For to år siden ble Ed Woodward uthengt som naiv og inkompetent.

I en fase da Manchester United strevde med å erstatte Sir Alex Ferguson og daglig leder David Gill, hadde Woodward og David Moyes brukt sommeren på å jakte storstjerner til en tropp som sårt trengte forsterkninger.

De hadde ønsket Cesc Fàbregas og Leighton Baines, flørtet med Cristiano Ronaldo og blitt linket til Robert Lewandowski. De fikk i stedet Marouane Fellaini til overpris.

Woodward forbedret seg neste år ved å hente Ángel Di María, Falcao, Marcos Rojo, Daley Blind, Ander Herrera og Luke Shaw; men summene var høye, og ingen kan i ettertid anses som røverkjøp.

Denne sommeren har han lært. United er så langt blant markedets vinnere, med rekrutteringen av Memphis Depay, Matteo Darmian, Bastian Schweinsteiger og Morgan Schneiderlin.

Spillerne er gode. Summene er fornuftige. Alt har blitt fullført kjapt og effektivt.

Woodward lovprises nå som en kultfigur blant fansen. Men de som følger fotballens kommersielle verden har aldri vært i tvil om 43-åringens verdi for klubben.

Lojal til Glazer-familien

Woodward, klubbens «executive vice-president» – en tittel som i praksis gjør ham til daglig leder – hadde nemlig utført mirakler lenge før han havnet i rampelyset.

Han studerte fysikk ved Bristol University før han gjorde karriere som regnskapsfører, og innen 1999 jobbet han med investeringer for JP Morgan. Han elsket sport som ung, og i 2005 involverte han seg som rådgiver for Glazer-familien under oppkjøpet av United.

Jobben han gjorde var tydeligvis god, for han ble ansatt i klubben av Glazer-familien med ansvar for finansiell planlegging. To år senere ble han forfremmet til sjef over avdelingene for media og kommersielle operasjoner.

Det ble startsignalet for en periode med vanvittig vekst.

Woodward ansatte umiddelbart en ny direktør – Richard Arnold, som også studerte ved Bristol University, og er like gammel som Woodward – og ansatte flere folk. Da han tok over besto den kommersielle avdelingen av to personer basert i Manchester.

Nå inneholder det omtrent 140 ansatte, spredd rundt på kontorer i Manchester, London og Hong Kong.

Verdifulle diamanter

De har ikke ligget på latsiden. Et av de viktigste grepene har vært å finne ut hva Uniteds merkevare er verdt.

Woodward har bestilt rapporter for å finne ut hvor mange fans klubben har på verdensbasis. En undersøkelse i 2007 satte tallet til 333 millioner. En ny rapport i 2012 sa 659 millioner.

Dette er musikk i ørene til potensielle partnere, og Woodward & Co har jobbet med å demonstrere hva partnerne vil få igjen for pengene. Denne sommeren vil for eksempel draktsponsoren byttes fra Nike til adidas, i en enorm avtale verdt 75 millioner pund per år i ti år.

Ifølge The Times beregner United at rundt 70% av supporterne vil begynne å foretrekke adidas på generell basis, som for eksempel når de skal kjøpe fotballsko.

Tenk hva det betyr for adidas. Tenk salgene det involverer.

Woodward har også delt sponsorrettighetene opp i ulike regioner. I stedet for å ha én dekksponsor, har United tre ulike selskaper, fordelt på India, Midtøsten og Thailand; Indonesia; og Taiwan og Russland.

Lite overlates til tilfeldighetene. Da United sikret seg Aon som hovedsponsor i 2009, skal prosessen ha involvert undersøkelser av 3 000 potensielle partnere i 47 land.

Selv er Woodward beskjeden. «Alt vi gjør er å selge diamanter», sa han til supporterbladet United We Stand i 2013. «Vi lager dem ikke selv. Diamantene har blitt laget av den 135-årige historien til selve klubben og spillerne».

Woodward = Cristiano

Tallene er imponerende. I 2005 tjente United 48.7 millioner pund på sponsoravtaler. I 2014 var det oppe i 189 millioner. Når tallene for sesongen 2014/15 publiseres senere i år, forventes de å passere 200 millioner.

De har også blitt fotballklubben med nest høyest inntekt i verden. Den årlige rapporten til Deloitte satte kun Real Madrid foran dem i sesongen 2013/14, en forbedring med to plasser fra 2012/13. Den noterte også at Uniteds kommersielle inntekter hadde vokst med 83 % de siste tre årene.

Det er en fremgang få storklubber kan matche.

Brand Finance publiserte nylig sin årlige rapport over de mest verdifulle merkevarene i fotball. Der hadde United overtatt Bayern Münchens plass på toppen av listen, med en verdi på rundt 790 millioner pund.

«Manchester Uniteds suksess har blitt regissert av Ed Woodward», kommenterte Brand Finances daglige leder, David Haigh.

«Han er en Cristiano Ronaldo i fotballens kommersielle verden».

Ilddåpen

Denne innsatsen forklarer en del av hvorfor Woodward ble gitt så stort ansvar sommeren 2013. Skoene han fylte var store. Gill hadde lenge vært en effektiv daglig leder; en erfaren og kløktig operatør som hadde dannet en superduo med Ferguson i flere år.

I årene før jobbskiftet hadde Woodward jobbet med Gill og fått innsikt i noe av prosessen bak kjøp og salg av spillere. Ifølge BBC begynte han i 2012 å bli med Gill på møter med aksjonærene for å lære mer om den sportslige biten.

Likevel lå hovedansvaret alltid på Gills skuldre, og Woodward hadde ingen erfaring med sport før han ankom United i 2005.

Med andre ord var han en lettvekter da han ble gjort ansvarlig for spillerkjøp sommeren 2013. Han hadde ingen intuisjon, et lite kontaktnettverk og begrenset med erfaring.

Slikt merkes i en komplisert verden bestående av egoistiske spillere, sleipe klubber og kyniske agenter.

Woodward ble på mange måter kastet til ulvene.

Nøkkelfiguren

Nå kan den perioden anses som en verdifull erfaring for Woodward. Han har åpenbart lært av egne feil. Mye tyder nå på at klubben har en daglig leder som behersker både den kommersielle og den sportslige delen av rollen.

Dette er lovende for United. For nå som UEFAs finansielle regler krever at klubber selv må tjene pengene før de kan bruke dem – i motsetning til å få dem av rike onkler – bestemmer kommersielle inntekter i stor grad hvor mye penger United har tilgjengelig på markedet. Og her er Woodward kongen.

Den strukturen han har bygget vil gi United enorme finansielle muskler i flere år fremover. Han er ikke bare blitt nøkkelen bak spillerne som hentes, men også mannen som gjør klubben i stand til å hente dem.

På nettet i det siste har humoristiske fans fremstilt ham som Supermann, og de har et poeng. Woodward er gull verdt.