Argentinerne har problemer med å akseptere akkurat det, at de er forhenværende.
Men de er fremdeles i sjokk etter at de var suverene i den latin-amerikanske kvalifiseringen og befant seg i det ypperste favorittskikt foran Asia-VM i 2002 - for så å ryke ut i de innledende runder.
Batistuta har sluttet på landslaget.
Tapet mot England var ydmykende, men det var uavgjort mot Sverige den 12.juni som førte til at Argentina måtte reise hjem etter de innledende rundene.
Den nasjonale depresjonen kunne bare måle seg med nederlaget i Falklandskrigen 20 år tidligere, og det har ennå ikke gått opp for argentinerne at de kom på "delt" 17.plass i VM.
Bielsa fikk fortsette
En argentinsk landslagstrener uten suksess lever farlig. Men Marcelo Bielsa, som hadde ansvaret for VM-fiaskoen fikk fornyet tillit og er i ferd med å bygge opp et nytt lag frem mot Tyskland 2006.
Det er en tre-trinnsrakett der "morgendagens menn", spillerne under 20 utgjør det usikre ledd.
Men Argentina har en flott statistikk i U-20 VM de siste årene, og laget som i forrige måned ble sør-amerikanske U-20 mestere er fullt av talent og blandt favorittene i U-20 VM i De forente arabiske emirater i neste måned.
Utfordrerne spiller i den argentinske ligaen. Hjemme-landslaget, der troppen samlet hadde to landskamper før turneen, har nettopp avsluttet en turne i det nordlige Amerika , der de vant 3-0 over Honduras, 1-0 over Mexico og 1-0 over USA.
Ariel Ortega har jublet med landslaget.
Men i Amsterdam i morgen er det "førsteelveren" med innbyttere og reserver, selve bæreraketten som slipper til.
Det er veteranene Juan Sebastian Veron fra Manchester United og Ariel Ortega fra tyrkiske Fenerbache.
De øvrige kommer fra øverste hylle i den spanske og italienske serien.
25.6.1978
Kampen mot Nederland er spesiell ikke bare fordi det er den første "ordentlige" landskampen etter VM, den første på mange år uten Gabriel Batistuta og den første i Bielsa 2.
Men den bringer frem minner om den største dagen i argentinsk fotball, den 25.juni 1978.
Denne midtvintersdagen på den sørlige halvkule, da militærdiktaturet knuget nasjonen, spilte Argentina VM-finale på hjemmebane mot nettopp Nederland.
Det er gått et kvart århundre, men argentinske fotballfans får ennå gåsehud når de minnes Daniel Passarella som løftet pokalen mot himmelen eller tomålsscoreren Mario Kempes i seiersrus med blafrende skulderlangt hår og utstrakte triumferende armer.
Treningskamp, javel; vennskapsmatch - OK, men allikevel Nederland som motstander er noe helt spesielt for argentinerne.