Det fantes – og finnes kanskje fortsatt – et håp om at Juan Matas overgang vil fikse Manchester Uniteds problemer.
På samme måte som Mesut Özil har gjort Arsenal til tittelkandidater, ville den lille spanieren kunne gi laget et løft og bidra med å snu sesongen.
Skal man dømme etter spanierens debut, er det ikke så enkelt. Mot Ole Gunnar Solskjærs Cardiff – ligaens bunnlag – viste United til tider de samme manglene som tidligere i sesongen. Seieren var viktig, men ikke overbevisende.
Spesielt i første omgang var vertene rustne. Angrepsspillet var stillestående, rytmen var fraværende og det fantes lite flyt og kreativitet. Det forbedret seg etter hvilen, men den beste perioden kom på stillingen 2-0 da Cardiff måtte frem.
For Mata ble det til å gjøre sitt beste under vanskelige forhold.
Få sjanser
For selv de mest begavede individualister kan slite når det kollektive spillet ikke sitter. United klarte aldri å finne Mata i farlige posisjoner. Resultatet ble at nyervervelsen kom dypt i banen for å bli involvert.
Anledningen for en god debut kunne i utgangspunktet knapt vært bedre: han startet i sin favorittrolle, like bak Robin van Persie. I praksis var det ikke like enkelt.
Et gjentatt trekk for Mata ble å vandre mot høyresiden når United var i etablert angrep. Slik fikk han ballen foran Cardiffs midtbane, mot etablert forsvar.
Løsningen ble så å svinge skarpe pasninger inn i boksen med venstrebeinet. Det skapte nesten et mål etter 19 minutter, da Ashley Young var nær ved å nå en delikat avlevering på bakre stolpe.
Likevel var scenarioet bekymringsverdig repetitivt. United fant aldri Mata i rommet mellom motstanderens forsvar og midtbane, hvor han trives best.
Ensidigheten tydet på lagets manglende evne til å tre seg gjennom midten ved hjelp av kjappe, presise kombinasjoner – slik topplag ofte gjør – og slikt spillere som Mata elsker å bidra til.
Presset på Moyes
Dette er ikke nytt for United, men kampen mot Cardiff tydet på at problemene ikke vil løses av én signering. Mata er allerede genierklært, men selv han trenger gode forhold rundt seg for å glitre: smarte pasninger, intelligente løp og et
gunstig balltempo.
Mata var brukbar, men debuten røpte ikke like mye om ham som den gjorde om David Moyes.
Ved Mata finner vi nemlig ingen av de usikkerhetene som vanligvis følger store kjøp. Han har allerede bevist sin verdi i England. Dette er ikke snakk om en spiller som må venne seg til spillestilen. Han ble aldri vraket i Chelsea på grunn av manglende talent.
Han har vært blant landets beste spillere i flere år. Vi vet alle hvor god han er.
Spørsmålet er om Moyes kan utnytte hans potensial. Flere har lurt på om skotten har den offensive kompetansen som kreves for å trene et topplag.
Landets mestere bør spille annerledes enn Everton; finspillet må sitte, og angrepsmetodene må være mer raffinerte.
Dette har ikke vært tilfellet til nå, og United har spesielt slitt på hjemmebane mot godt organiserte lag.
Selv mot Cardiff var aldri spillet på nivået man forventer. Mata er brikken som kan utgjøre forskjellen. Nå er det opp til Moyes å løse puslespillet.