Lørdag starter Premier League 2015/2016! Du kan følge kampene her. Mens vi venter, her er fotballskribent Thore Haugstads store analyse av årets sesong!

1. Chelsea

I fjor var Chelsea klare favoritter etter en av de beste sommerne på overgangsmarkedet i nyere tid. Denne gangen har kun andrekeeper Asmir Begović og leiesoldat Radamel Falcao blitt rekruttert, noe som gjør lagets beste lagoppstilling uforandret.

Dermed brytes den gylne regelen om at selv regjerende mestre bør fornyes. José Mourinho kan umulig være fornøyd med handelen så langt.

Det finnes flere andre grunner til å være bekymret. Mourinho har aldri har vunnet ligatittelen i sin tredje sesong i en klubb, forsvarsleddet teller kun fem mann, og Diego Costas muskelskader ser ut til å fortsette.

Til syvende og sist er det lagets erfaring, taktiske fleksibilitet og vinnermentalitet som sikrer favorittstempelet. Men marginen er knapp.

• Les også Haugstads store Chelsea-analyse: Kan Mourinho begrave sitt største spøkelse?

2. Arsenal

Man skal gå langt tilbake i tid for å finne en mer lovende periode for Arsenal. To strake FA-cuper har kvalt pratet om trofétørke, og Arsène Wenger har kvittet seg med Mourinho-spøkelset med en fin seier i Community Shield.

Som alltid rår Wenger over et lag fullt av fart og teknikk, men de defensive bærebjelkene er nå sterkere enn på lenge. Spesielt gavepakken fra Roman Abramovitsj, Petr Čech, kan tilføre den mentaliteten og erfaringen Arsenal før har manglet.

Nå er også Theo Walcott med fra starten. Alexis Sánchez bør være i humør etter å ha vunnet Copa América med Chile, Mesut Özil har alle forutsetninger til å levere sin beste sesong i Arsenal-trøyen, og Olivier Giroud er omringet av skeptikere som skal stilnes. I tillegg har Francis Coquelin etablert seg som en stabilisator på midtbanen.

En av få bekymringer er hva Wenger gjør om ballvinneren blir skadet.

Det som taler mot Arsenal er Wengers 10 strake sesonger uten en skikkelig tittelkamp. På sine fem år i England har Mourinho aldri havnet under franskmannen på tabellen. Dét blir utslagsgivende i dette tipset.

• Les også Haugstads store Arsenal-analyse: Vil svak ryggrad felle Arsenal igjen?

3. Manchester United

Realistisk sett er dette sesongen hvor Louis van Gaals menn skal kjempe om tittelen. Overgangsåret fra David Moyes er omme, og store summer har blitt lagt ut. Det virker logisk at ambisjonsnivået skal heves.

Kontrasten er sterk med hensyn til rivalene. Verken Arsenal, Chelsea eller Manchester City har rekruttert like flittig som Uniteds visepresident Ed Woodward. Kjøpene har vært kloke: Både Bastian Schweinsteiger, Morgan Schneiderlin, Memphis Depay og Matteo Darmian forsterker stallen betraktelig.

Til tross for dette har van Gaal maktet å si at dette «ikke er hans lag»; nederlenderen ønsker flere store kjøp, og har klaget på manglende kreativitet i banens siste tredjedel.

Mye kan fortsatt skje før overgangsvinduet stenger, og kjenner vi Woodward rett blir det ikke stille. Ángel Di María har dratt til Paris Saint-Germain, og en mulig partner til Wayne Rooney – stallens eneste profilerte spiss utenom Javier Hernández – kan være aktuell. Per dags dato mangler det nok litt for at United skal ta tilbake tronen.

• Les også Haugstads store United-analyse: Er egentlig Rooney god nok som spiss for United?

4. Manchester City

En skulle tro en betydelig fornyelse sto for tur etter en sesong hvor Manchester City aldri var i nærheten av å kjempe om en eneste tittel.

De eneste profilerte nykommerne så langt er imidlertid Raheem Sterling og Fabian Delph, som begge ble hentet delvis for oppfylle kvoten for åtte såkalte «home grown»-spillere i 25-mannstroppen. Kun Sterling styrker førsteleveren. Det samme vil også gjelde Kevin De Bruyne, om belgieren hentes fra Wolfsburg, som har blitt rapportert.

Likevel hadde en forventet flere nye fjes i en stall som i fjor var ligaens eldste. Midtstopperne er enten gamle eller ustabile, nesten samtlige midtbanespillere er mellom 28 og 32. Selv Citys begavede gjeng kan ikke fortsette for alltid.

Det positive er at kvaliteten fortsatt er høy, spesielt offensivt, og alt er mulig så lenge David Silva og Sergio Agüero holder seg skadefrie. Dette blir nøkkelen i det som fort kan bli Manuel Pellegrinis siste sesong i klubben.

• Les også Haugstads store City-analyse: Er han grunnen til at Citys milliardprosjekt står på stedet hvil?

5. Liverpool

Brendan Rodgers beholdt så vidt jobben etter en katastrofal sesong, men lite skal til før nord-iren igjen settes under press. Åpningskampen mot Stoke kan bli en brukbar indikasjon på hvor mye laget har blitt styrket over sommeren, da samme kamp ble tapt 6-1 så sent som i mai.

Spennende aktører som Roberto Firmino og Christian Benteke gir fornyet optimisme, og selv om Sterling har forlatt klubben, har Rodgers et hav av tekniske midtbanespillere. Spesielt Coutinho forventes å briljere. Stødige James Milner bør bli en viktig tilvekst sentralt på midtbanen, mens Jordan Henderson kan få en stor sesong som arvtaker av kapteinsbindet.

Den vanvittige resultatrekken etter jul forrige sesong beviste noe av Liverpools potensial under Rodgers. Nå blir utfordringen å prestere jevnere, og å holde trykket oppe helt frem til mai.

• Les også Haugstads store Liveprool-analyse: Hvem blir nestemann som ønsker seg bort fra Liverpool?

6. Tottenham

Tottehams aktivitet på overgangsmarkedet har vært forholdsvis lav helt siden styreformann Daniel Levy brukte Gareth Bale-pengene på en mislykket handletur sommeren 2013. I fjor ble Mauricio Pochettino bedt om å utnytte det han hadde. En lignende beskjed gjelder i år.

Fire midtbanespillere har forlatt White Hart Lane – Paulinho, Étienne Capoue, Benjamin Stambouli, Lewis Holtby – mens midtstopperne Younès Kaboul og Vlad Chiriches også er solgt. Den styrkede lagdelen er nettopp forsvaret, hvor Toby Alderweireld, Kevin Wimmer og Kieran Tripper har blitt rekruttert. Når en husker at Tottenham slapp inn 53 ligamål forrige sesong – kun fire lag var verre – skjønner man hvorfor.

Likevel virker ikke dette tilstrekkelig til å bryte inn i topp fire, selv med Harry Kane i spissen.

7. Swansea City

Garry Monk førte Swansea til deres beste plassering og poengtotal i Premier League noensinne, i sin første fulle sesong som trener. Dette ble oppnådd gjennom å blande klubbens tradisjonelle finspill med en mer solid lagstruktur og større fleksibilitet. Nå blir oppgaven å gjenta bedriften.

Kravet er stort, men waliserne har – som vanlig – handlet lurt. Spesielt gratissigneringen André Ayew var et kupp. Ingen profiler har forlatt klubben, noe som gjør at Monk har en av ligaens mest spennende midtbaner.

Det største spørsmålstegnet settes ved hvorvidt Bafétimbi Gomis kan bli en langsiktig erstatter til Wilfried Bony.

Uansett er forutsetningene gode for å sikre en ny flott plassering på øvre halvdel.

8. Everton

Akkurat da Roberto Martínez skulle bygge på femteplassen fra 2013/14, falt Everton sammen og havnet på en skuffende 11. plass. Prestasjonene var dårlige også i cupene. En topp fire-plassering virker urealistisk denne gangen, men målet må være å knive med Tottenham like nedenfor. Fraværet av slitsomme kamper i Europaligaen bør hjelpe.

Rekrutteringen har vært beskjeden, men talentfulle Gerard Deulofeu har skrevet under en permanent avtale etter lånet i 2013/14, og blir en av ligaens mest spennende spillere. Både Ross Barkley og Romelu Lukaku må bidra med mer fremover, mens Martínez vil håpe at det ettertraktede stoppertalentet John Stones blir værende.

9. Stoke City

Etter årene med solid forsvarsspill og direkte fotball under Tony Pulis, er Stoke i ferd med å forvandles til Englands lille Barcelona. De to siste årene har Mark Hughes – som spilte for Barça på 1980-tallet – kjøpt både Marc Muniesa og Bojan Krkić fra katalanerne, og denne sommeren har Moha og Ibrahim Afellay blitt hentet fra samme klubb.

Dét understreker den mer tekniske stilen Hughes har innført. Spesielt Bojan var strålende før han ble skadet i januar, og Stoke har nå sikret to strake niendeplasser.

Denne sesongen vil imidlertid Begović og Steven N’Zonzi savnes, selv om navn som Glen Johnson, Marco van Ginkel (på lån) og tidligere Real Madrid-spiller Joselu har kommet inn portene.

Alt i alt bør Stoke havne rundt midten nok en gang. Kanskje kan et lite cupeventyr gjøre sesongen minneverdig.

10. Southampton

Ronald Koeman overrasket mange ved å styre Southampton til syvendeplass til tross for tapet av en rekke nøkkelspillere i fjor.

Denne sommeren har nye profiler stukket av: Schneiderlin er i United, Nathaniel Clyne har dratt til Liverpool og Alderweireld, som var på lån fra Atlético Madrid, har blitt kjøpt av Tottenham.

Likevel har laget fra sørkysten hentet spillere som gjør at de bør holde seg på øvre halvdel. Den defensive midtbanespilleren Jordy Clasie er en tidligere Koeman-soldat fra Feyenoord, Cédric Soares skal erstatte Clyne på høyrebacken, og Juamni gir bredde i angrepet.

Om disse unge spillerne lykkes like godt som Southamptons tidligere rekrutter, finnes det lite å bekymre seg for, selv om Europaligaen kan ha en forstyrrende effekt.

11. Crystal Palace

For en klubb som var nær kollaps for fem år siden, har de to siste sesongene vært et eventyr. Da Pulis, redningsmannen fra 2013/14, ga seg like før sesongstart i fjor fryktet man riktignok det verste, men halvveis i sesongen kom Alan Pardew til unnsetning og løftet laget fra bunnstriden til 10. plass.

En lignende plassering må nå være målet, med langtidsplaner om å etablere seg slik veldrevne klubber som Southampton, Stoke og Swansea har gjort.

Nøkkelspillerne har blitt på Selhurst Park, mens kjøpet av Yohan Cabaye – en midtbanespiller som strengt tatt hører hjemme i en mesterligaklubb – har vært blant sommerens store overraskelser på overgangsmarkedet.

Å beholde plassen, og dermed håve inn verdifulle TV-penger, vil være en suksess. Stallen bør være sterk nok til det.

12. Newcastle

Mike Ashley har lenge drevet Newcastle som en butikk hvor profitt er viktigere enn resultater, men etter en grusom sesong hvor laget kjempet mot nedrykk i siste serierunde har selv eieren blir skremt nok til å investere i spillere.

Nye fjes som Georginio Wijnaldum (midtbane), Aleksandar Mitrović (spiss) og Chancel Mbemba (forsvar) har til sammen kostet nærmere 35 millioner kroner. Og med en ny manager (Steve McClaren), en av Europas mest spennende unge trenere som assistent (Ian Cathro) og et nytt styre, representerer denne sommeren en ny start på Tyneside.

Hvorvidt dette regimet faktisk vil fungere er en annen sak, og Newcastle er blant de vanskeligste klubbene å lese denne sesongen. En posisjon mellom 10.- og 15. plass virker rimelig.

13. West Bromwich Albion

En mer forutsigbar kar er Pulis. Mannen som aldri har rykket ned som trener førte West Bromwich til trygg plass forrige sesong med sitt budskap om solid lagstruktur og direkte spill. Det var denne formelen som etablerte Stoke i Premier League og reddet Palace i 2014. Dermed skal det mye til for at WBA havner under streken.

Samtidig har Pulis sine begrensninger som taktiker. WBA blir neppe et nytt Southampton eller Swansea som tar ligaen med storm. Glem eksotiske rekrutter: Så langt har James Chester, Rickie Lambert, James McClean og Georgios Samaras skrevet under for klubben.

Det byr derfor på få kontroverser å tippe WBA på nedre halvdel, med grei distanse til de tre nederste.

14. West Ham

Dette er sesongen hvor West Ham har langt mer å tape enn å vinne. Neste år flytter «The Hammers» inn på OL-stadion som ble bygget til sommeren 2012, et trekk som vil øke tilskuerkapasiteten og kan bidra til å jekke klubben opp på høyde med større byrivaler.

Et eventuelt nedrykk vil derfor være katastrofalt. Dette burde ikke skje med troppen West Ham har, men avgangen til rutinerte Sam Allardyce og introduksjonen til Slaven Bilić gjør sesongen mer usikker. Eksentriske Bilić, en tidligere West Ham-stopper, har tidligere blitt anklaget for å ha mer substans som showmann enn som trener. Med innkjøp som Dimitri Payet, Angelo Ogbonna og Pedro Obiang har kroaten en fair sjanse til å motbevise dette.

15. Aston Villa

Klarer de seg igjen? Spørsmålet har vært det samme på Villa Park i flere år. De siste fire sesongene har laget blitt nummer 16, 15, 15 og 17.

De scoret så vidt mål under Paul Lambert forrige sesong, før Tim Sherwood blåste liv i klubben. Dette medbrakte optimisme samt en FA-cupfinale i mai, men over sommeren har de fleste nyheter vært negative. Delph er i City, Benteke har dratt til Liverpool. Og som om ikke dét reduserte de offensive alternativene nok, er også Andreas Weimann og Darren Bent borte.

Kompensasjon har kommet i form av flere kjøp fra Ligue 1 – Jordan Ayew, Jordan Amavi, Jordan Veretout, Idrissa Gueye – men troppens kvalitet overbeviser ikke helt. Målet blir å forsvare plassen.

16. Bournemouth

Siden en 31-årig Eddie Howe tok over Bournemouth som trener i januar 2009, har klubben gått fra å ligge under nedrykksstreken i League Two til å nå Premier League. Underveis har Howe hatt et opphold i Burnley, men mye av æren tilhører likevel engelskmannen, som nå seiler opp som landets største trenertalent. Støtten fra klubbens russiske eier, Maxim Demin, har ikke skadet.

Bournemouth vant Championship i mai, og 98 ligamål på 46 kamper gjenspeiler et offensivt og underholdende lag. Erfarne skikkelser som Sylvain Distin og Artur Boruc har blitt hentet, mens de store pengene har blitt brukt på sidebacken Tyrone Mings og kantspilleren Max Gradel. Blant nykommerne finner vi også Joshua King og Christian Atsu.

Det er åpenbart at klubben er outsidere til å klare seg, men entusiasmen rundt prosjektet og talentet til Howe er grunner til at Bournemouth kan overleve.

17. Sunderland

De siste tre sesongene har Sunderland vært involvert i dramatiske nedrykkskamper, hvor de så vidt har berget plassen. Håpet denne sesongen er at kontrakten skal fornyes etter litt mindre neglebiting, takket være erfaringen til 67-årige Dick Advocaat og et knippe nye spillere.

Sebastián Coates og Kaboul er ment å bolstre forsvaret, og på midtbanen har Yann M’Vila blitt leid inn fra Rubin Kazan. Jeremain Lens, som Advocaat kjenner fra PSV Eindhoven, skal tilføre fart og kreativitet lenger fremme.

Det meste tyder imidlertid på en ny sesong i bunnsjiktet, med mindre Advocaat skulle utføre mirakler.

18. Watford

Watfords skjebne er ikke enkel å forutsi. Laget som kom på andreplass i Championship eies av den italienske Pozzo-familien, som også styrer Udinese i hjemlandet og Granada i Spania. Dette betyr et stort nettverk av tilgjengelige spillere samt begrenset med tålmodighet overfor trenere.

Slaviša Jokanović, mannen som ledet Watford til opprykk, har allerede blitt sparket grunnet uenigheter i kontraktsforhandlingene, og har blitt erstattet av Quique Sánchez Flores, som tidligere har ledet Valencia, Benfica og Atlético Madrid. Jokanović var allerede den fjerde manageren for sesongen da han ble ansatt i november i fjor.

I motsetning til Burnley og Norwich har Watford hentet en rekke spillere fra utenlandske ligaer. Dét skaper en kabal av usikre kort, og det største spørsmålet blir om en såpass ny gjeng kan sveises sammen til et solid mannskap på så kort tid, med en trener som selv aldri har jobbet i England.

19. Norwich City

Kanarifuglene returnerte til Premier League på første forsøk takket være ansettelsen av den 34-årige skotten Alex Neil halvveis i sesongen. Neil førte laget til tredjeplass, som ga billett til playoff-rundene hvor de slo Aitor Karankas Middlesbrough i finalen.

Neil innrømmet etterpå at stallen ville trenge forsterkninger, men rekrutteringen så langt gjør det ikke spesielt fristende å tippe Norwich over streken. De har kjøpt Robbie Brady fra Hull, Youssouf Mulumbu og Graham Dorrans fra WBA, og hentet Andre Wisdom på lån fra Liverpool. Samtidig har klubben mange av de samme spillerne som rykket ned i 2014.

Dermed blir X-faktoren Neil selv, som ikke har opplevd annet enn suksess i sin korte trenerkarriere, men som samtidig er uerfaren på dette nivået.

20. Leicester City

Til tross for det utrolige comebacket forrige sesong ble Nigel Pearson sparket over sommeren, en avgjørelse som må ha vært knyttet til en viss episode i Thailand som involverte trenerens sønn og en skandaløs video. Inn kom Claudio Ranieri, den elegante italieneren med den fargerike CVen, som siste ble sett i England som Chelsea-sjef i 2004.

Ranieri kommer rett fra et opphold som landslagstrener for Hellas, som var så forglemmelig at fotballforbundets president beklagde overfor folket å ha hyret ham inn. Borte er Esteban Cambiasso, lagets beste spiller forrige sesong, men Robert Huth og Shinji Okazaki har blitt hentet for å sikre at kontrakten fornyes igjen.

Det å repetere bragden til Pearson blir dog neppe enkelt.