Noen utenlandske profiler i sikte? Yngve Hallen savner typer som Alanzinho i den norske Eliteserien.
Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix– Vi har mistet sånne som Alanzinho. De spillerne som klubbene hadde til å krydre lagene har forsvunnet. Og det har gjort at anséelsen har falt litt. Og det må vi være obs på, sa president i NFF. Yngve Hallén, da forbundet la frem oversikten over økonomien i norsk fotball onsdag.
Utlendinger på rundens lag
Brasilianeren Alanzinho spilte i Stabæk fra 2005 til 2009 og herjet i Eliteserien da klubben ble seriemester i 2008. Året etter ble han solgt til tyrkiske Trabzonspor.
Et knippe journalister hadde møtt frem hos forbundet da presidenten informerte om stoda i klubbøkonomien.
De fikk høre at HamKam mister lisensen og at Vålerenga, kanskje ikke uventet, havner i rød sone. Det betyr at Oslo-klubben må lage en handlingsplan for å komme seg ut av uføret.
Men samtidig som klubbøkonomien totalt sett er i bedring, har norsk fotball samtidig mistet attraksjonene. Artistene er borte. Spillerne som kunne finne på det uventede har forlatt landet.
– Mellom 2000-2010 hadde vi disse profilene i Eliteserien. Det var disse spillerne som dominerte rundens- og årets lag i avisene. Nå har vi mange unge spillere som kommer på rundens lag, og det er jo også positivt, sier Yngve Hallén.
Lønningene har stupt
Finanskrisen på slutten av 2008 og begynnelsen av 2009 førte til at spillerlønningene stupte. Tidene for høye lønninger hadde vært gode. Toppåret var i 2006 da medieavtalen ble inngått.
TV-rettighetene for norsk fotball hadde blitt solgt for én milliard.
Det var en lønnsbonanza i norsk fotball. Ambisjonene til klubbene løp i takt med pengene. Utlendingene flommet over grensa med gode kontraktsbetingelser i sikte.
Så kom bråstoppen. Nå er det tæring etter næring som gjelder for klubblederne.
– Siden vi startet rapporteringen i 2010 har det stadig gått i riktig retning, og det gjør det også i år, selv om det kanskje har flatet ut noe. Det negative er at HamKam mister lisensen, og at Vålerenga faller ned i rød sone, sa fotballpresident Yngve Hallén under gjennomgangen.
Målt mot samme periode i fjor, har toppklubbene på herresiden et driftsmessig halvårsresultat som er 50 millioner kroner bedre.
Halvårstallene viser et underskudd på 25 millioner kroner, men samtidig et overskudd på 25 millioner kroner inkludert inntekter fra spillersalg og salg av driftsmidler.
