Fotballspillere sier ofte at «alt er mulig i fotball».

Vi nikker samtykkende, men er likevel ikke helt overbevist.

I edruelighetens tegn er det jo visse ting som ikke er mulig i fotball, tenker vi i vårt stille sinn.

Brasil kommer aldri til å tape for San Marino, for eksempel. Det skjer bare ikke.

Håp og spenning hånd i hånd

Men nå som fotball-VM i Brasil går inn i fase to, nemlig cupspillet, begynner man å tro. I hvert fall håpe.

Håpe på mirakler.

For i teorien kan faktisk alt skje. Ballen er helt, helt rund. Du finner ikke vinkler på en fotball. Og det viser seg igjen og igjen at nivåforskjellen mellom de beste og nest beste er skremmende liten.

Iran kunne for eksempel stukket av med alle tre poengene mot Argentina tidlig i gruppespillet. Costa Rica senket Uruguay før de sendte Italia hjem. Chile overkjørte seiersvante spanjoler.

Om ikke absolutt alt er mulig, så er i hvert fall veldig mye mulig. Og i et utslagsspill som fotball-VM jo er kan nerver og ytre faktorer gjøre selv de beste fotballspillerne til nølende klumser.

Eller temperamentsfulle stjerner til bitende pirajaer.

Spenningen ligger i mulighetene

Vi ser på oppsettet for åttedelsfinalene. Her er noen av kampene:

Brasil mot Chile. Frankrike mot Nigeria. Argentina mot Sveits. Tyskland mot Algerie.

Lett match for favorittene, dette. Brasil, Frankrike, Argentina og Tyskland bør i hvert fall gå videre til kvarten, tenker vi umiddelbart.

Nei, så enkelt er det ikke. Cup er cup. Kampene skal spilles først.

Tenk om Chile får en tidlig ledelse på Brasil? Da må hjemmelaget fremover. Brasil skal slå Chile på hjemmebane, det er fastslått, stempla, videresendt og vedtatt. Hvis ikke er mesterskapet en fiasko for nasjonen som er født med fotballsko på beina.

Takler hjemmelaget et slikt press? Ingen av brasilianerne har erfaring med en slik situasjon. Ingen av stjernene på dagens Brasil har vunnet VM før.

Og hva om Sveits gjør det samme mot Argentina? Et godt trent sveitsisk lag eier ikke frykt for noen og kan fort ende opp med å spille ball i hatt med Messi-avhengige argentinere.

Fra 16 til 2 lag på to uker

Mens alle disse scenariene surrer i hodet på oss fotballfrelste, kommer kampdagen nærmere og nærmere. Åttedelsfinaler. I fotball-VM. Moroa starter allerede i kveld.

Åtte kamper med de 16 beste landslagene i verden. Etterpå skal åtte av lagene rett hjem. Her vises ingen nåde.

Så er det åtte lag igjen. Som igjen skal bli til fire. The fantastic four. Og før du rekker å bruke opp alle feriepengene dine skriver vi 13. juli.

Maracanã stadion blir pyntet til fest. VM-finale.

Det er gjerne i denne delen av mesterskapet din fotballhatende samboer kommer krypende opp i sofaen igjen. «Jeg skjønner ikke at du gidder å se så mye fotball» har blitt til «hvem er han kjekke på Uruguay a?».

Selv hun/han vil få med seg dette.

4-4-2, bakrom/mellomrom og offside er ikke lenger i fokus. Nå er det beste laget vinner. Så enkelt er det.

Heldigvis skal vi ikke spille selv. Vi skal bare se på. Men herregud, som vi skal se på.