Adriano Leite Ribeiro startet sin karriere som tenåring i den brasilianske klubben Flamengo.
Kraftspissen, som vokste opp under fattige kår i Rio de Janeiro, presenterte raskt sitt fryktede venstrebein på sørøstkysten av Brasil.
Og etter å ha blitt plukket opp av Internazionale i 2001, vokste han seg stadig større i Serie A.
Først på utlån i Fiorentina, så ble han kjøpt av Parma, før Inter hentet ham tilbake igjen i 2004.
– Forferdelig synd
Adriano scoret 23 mål på 37 kamper for Parma, og forventningene var skyhøye da kraftspissen fortsatte scoringsformen i Inter.
Han svarte med å banke inn 40 mål i alle konkurranser for Inter i 2004-2005, som i dag er stående som hans aller beste sesong.
Brasilianeren var bare 23 år gammel.
– Han kunne blitt veldig god, fordi han var så målfarlig. Så det er forferdelig synd at en sånn mann forsvinner. Han kunne blitt så god som Ronaldo – den første, sier forfatter og Brasil-entusiast Jon Michelet.
Det var kanskje praktsesongen som var starten på nedturen for Adriano. Inter-ledelsen belønnet ham med en luksuskontrakt, som strakk seg helt til 2010.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Den første sesongen med superlønn vitnet imidlertid ikke om en dalende form: Han var involvert i hele 47 kamper, scoret 18 mål og var én av årsakene til at Brasil var enorme favoritter før VM i Tyskland i 2006.
Og de valset gjennom gruppespillet, slo Ghana 3-0 i åttedelsfinalen, men i kvartfinalen sa det stopp mot Frankrike.
VM var over – Adriano hadde «bare» scoret to mål.
– Det startet kanskje allerede i 2006. Brasil hadde et enda bedre angrep enn i 2002. Adriano, Ronaldinho, Kaká og Ronaldo – spillere folk hadde veldig stor tro på. Det gikk jo elendig, og Adriano var ikke den beste av dem. Så ballet det på seg siden, og det gikk jo i en spiral nedover, sier forfatter og journalist Marius Lien.
Lien er svoren Brasil-tilhenger og ga ut boken «120 år med driblinger: Brasil fra 1894-2014» i vår.
Sportslig nedtur
Det tok ikke lang tid før Adrianos utfordringer kom til syne. Festbilder av brasilianeren dukket stadig opp i tabloidene, og trenere måtte forklare hvorfor stjernespissen ikke kom på treningene.
Allerede i september 2006 gikk lagkamerat Sinisa Mihajlovic ut i mediene og ba Adriano «gå ned i vekt umiddelbart». Mihajlovic hadde selv kjempet mot vekten tidligere i karrieren, og han advarte Adriano om å ta for lett på toppidrettslivet.
For resultatene uteble.
Adriano, som da dannet supertrio med Hernan Crespo og Zlatan Ibrahimovic, så ut til å ha mistet målteften. Senere på VM-høsten ble han vraket av landslagssjef Dunga, som ba Adriano «endre holdningene».
Det skjedde imidlertid ikke. Inter-sjef Roberto Mancini vraket Adriano hyppigere og hyppigere gjennom vinteren. Da sesongen var over, sto brasilianeren med 6 mål på 30 kamper.
Senere har han forklart hva som var årsaken til den plutselige formsvikten.
Tapet av faren, som gikk bort i 2004, ledet ham inn i alkoholproblemer.
– Jeg falt inn i en depresjon som jeg bare klarte å håndtere med alkohol. Jeg var bare glad da jeg drakk, og jeg stoppet aldri. Jeg dro ut hver kveld og drakk det som var foran meg: Vin, whiskey, øl. Mye øl, sa Adriano i et intervju med magasinet R7 i 2009, ifølge Sky Sports.
Brasilianeren hadde altså prøvd å skjule alkoholproblemene fra offentligheten i flere sesonger. Men selv om brasilianeren sto frem med problemene, var det ikke nok til å løse dem.
Etter å ha blitt lånt ut til Sao Paulo, spilte Adriano sin siste kamp for Inter i 2010. Brasilianeren vendte tilbake til hjemlandet og ungdomsklubben Flamengo.
– Jeg tror fysikken har mye å si. Han har en type kropp som gjorde at han la lett på seg. Og det er jo mange av de brasilianske spillerne som har vært glade i å feste opp gjennom tiden. Adriano er definitivt en av dem, sier Lien.
– Litt for glad i luksuslivet
Adriano er ikke den eneste fra VM-vertsnasjonen som fikk et plutselig karrierefall.
Ronaldinho, som ble kåret til verdens beste fotballspiller to år på rad (2004-2005), er en annen. Lynvingen herjet lenge i Barcelona, men brasilianeren mistet sakte, men sikkert litt av det ekstraordinære tempoet.
Og bildene forteller noe av historien. Ronaldinho gikk opp og ned i vekt, og selv om han avsluttet sterkt i Milan, kom han aldri tilbake til nivået han holdt under storhetstiden i Barcelona.
I 2010, 30 år gammel, vendte han nesen hjem til Brasil.
– Det er vel noen spillere som blir for glade i livet utenfor fotballen. Jeg har en følelse at han var litt for glad i piker, vin og sang – og luksuslivet. Han var et naturtalent, men han fikk problemer med å konsentrere seg om det han var aller, aller best på, sier forfatter Michelet.
Lien er enig.
– Han likte det gode liv. Og han ble oppdaget ekstremt tidlig. Han har alltid hatt oppbevartere rundt seg, og han har vært omgitt av ja-mennesker. Når han så møter litt motgang, har han ikke apparatet til å takle det, sier Lien.
– Trente minst fordi han var best
Også Ronaldo (38), av mange ansett som tidenes beste spiss, fikk problemer med vekten utover i karrieren.
Et utrolig scoringssnitt i PSV Eindhoven, Barcelona og Internazionale førte ham etter hvert til Real Madrid, hvor han spilte fem sesonger. Italiensk presse hadde gitt ham kallenavnet «Il fenomeno» (fenomenet), men i den spanske hovedstaden ble han kalt «El Gordo» (den fete).
Artikkelen fortsetter under bildet.
En urettferdig merkelapp, vil mange hevde. For selv om Ronaldo ble satt tilbake av tre alvorlige kneskader, og selv om han kjempet mot vekten utover i karrieren, sluttet han aldri å score mål.
Men kunne han vært enda bedre?
– Det er naturlig at det går litt opp og ned i løpet av en så lang karriere. Men han var veldig tykk i den siste sesongen i Corinthias, sier Lien, og legger til:
– I det brasilianske kjøkkenet er usunne ting som smeltet ost, stekt kylling, biff og bacon lett tilgjengelig. Det tror jeg nok Ronaldo har vært glad i, sier Lien.
Tidligere Inter-lagkamerat Christian Vieri har avslørt at han stadig var på fylleturer med Ronaldo og Adriano.
De kunne holde det gående til fem-seks-tiden på morgenen, for så å sove et par timer før treningen. Og slik fortsatte det.
– Det verste er at neste dag, rett før midnatt, sto Ronaldo ved døren min og overtalte meg til å bli med en natt på byen igjen, sa Vieri i talkshowet Chiambretti Night i 2009.
Her fortalte han også hvor glad Ronaldo var i boller og cappuccino.
– Ronaldo var blant de som trente minst, fordi han var den beste spilleren i verden, sa Vieri.
- Slanket seg på TV: Ronaldo gikk ned 17 kilo
Etter et kort opphold i AC Milan, skulle også Ronaldo vende tilbake til hjemlandet. Tidenes målscorer i VM avsluttet karrieren i Corinthians, hvor han scoret 18 mål på 31 kamper fra 2009-2011.
Men i 2011 var det hele altså over. Ronaldo hadde varslet karriereslutten noen måneder i forveien, og brasilianeren forklarte at kroppen hans oppfordret ham til å slutte med fotball.
Da Ronaldo kom til Milan i 2007, slo klubblegene fast at han hadde hypotyreose, som skyldes lavt stoffskifte. Legene ga ham medisinsk behandling som skulle hjelpe ham å stabilisere vekten, men brasilianeren fortsatte å slite med å holde toppformen.
Optimistisk Adriano
Ronaldinho og Adriano er fortsatt aktive i Brasil. Førstnevnte har imponert siden overgangen til Atlético Mineiro i 2012, og hans siste landskamp kom så sent som i april 2013.
Adriano har derimot slitt de siste sesongene. Oppholdet i Corinthians ble en fiasko mye på grunn av en akillesskade, og han hadde også et mislykket forsøk på å kapre en plass i Flamengo i 2012.
Etter å ha vært klubbløs i over et år, klarte han å overbevise Atletico Paranaense om en prestasjonskontrakt i januar i 2014.
I april – tre måneder senere – var det imidlertid slutt. Adriano ble frigitt av klubben da brasilianeren lot være å møte opp på trening to dager på rad, ifølge lokale medier.
Klubben og Adriano selv sier at de var enige om å terminere kontrakten. 32-åringen håpet så sent som i april på en plass i VM-troppen.
Den profilerte italienske sportsjournalisten Gianluca Dimarzio intervjuet ham 13. april.
– Jeg er endelig i form og med god helse, nesten som i gamle dager, sa Adriano til Sky Sports-journalisten.
– Nesten?
– Du vil ikke tro det, men jeg er bare én kilo over idealvekten, og jeg er veldig fornøyd med tanke på den lange skadeperioden med to akillesoperasjoner, sa Adriano.
Han avfeide samtidig påstandene om at det var festing som endte oppholdet i Paranaense. Adriano mener alt blir overdrevet på grunn av hans turbulente fortid.
Tvert imot, hevder 32-åringen, er karrieren på vei oppover igjen.
– Hvis jeg fortalte deg at min agent har fått utallige tilbud fra MLS (Major League Soccer i USA), den arabiske verden, Tyrkia og Europa, ville du ikke trodd meg. Men det er tilfelle. Men jeg har bestemt meg for å ta en tenkepause før jeg begynner et nytt eventyr. Det eneste som er sikkert, er at jeg vil fortsette å spille, sier Adriano.
Og siden han snakker om et eventyr, tør vi å nevne at neste VM-sjanse kommer i Russland i 2018.
Da er Adriano 36 år.