrig forventer gode plasseringer basert på forrige sesong, sniker det seg inn i hodet på spillerne at det kommer til å gå bra. De tror de er hakket bedre enn de egentlig er.
Hva førte til suksess i forrige sesong? Hva ble lagt ned av treningsarbeid og hvor nøye var man på alle små detaljer? Dette er spørsmål som er forsvunnet fra bevisstheten.
Det er lett å tro at man kan legge blåpapir på det man har gjort tidligere, sammen med en ubevisst litt dårligere innsats og intensitet, og likevel fortsette fremgangen.
Det er en utfordring å tilføre allerede gode prestasjoner ny næring. Dette krever at man er på tå hev og løfter kravene til seg selv enten man er klubb leder, spiller eller trener.
«Vi skal bli best»
De fleste lag har en visjon som skal føre til drømmer og drivkraft. En visjon kan for eksempel være «Vi skal bli et av Norges beste lag!».
Dette fører til noen konsekvenser, la oss kalle det målsettinger.
En målsetting er kortere frem i tid og mer konkret enn en visjon og er i større grad målbar. En målsetting er for eksempel «Vi skal ta medalje i årets sesong».
Dette medfører konsekvenser som kalles prosessen. Det er det daglige arbeidet som kreves som følge av den langsiktige visjonen og den kortsiktige målsettingen.
Må være ærlig
Fellen mange går i når de starter med disse planene er uærlighet i nå-situasjonen.
Det krever bevissthet og ærlighet for å få en plattform å bygge fra. Spørsmål som dukker opp er: Hva er vi gode på nå? Hvordan skal vi gjenskape og videreutvikle det vi er gode på? Hva er vi dårlige på? Hva gjør vi?
Det er en forutsetning å være ærlig i nå-situasjonen dersom visjonen, målsettingen og prosessen ska ha en virkning.
Selv måtte jeg først innrømme at jeg var feit før jeg kunne slanke meg. Jeg sto i speilet i mange år og sa «Jeg er ikke så verst». Da er det vanskelig å begynne.
Lag som forventer at man skal være i toppen og havner på nedre halvdel av tabellen er ofte uærlige i nå-situasjonen. Utsagn som «Vi er for gode til å rykke ned», «Det ordner seg når banene blir jevne» og «Bare vi får tilbake de skadde spillerne går det bra», preger overskriftene.
Det er lett å lure seg selv i disse situasjonene og man duller seg inn i en tro om at det ordner seg til slutt. Et eksempel på dette er etter min mening Tromsø i fjor. Der handlet alle utsagn gjennom sesongen om at man var for gode til å rykke ned.
Uansett om laget selv sier dette eller andre hevder det i mediene, fører det til at man skyver utfordringene under teppet og ikke tar tak i situasjonen umiddelbart. Tromsø innså situasjonen for sent og rykket ned.
Tenk på medgang
Slike situasjoner krever ærlige trenere og ledere som er gode på situasjonsbestemt ledelse. Dessuten må trenerne og lederne få lov av klubben til å gjøre det.
Ofte når gode lag vinner ufortjent sier man at «et godt lag vinner på en dårlig dag», og så analyserer vi kampen kun på overflaten. Mens et lag som har marginene mot seg og som taper flere kamper med ett mål, og i tillegg gjerne har litt uflaks, blir ofte analysert med utgangspunkt i hva som var dårlig.
Et eksempel på dette var min egen sønn som var med på et svømmestevne og svømte en dårlig distanse. Han var lei seg og sa: «Vi må finne ut hvorfor jeg var dårlig». Jeg så på han i 30 sekunder og spurte: «Er det lurt?». Hvis man er mest opptatt av å finne ut hvorfor man er dårlig, blir man veldig god på å være dårlig. Jeg spurte: «Når var du god sist?». «Jeg satte personlig rekord for en uke siden», svarte min sønn. «Hva tenkte du, hva følte du og hvordan forberedte du deg for en uke siden?», spurte jeg.
En time etterpå satte han personlig rekord på en ny distanse. Min påstand er at han klarte dette fordi han hadde tankene på forrige gang han var god.
Når du, eller laget, har motgang tror jeg det er uhyre viktig å tenke slik du tenkte sist du hadde fremgang, da vil ikke motgangen vare så lenge.
Haugesund, Aalesund og Brann er alle i en tabellsituasjon som selv etter åtte serierunder krever dønn ærlighet rundt situasjonen de befinner seg i. De må være bevisste hva som skal til for å komme opp av gjørma.
Når det gelder ærlighet er vel Haugesunds trener Jostein Grindhaug et eksempel til etterfølgelse, så gjenstår det å se om tiltakene finnes.
Tren på få ting
Etter min mening - og erfaring - er det noen punkter som skiller seg ut rundt hva man bør gjøre i en utsatt situasjon:
- Innse nå-situasjon
**Fokusere på det man er god på, og stille spørsmålet «hvordan kan vi gjenskape og videreutvikle dette?».
**Spørre seg selv «Hva er vi svake på og hva kan vi gjøre med dette?»
- Ha klar og tydelig situasjonsbestemt ledelse og et bestemt kroppsspråk. Det hjelper ikke å si ja og riste på hodet samtidig. Treneren må vise med hele seg at han tror på det han sier. Entusiasme er smittsomt!
- Fokusere på få konkrete punkter offensivt og defensivt når du selger inn hvordan laget skal opptre i trening og kamp. Du må klare å selge dine ideer for å få med deg garderoben. Tren på få ting. Å beherske disse er viktigere enn å gape over for mye.
- Spillernes individuelle behov må settes til side. Det viktigste er hva du som spiller kan bidra med for å redde laget/kollektivet på kort sikt. Et eksempel på dette er Rys Weston som Viking leide inn fra Cardiff i 2006. Jeg sa til ham at jeg ikke kunne bruke han i den situasjonen klubben befant seg i. Han var sikkert en god spiller, men jeg hadde ikke tid til å få ham inn i norsk kultur, spillestil og evne til å kommunisere på så kort tid. Vi brukte lokale Jørgen Tengesdal i stedet - til noen lederes store fortvilelse. Jørgen: Du gjorde en kjempejobb for ditt Viking.
- Individuell utvikling må vike i en krisesituasjon. Resultatmål og hvordan man skal nå disse er viktigere enn utviklingsmål for en kort periode.
- Klubben trenger ikke å hente en trener utenfra hvis eksisterende trener kan drive situasjonsbestemt ledelse og vise fleksibilitet selv om han er en del av motgangen som er skapt. Dette krever at styret gir deg handlingsrom og at spillerne tror på deg og dine ideer. Hvis ikke er man noen ganger nødt til å søke hjelp eksternt.
- Man får ikke kjøpt selvtillit på apoteket, men man får det av å prestere. Sørg for at spillerne på trening får anledning til å prestere og at de tror på at de kan klare det, samt at de tror på dine planer.
Stabæk imponerer
Hva kan Lillestrøm, Stabæk og Sarpsborg 08 bruke den gode seriestarten til?
Disse lagene har foreløpig gjort mine og andres forhåndstips til skamme.
Stabæk er som vanlig friske og visjonære både når det gjelder tro på egne ferdigheter og friske i treneransettelsen. De er tilbake til røttene på jordnære Nadderud og har tatt «The Double» med kvinnelaget og rykket opp med herrelaget samtidig som de mistet Telenor Arena og den mye omtalte overgangssaken pågikk. En prestasjon det er verdt å nevne.
Hittil i sesongen har de vist fin teknisk fotball med unge lokale talent blandet med herlig krydder fra USA og Afrika.
Sarpsborg 08 har fortsatt et veldig høyt nivå offensivt og på det beste matcher de - og imponerer - mot de beste. De slapp inn mange mål forrige sesong, men ser bedre ut defensivt i år. Deres største utfordring er stabilitet og korte ned nivåforskjellen mellom sitt høyeste og laveste nivå.
Lillestrøm har i skrivende stund tre seire på rad og selvtillitten vokser på Romerike. De slipper inn lite mål og er stabile og kompakte defensivt. De har en klarere offensiv filosofi i år og begynner å ta form og scorer flere mål, men hvem som skal lage målene var, og er, etter min mening den største utfordringen. På sitt beste slår LSK hvem som helst. Søndagens borteseieren mot Odd var sterk. Det er spesielt borte mot 4-3-3-lagene Glimt og Odd de har vært taktisk smarte; de har vært smale og kompakte defensivt. Første omgang mot Odd var også bra offensivt.
Vit hvem som er klovnen
Hvordan spiller det mentale inn når det går bra?
Etter min mening er spillere mer klare til å ta imot nye krav og målsettinger når det går bra. Når det går bra har vi trenere ofte en tendens til å bare si «bra» og la det være med det, mens det ofte kommer lange og konkrete tilbakemeldinger når det går dårlig.
Det er også i medgang viktig å kunne fortelle hva som var bra og hvorfor.
Spillerne er derimot mer mottagelige for nye utfordringer og større krav når det går bra. De tåler til og med en hårføner når det er nødvendig. Kunsten er å beholde selvtillitten og være sulten samtidig. Dette er en balansegang og krever i større grad at man kommer under huden på hver enkelt spiller og bruker mer involveringspedagogikk enn i motgang.
Du må vite hvem som er utadvendt, innadvendt, hvem som har høyt og lavt spenningsnivå og hvem som er klovnen. Skal man få det beste ut av spillerne på lang sikt må man kjenne utøveren både på og utenfor banen.
Få selvtillit uten å bli selvhøytidelig
Jeg tror den totale dialogen med spillerne er viktigere enn den ene formelle medarbeidersamtalen der spillerne stort sett bare sier det som lønner seg for seg selv og sin posisjon. Her har mange en bevisst eller ubevisst agenda.
Ved den uformelle samtalen kommer det ofte frem hva spillerne egentlig mener og her er det viktig å lytte og kunne bruke dette til felles utvikling. Spilleren kommer ikke tilbake til deg hvis du som trener hver gang vinner denne diskusjonen. Da blir det til slutt bare med denne ene medarbeidersamtalen i sesongen.
Å vinne kamper gir selvtillitt. Kunsten er å ha selvtillitt, men ikke bli selvhøytydelig. Det er en balansegang mellom det å ha troen på det man driver med, og det å være sulten på videre utvikling. Det er spillernes ansvar, men de må lære det et sted og det er her trenerens lederegenskaper er viktig for å skape balanse. Spillerne må samtidig være litt nysgjerrige på hva treneren tenker og litt usikre på hvor de har ham.
Du skal som spiller være generelt trygg, men det må være en spenning og et sunt konkurransemiljø som holder deg på tå hev.
Bruker treneren sine lederegenskaper og fotballfaglige kunnskap rett, kan en god sesongstart få tro til å flytte fjell. Vet du som spiller i tillegg hvorfor dere vant og hva dere var gode på kan det gjenskapes gang etter gang.