– Jo lengre tid det går uten at vi tar i bruk teknologien, jo styggere ser det ut for fotballen, sa administrerende direktør i PFA (Profesjonelle fotballspilleres forbund) og tidligere Bolton-profil Gordon Taylor til Sky Sports denne uken.

Han har sett seg lei på at scoringer blir feilaktig annulert eller godkjent når det er tvil om at ballen er over streken eller ikke.

Etter FA-cupsemifinalen mellom Chelsea og Tottenham ropte han varsko med god grunn. I møtet mellom London-gigantene fikk Chelsea godkjent sin 2-1-scoring, som mange mener åpnet kampen. Blåtrøyene vant til slutt 5-1.

Denne 2-1-scoringen var kontroversiell fordi ballen aldri var over streken.

«Målscorer» Juan Mata kunne ikke ha jublet for scoring om fotballen allerede hadde brukt den såkalte mållinjeteknologien.

• Bør fotballen innføre mållinjeteknologi? Si din mening nederst i saken.

Omfattende testing av utstyr

Men nå er regelkomiteen – eller International Football Association Board (IFAB) – er på gli i retning av å ta i bruk moderne teknologi for å avgjøre om ballen har vært over streken.

Mye tyder på at de i juli gir grønt lys, og at teknologien skal tas i bruk fra klubb-VM i Japan i desember.

Flere systemer har vært testet ut i vinter. Åtte forskjellige løsninger er prøvd, og i begynnelsen av mars plukket IFAB ut to av disse til videre testing. Testene skal fortelle hvor nøyaktige disse systemene er, og hvor robust teknologien er.

Les mer under bildet!

Magnetisk eller optisk løsning?

Resultatene fra testene skal være klare i slutten av juni. Hvis ett av systemene – eller begge – oppfyller IFABs krav, vil IFAB vedta å innføre mållinjeteknologi.

Den ene av de to systemene bygger på optisk måling via kamera, det andre har en løsning som baserer seg på magnetfelt. IFAB skal bestemme seg for hvilket alternativ de vil gå for.

– Vil ta lang tid å gjennomføre

– Jeg kjenner ikke til teknologien i de ulike alternativene. Men jeg tror det kommer til å gå flere år før vi kan ta teknologien i bruk, selv om IFAB i sommer vedtar at det skal innføres, sier dommersjef i Norges Fotballforbund Rune Pedersen til NRK.

Han har tidligere sagt at det kan ta både to og tre år.

– For når IFAB har sagt sitt, må vi sette oss ned å se på hvordan vi skal gjennomføre det. Vi må for det første se på hva IFAB nøyaktig vedtar, og vi må deretter se på den praktiske gjennomføringen, gjerne i samarbeid med våre nordiske naboer. Og vi må se på økonomien, som for eksempel hvor langt ned i divisjonssystemet vi kan gjennomføre det, for å nevne noe. Så uansett vil dette ta tid, sier Pedersen.

Dermed kan de vanligvis så konservative herrene i IFAB komme til å gjennomføre en revolusjon. De fleste organene i fotballen var inntil sommeren 2010 sterkt imot å bruke mållinjeteknologi. Det rådende synet var at dommerne skulle være suverene, og bare det se kunne se med det blotte øye der og da, skulle telle.

Dette til tross for mange kontroversielle avgjørelser opp gjennom historien. Den mest profilerte var sannsynligvis VM-finalen i 1966, der England fikk godkjent 3-2-målet selv om bildene i ettertid tyder på at ballen aldri var inne.

Vendepunkt i 2010

Vendepunktet kom i åttedelsfinalen i VM i 2010. Frank Lampards skudd slo i tverrliggeren og ned en halvmeter bak streken, helt tydelig og langt bortenfor all tvil for alle som så kampen på tv. Men verken hoveddommer eller linjedommer fikk det med seg, og målet ble ikke dømt.

Dermed kunne Tyskland gå til pause med ledelse 2-1, mens pauseresultatet skulle vært 2–2 etter en sterk engelsk opphenting. Tyskland vant til slutt kampen 4–1.

Les mer under bildet!

Også Sepp Blatter snudde

Da begynte selv sterke teknologimotstandere – med FIFA-president Sepp Blatter i spissen – å innse at den menneskelige fakto alene ikke lenger var god nok.

Og ettersom det har oppstått flere liknende situasjoner seinere, har det generelle synet begynt å snu. Nå er det sannsynligvis flertall for ny teknologi i de alle fleste ledd i fotballens organisasjon.

Derfor vil IFAB trolig si ja til bruk av den ene av de to løsningene i juli, og legge dette inn som en del av fotballens lovverk.

Men det blir kanskje bare i resten av verden. For det europeiske fotballforbundet (UEFA) er blant de stadig færre som stritter imot i det lengste.

UEFAs generalsekretær Gianni Infantino har nokså sterkt antydet at forbundet ikke nødvendigvis vil rette seg etter dette, selv om det blir vedtatt at fotballens øverste regelkomité.

UEFA vil heller ha måldommere

– Hvis IFAB vedtar dette, vil vi se an hvordan det virker og hvor komplisert det blir eller ikke blir. Deretter vil vi legge det fram for vår eksekutivkomité, sa Infantino før påske.

Han er helt på linje med UEFA-president Michel Platini, og også er sterk motstander av mållinjeteknologi. Han vil heller ha en ekstra dommer bak hvert mål, en ordning som er prøvd i noen turneringer de siste par årene.

UEFA skal også prøve med to ekstra dommere i sommerens EM-sluttspill i Polen og Ukraina.

Sveriges nye fotballpresident Karl-Erik Nilsson støtter måldommer-systemet, og ønsker å innføre det i Allsvenskan allerede fra neste år.

– Det er et bra første steg mot flere korrekte dommeravgjørelser, sier Nilsson til aftonbladet.se.

– IFABs ordlyd blir avgjørende

Rune Pedersen mener ordlyden i vedtaket fra IFAB avgjør om UEFA kommer til å ta mållinjeteknologien i bruk.

– Hvis IFAB sier at man skal bruke målteknologi, må også UEFA ta det i bruk. Men hvis de sier at man kan gjøre det, står vi i Europa selvsagt mye friere, sier han.

– Ordningen med ekstra måldommere har fungert fint. Og måldommere kan også se andre ting som dommeren ikke får med seg, det kan ikke mållinjeteknologien, sier Infantino.