– Det føles veldig riktig å være tilbake nå. Jeg gleder meg skikkelig til å komme i gang med EM. Det er ikke så lenge siden det hadde vært uaktuelt, sier Solveig Gulbrandsen til NRK.no.

Vålerenga-spilleren er tilbake med flagg på brystet, neste tre år etter hun trodde hun ga seg med fotball for godt.

Rett inn i startoppstillingen

Gulbrandsen er blitt brukt stadig mer av landslagssjef Even Pellerud etter at hun bestemte seg for å gjøre landslagscomeback i fjor høst. Hun ser også ut til å få en sentral rolle for Norge under fotball-EM. Gulbrandsen har fått plass i startoppstillingen i åpningskampen mot Island.

• Se Norge - Island direkte på NRK1 og NRK.no, eller hør den på P1, direkte fra klokken 18.00!

De som har fulgt med på landslaget husker nok Gulbrandsen som en tydelig leder på midtbanen gjennom hele 2000-tallet, den som tilsynelatende alltid beholdt roen og kontrollen. I manges øyne; den beste vi hadde.

Selv er hun imidlertid litt usikker på om hun nå vil leve opp til minnet mange har av henne fra forrige landslagsperiode.

– Kan du fortsatt dominere landskamper på samme måte som før du la opp?

– Det vet jeg ikke helt. Selvtilliten er ikke like god som den var før akkurat nå, fordi det er veldig lenge siden jeg har spilt så viktige landslagskamper som de blir i EM. Derfor er det vanskelig å vite hvordan det vil gå, sier Gulbrandsen og smiler.

– Mindre ego nå

Hun er kanskje litt usikker på fotballformen, men den fysiske formen har aldri vært bedre. Testene denne sesongen viser at hun har bedre kondis enn noensinne.

– Utholdenheten er bra, men når man er blitt litt eldre er det gjerne en del andre ting som ikke er like bra, sier hun og ler.

Med sine 32 år er Gulbrandsen den nest eldste på landslaget, bare slått av en annen som har gjort comeback - den snart 33 år gamle Marit Fiane Christensen.

Oslo-kvinnen har ikke forandret seg mye på utsiden, men forteller at hun er en ganske annerledes fotballspiller enn hun var for noen år siden.

– Jeg er blitt mye mer lagspiller, og er ikke like ego som jeg var da jeg var yngre. Jeg var mer ujevnt før, også. Da kunne jeg spille en helt fantastisk kamp, og følge opp med en skikkelig dårlig en. Jeg tror jeg presterer på et litt jevnere nivå nå, sier Gulbrandsen.

Hun la opp fordi hun hadde «mistet gnisten». Fotball var rett og slett ikke så gøy lenger.

– Jeg syntes ikke jeg var så god på slutten, heller. Jeg spilte ikke i rollen jeg liker best, og kom inn i en tralt der fotball bare var hverdag, forklarer hun.

– Kan nå langt i EM

I comebacket har det vært viktig for henne å få spille på midtbanen. Hun liker å være ballfordeler, og sier hun må holde seg til det siden hun «bare har én finte».

Comebacket startet i det små for to sesonger siden. Da ble hun assistenttrener for Vålerenga, og skulle egentlig bare spille litt når det var behov. Det ble bare mer og mer spilling. Da tidligere landslagstrener Eli Landsem ringte og spurte om hun kunne bidra litt for Norge i EM-kvalifiseringen også, klarte hun ikke å si nei.

Plutselig var gleden over å spille kommet tilbake. Det samme er sulten etter nye triumfer - som en medalje i EM.

– Norge kan komme langt i dette mesterskapet, men vi er avhengige av å være veldig dyktige og sikkert ha litt flaks om vi skal gå hele veien. Men tar vi oss videre fra gruppespillet... da kan alt skje, sier hun.

Har dårlig samvittighet for sønnen

Gulbrandsen har vært med på å vinne både OL og ta sølv i EM tidligere. Europamesterskapet i Sverige blir hennes fjerde i karrieren.

For noen år siden, da hun følte seg mett på fotball og ville legge opp, tenkte hun «been there, done that» om mesterskapsspill. Nå er det nettopp EM som gir henne motivasjon.

– Det ble en utfordring for meg å komme i god nok form til å være i EM igjen. Det trigget meg, forklarer hun.

Likevel var ikke valget om å vende tilbake til fotballen bare enkelt. Gulbrandsen forteller at hun har dårlig samvittighet for familielivet som må ofres når man er kvinnelig fotballspiller på toppnivå i Norge.

– Det er for eksempel vondt hver gang jeg går fra sønnen og mannen min når de skal spise middag. Da må jeg på trening. I tillegg blir man ikke direkte rik av å drive på med dette. Men på mange måter er det også et veldig godt liv, så jeg klager ikke, fastslår hun.

Hvor lenge hun skal fortsette å spille, har hun ingen klar formening om ennå. Hun er imidlertid klar på at hun trives veldig godt som trener, og har tidligere uttalt at hun godt kan tenke seg å bli landslagstrener i fremtiden.