Snøen lå godt i Tromsø den 23. oktober 1997. Banemannskapet på Alfheim hadde måket, støvsuget og tråkket. For i dag skulle selveste Chelsea komme på besøk.
Gianluca Vialli, Ruud Gullit, Dennis Wise og Roberto Di Matteo. Noe helt annet enn Torgeir Bjarmann, Tom Kåre Staurvik og Ståle Stensaas.
Da de blå fra London kom ut for å varme opp, hoppet ungguttene på tribunen over gjerdet for å få autografer. Dette var TV-stjerner. Dette var fotballfest.
Seks minutter tok det før Steinar Nilsen hamret ballen i det høyre hjørnet til Ed de Goey. 13 minutter senere fomlet nederlenderen et skudd fra Frode Fermann i nettet.
Med håret bleiket stormet han mot sittetribunen. Nesten litt rådvill. TIL ledet faktisk 2–0 over Chelsea.
Snøen lavet ned
Så begynte det å snø. Den type snø vi har i Tromsø innimellom. Sånn snø ingen gleder seg til å måke bort, som i hvert fall ikke egner seg til å spille fotball i hvis du er en mangemillionær fra Premier League.
Ruud Gullit kjeftet på alt og alle. Chelsea-supporterne kledde av seg på overkroppen.
"Sing when it's snowing," sang de. Da danset Vialli seg gjennom TIL-forsvaret og reduserte.
Gullit roet seg litt ned før Ole Martin Årst scoret. Gullit eksploderte. Igjen.
Heldigvis hadde han nevnte Vialli på laget. Uten hår i snøværet holdt han hodet kaldt, og reduserte på nytt.
Returkampen i London
Heldigvis for Gullit og Chelsea hadde de også en returkamp å belage seg på. I London. Uten snø.
7–1 endte den. Men det er det ingen som snakker så mye om. Det vi snakker om er snøkampen.
Og i høst kommer Tottenham på besøk.
Kanskje med Gareth Bale på laget. I hvert fall med Jermain Defoe, Aaron Lennon og Jan Vertonghen.
Kanskje begynner det å snø da og.