Samlede lønnsutgifter for de 20 Premier League-klubbene i 2010–11 sesongen – den siste der regnskapstallene er offentliggjort for – steg til 1,6 milliarder pund, eller mellom 15 og 16 milliarder kroner.

Tallene som kredittvurderingsfirmaet Deloitte har samlet inn, viser at lønningene nå har bikket 70 prosent av klubbenes inntekter.

– Vanskelig å tjene penger

– Når dette tallet er 70 prosent eller høyere, er det svært vanskelig for klubbene å tjene penger, sier direktøren for Sports Business Group i Deloitte, Alan Switzer, til avisa Daily Express .

Problemet er at alle tall som har med lønnsutviklingen å gjøre, er økende i Premier League.

Bare i 2010-11-sesongen økte lønningene med nesten to milliarder kroner fra sesongen før, eller 14 prosent. Samtidig økte klubbenes bruttoinntekter med bare 12 prosent.

– Jeg tror ikke det kommer til å forandre seg. Ikke så lenge folk kommer på kamper og er interesserte, slik at klubbene får inntekt, sier Fulham-spiller Brede Hangeland til NRK.

26 millioner for hvert poeng

De voldsomme lønnsutgiftene kan illustreres med at Chelsea - nummer to i ligaen den sesongen - betalte 26 millioner kroner for hvert av de 71 poengene de tok.

Ligamester Manchester United brukte til sammenlikning 18,5 millioner per poeng.

Biligst var poengene for Blackpool, bare snaut 600.000 kroner per poeng. Men så rykket jo de også ned.

Samtidig sliter England for øvrig med økonomien og stor arbeidsledighet.

– Man ser det ved at boligprisene faller, at folk sliter med å få jobb. Det er en kontrast, det er jo det, medgir Blackburn-spiller Morten Gamst Pedersen.

To millioner i uka

En av dem som drar lønnsutgiftene opp, er Manchester Citys Sergio Aguero. Han har ifølge Daily Mail 200.000 pund – nesten to millioner kroner – i ukelønn.

Det er så mye at lagkameratene Nigel de Jong, Vincent Kompany og Micah Richards uttrykte misnøye da de fikk tilbud om nye kontrakter til "bare" 7-800.000 kroner i uka.

Klubbenes inntekter var faktisk ekstra høye den sesongen på grunn av en ny og bedre tv-avtale for utenlandske rettigheter, påpeker Deloitte. De totale inntektene var 22 milliarder kroner.

For fem år siden trakk lønnsutgiftene bare drøyt 60 prosent av klubbenes inntekter. Man må ned igjen på det nivået for å ha sjanse til en sunn økonomi, mener Switzer.

– For hver prosent man klarer å presse dette tallet ned, vil det øke klubbenes totale fortjeneste med 200–250 millioner kroner, sier Alan Switzer i Deloitte.

Driftsoverskuddet krymper

Urovekkende er det også at driftsoverskuddet samlet sett gikk ned fra 840 til 680 millioner kroner, eller 19 prosent, fra sesongen før.

Dette til tross for at samlede billettinntekter til kampene økte med nesten 200 millioner kroner.

Til sammenlikning er Bundesliga i Tyskland den økonomisk sunneste av de store ligaene. Der økte klubbene driftsinntektene med 24 prosent i 2010–11. Men omsetningen i Bundesliga er mye mindre enn i Premier League.

Det finnes likevel lyspunkt: Til tross for alt dette har faktisk Premier League-klubbene klart å redusere sin gjeld. Samlet gjeld etter 2010-11-sesongen var rundt 23 milliarder kroner. Det er det laveste nivået siden 2006.

Men gjennomsnittstallet dekker over store ulikheter. For om lag halvparten av klubbene økte gjelden den sesongen.

Kan true europacupdeltakelse

2010-11-sesongen var den siste før UEFA begynner å se på regnskapstallene i lys av de nye reglene organisasjonen har vedtatt for finansiell fair play.

Disse reglene skal sørge for at klubbene har en akseptabel økonomi og kan håndtere sin gjeld.

De vurderingene gjøres gjeldende fra sesongen 2011-12, som nettopp er avsluttet, men der regnskapene ennå ikke er klare. Klubber som ikke oppfyller kriteriene, skal nektes deltakelse i europeiske turneringer fra 2013-14-sesongen.

– Chelsea og Manchester City er klubbene med størst underskudd, og dermed de som har størst jobb å gjøre, sier Switzer.

– Men de to har også erkjent problemet offentlig, og akter å ta grep. Det er bra. Rundt omkring i Europa finnes det mange klubber som ennå ikke har erkjent at de sliter med å ha en god nok økonomi, sier Switzer.