EM har med all tydelighet vist at det nå er flere lag som kan kjempe om mesterskapstittelen. Syv av åtte lag kan fremdeles nå semifinale når siste runde av kampene i gruppespillet gjenstår.
Flere nasjoner satser, og for enkelte lag har fremgangen vært merkbar i de senere år - selv om vi nok var vitne til enda bedre enkeltkamper i VM i 2003 enn det som har vært vist så langt i dette mesterskapet.
Solveig Gulbrandsen og Lise Klavenes på trening. (Foto: Scanpix)
Det er ikke lenger naturgitt at Norge skal kunne kjempe om medaljer i sluttspill, være seg EM, VM eller OL, i og med at vi ikke har hatt den samme utviklingen som andre land.
Mye av hovedårsaken til den manglende fremgangen så vi i 1. omgangen mot Frankrike. Etter at Frankrike fikk sin noe heldige scoring la de seg bakpå, og spilte med ekstremt liten risiko.
Det å være kreativ og skape målsjanser mot lag som stort sett er i god balanse hele tiden, med mange spillere på forsvarssiden av ballen, er noe av det vanskeligste i fotball. Det stiller krav til mange faktorer som bl.a. løpskraft og taktiske valg.
Viktigst er likevel den enkelte spillers dyktighet. Det å f.eks. kunne drible av en motstander, kunne ta i mot ballen og endre bevegelsesretning samtidig for å komme ut av trange situasjoner og kunne slå presise pasninger kan stå som eksempler på dette.
Vi har ikke vært gode nok når det gjelder utviklingen av individuelle ferdigheter. Vi slurver for mye, og omtrentligheter er ikke godt nok for å hevde seg i toppen internasjonalt. Her har Norges Fotballforbund og klubbene en vei å gå for at Norge fremdeles skal kunne være en maktfaktor i kvinnefotball.