Skal man bedømme jobben Brendan Rodgers gjorde på Anfield fra 2012 til i går ettermiddag, må man skille mellom to faktorer:

Selve trenerrollen – laguttaket, spillerbehandlingen, taktikken – og rekrutteringen.

• Bakgrunn: Liverpool sparket Rodgers

Som fotballtrener finnes det rikelig med bevis på at Rodgers har talent. Etter syvendeplassen i 2013 regisserte nord-iren en fortryllende angrepsfotball som tok dem til andreplass i Premier League, og hadde Steven Gerrards skruknotter vært et par centimetere lengre kunne Rodgers nå vært legenden som løftet Liverpools første ligatrofé på 24 år.

Taktisk sett forvirret Rodgers motstanderne ved å beherske en rekke formasjoner: 4-4-2, 4-3-3, 4-1-2-1-2, 3-5-2. Spesielt Luis Suárez og Daniel Sturridge var ustoppelige.

Rodgers ble kåret til sesongens trener. Det var fortjent.

Siden dét har ikke Rodgers blitt en dårlige manager. I stedet har forholdene rundt ham endret seg. Nøkkelspillere har forlatt Anfield, mens pengene har blitt svidd av på flopper som har gjort det vanskelig for Rodgers å oppnå resultater.

Over de tre siste sesongene har rekrutteringen vært skandaløs, og må ta mye av ansvaret for resultatene.

Så er spørsmålet: Hvem har skylden?

Den mystiske komiteen

Det er dette som er noe vanskelig å si fra utsiden, og dermed hindrer oss i å bedømme arbeidet til Rodgers klart. Hadde vi snakket om en klubb som Arsenal, hvor vi vet at Arsène Wenger har full autoritet på alle nivåer, hadde det vært enklere å peke på treneren som roten til det onde.

Men denne strukturen eksisterer ikke i Liverpool. Klubben har et hierarki av speidere, analytikere og direktører som deler ansvaret for rekrutteringen.

Da Rodgers ble ansatt sommeren 2012, satte klubbens amerikanske eiere, Fenway Sports Group (FSP), opp en såkalt «overgangskomité».

En del spekulasjon har oppstått rund denne gruppen, men vi vet at den består av Ian Ayre, daglig leder, som er involvert i å forhandle lønninger og overgangssummer; Dave Fallows, sjef for rekruttering; Michael Edwards, prestasjonsanalytiker; og Rodgers selv.

I tillegg har klubben innflytelsesrike skikkelser som Mike Gordon, en direktør som også sitter i styret til FSG, og Barry Hunter, sjefsspeideren.

Dette er den salige suppen som bør holdes ansvarlig for feiltrinnene. Men hvordan vet vi hvem som tar avgjørelsene? Hvor mange spillere ble faktisk ønsket av Rodgers?

Stjernene som slapp unna

Én ting vi kjenner til er navnene Rodgers ønsket seg – og som han ikke fikk. Vi kan begynne med Diego Costa, som Liverpool ønsket sommeren 2013, før spissen for alvor slo gjennom i Atlético Madrid.

Videre har vi Willian, som dro til Chelsea; Alexis Sánchez, som valgte Arsenal; Henrikh Mkhitaryan, som stakk til Borussia Dortmund; og Yevhen Konoplyanka, som nå er i Sevilla.

Ser man på arbeidsoppgavene til komiteen, sitter det personer der med ansvar for å forhandle kontrakter og overgangssummer. Likevel har så mange stjerner sluppet gjennom nettet.

La oss heller ikke være i tvil om hvor skrekkelig Liverpools vurderinger har vært.

Siden Rodgers kom i 2012 har klubben brukt nesten 300 millioner pund på spillere, og selv om det er langt mer enn nettosummen – de har tross alt solgt Suárez og Raheem Sterling – forandret ikke dét hvor lite valuta Liverpool har fått for pengene.

Disse har blant andre blitt henter under Rodgers:

Iago Aspas, Luis Alberto, Tiago Ilori, Aly Cissokho, Fabio Borini, Adam Lallana, Dejan Lovren, Lazar Marković, Rickie Lambert, Mario Balotelli, Divock Origi, Roberto Firmino.

Hva med kuppene? Tja. Nevner man Sturridge, Coutinho og Emre Can, har man tatt med det meste.

Avhengig av andre

Det finnes lite tvil om at noen av disse floppene var ønsket av Rodgers. Spørsmålet er hvor mange.

Treneren har selv referert til at det skjer mye bak sceneteppet som publikum ikke ser, og det som er helt sikkert er at han ikke styrer hele forestillingen selv.

For Rodgers utgjør rekrutteringen kun en del av jobben. Han er ansvarlig for laget, taktikken og må jobbe med analyser av motstanderne.

Det finnes veldig få eksempler på trenere i moderne fotball som deltar i alle faser av klubben: Selv Sir Alex Ferguson lærte kunsten å delegere ansvar mot slutten av sin tid på Old Trafford.

Dermed blir det logisk at Rodgers er avhengig av flinke folk rundt seg. Dagens trenere kan ikke fly til Colombia annenhver uke for å speide spillere selv.

I stedet må andre studere statistikker, vurdere videoer og snakke med agenter. Her har vi komiteen. Det er de som har forhandlet frem prisen for Firmino på nesten 30 millioner pund. Det er de som deler ut de lukrative kontraktene.

Slik systemet fungerer virket det unngåelig at ikke flere av disse komitémedlemmene har hatt stor innflytelse bak kjøpene siden 2012.

Likevel blir ingen holdt ansvarlig. Og alt man ser på utsiden er et lag som sliter på banen.

Feilene til Rodgers

Selvsagt har Rodgers gjort feil selv. Han bruker mye merkelig terminologi, retter for ofte fokuset mot seg selv etter seiere, og har en egen evne til å forsnakke seg når han forklarer sine metoder eller forsvarer sitt arbeid. Gerrard beskylder ham for å være overmodig både i taktikk og tale.

Selve spillestilen har blitt forandret. Da Rodgers kom til klubben snakket han ofte om ballbesittelse, men stilen ble mer direkte når han fant ut at filosofien måtte bygges rundt Suárez og Sturridge.

Når stjernespissene ble borte, hadde Rodgers ingen forsvarsmur å støtte seg på. Denne sesongen har Bentekes ankomst gjort laget enda mer direkte.

Faktisk har Liverpool mindre ballbesittelse enn på lenge. Hvor ble det av den praktfulle filosofien?

Samtidig er det umulig å glemme hva Rodgers oppnådde i 2013/14, når han faktisk hadde gode spillere. Det husker han også godt selv. «Jeg ønsker ikke å virke arrogant, men jeg mener jeg har vist i min første del av trenerkarrieren at jeg kan kjempe i toppen av ligaen med en talentfull tropp», sa han for rundt en uke siden.

«Jeg vet hvordan man behandler gode spillere. Gir du meg utstyret, så gjør jeg arbeidet».

Velkjente problemer

Fremover blir det spennende å se hvem som klarer seg best: Liverpool eller Rodgers. Skulle Rodgers ta over en ny klubb med suksess, styrkes argumentet om at han ble felt av sin egen komité. Skulle det motsatte skje, og erstatteren i Liverpool gjør det bra, kan en hevde at feilen lå på trenerens side.

Men hvem enn som kommer inn Anfields porter vil måtte jobbe med den samme strukturen. Speiderne og analytikerne forblir de samme.

I tillegg ligger Liverpool fortsatt på femteplass i ligaen med hensyn til lønninger og inntekter, ifølge tall fra 2013/14.

Som flere har skrevet det siste døgnet, eksisterer det et sprik mellom Liverpools forventninger og hva som faktisk er realistisk; et resultat av klubbens blytunge historikk.

Én ting virker sikkert: Hvem enn som tar over roret vil gjøre lurt i å krever større makt over spillerkjøpene. Mye tyder på at det finnes flere i klubben enn Rodgers som har begått feil de siste årene.