Måtte reise hjem for å kommentere

- Vi fikk ikke linjer, så jeg måtte reise tilbake til Oslo for å kommentere hjemmefra, sier Jarle Høysæter om den aller første tippekampen.

Jarle Høysæter
Foto: NTB / Scanpix

For da han skulle kommentere kampen fra Wolverhampton, var det ikke råd å få linjene og lyden gjennom til Norge.

- I dag er det en selvfølge at sånne ting virker, men den gangen var det ikke det, sier Høysæter.

Ideen med tippekampene stammet fra det som da het Nordvisjonen. Det var et samarbeidsforum mellom kringkasterne i Norge, Sverige og Danmark, etterhvert også Finland og Island.

- Det var tett samarbeid den gangen, og vi diskuterte ideer og utvekslinger. Vi var små kringkastingsselskaper med små budsjetter, så et samarbeid var nødvendig, sier Høysæter.

Det var i dette forumet ideen om engelsk fotball på nordiske tv-skjermer ble født. Svenske Lars-Gunnar Björklund var drivkraften. Rettighetsprisen gjorde det nødvendig å løfte i flokk.

Dyre rettigheter

- Jeg husker ikke hva det kostet. Sammenliknet med dagens priser på sportsrettigheter, var det selvfølgelig ikke stort, men for oss var det dyrt den gangen, minnes Høysæter.

Rettighetene var én ting, det praktiske noe annet. Avtalen ble etterhvert inngått med et regionalt datterselskap av britenes største kommersielle TV-selskap, ITV. De hadde rettighetene bare til kamper i Midlands.

29. november 1969 skulle det hele begynne. Høysæter - den gang både nestleder i avdelingen og kommentator - reiste til London et par dager på forhånd for å fullføre og underskrive avtalen med det engelske TV-selskapet. Deretter skulle han til Wolverhampton for å kommentere kampen.

- Men det lot seg ikke gjøre å få kommentatorlinjene til å fungere, så jeg måtte reise hjem igjen i full fart, sier Høysæter.

Lagoppstillinger i lommen

Derfor satt han i studio i Oslo da avsparket gikk i Wolverhampton - og så ingenting. For heller ikke bildet var kommet gjennom da kampen begynte.

- Jeg var helt uten informasjon. Ikke engang lagoppstillingene hadde jeg fått. Heldigvis hadde jeg i lommen en oversikt over den sannsynlige lagoppstillingen som jeg hadde fått i England før jeg måtte reise hjem, sier han.

Men etterhvert kom kampen i gang, også med de velkjente "plingene". Det var forøvrig halve poenget med å sette tippekamp-prosjektet i gang.

- Vi hadde ikke gått i gang hvis det bare var den ene kampen. Men med scoringsservice fra de 11 andre kampene på tippekupongen ville det bli populært, det visste vi. For interessen for tipping var sterk, sier Høysæter.

Under paraply på taket

Det var ikke den eneste gangen at kommentatorlinjene ikke virket, det skjedde faktisk nokså ofte de første årene. Derfor var det alltid en reservekommentator klar i studio i Oslo.

- På banene i England var det heller ikke så enkelt for oss kommentatorer. TV-selskapet der var vant med å sende kamper hjemme. Men når vi kom tre ekstra kommentatorer fra de nordiske landene, tok vi for mye plass.

- Da rigget de til provisorisk som best de kunne - bord og stoler ute på sidelinja eller på taket av tribunen. Vi måtte mer enn én gang klatre høyt opp i smale stiger, og var utsatt for vind og vær der oppe. Ikke sjelden satt vi under en paraply og kommenterte.

- Men jeg tror ikke seerne merket så mye til vanskelighetene vi hadde, sier Høysæter.

- Og alt ble jo bedre etterhvert, sier han.

Fotballnyheter